Tankevekkende om lekser?

Jeg mener man ikke skal ha lekser frivillig heller. Litt Lenger skoledag burde være en løsning. Igjen tenker jeg at man kunne utarbeide metoder for å følge med hjemme, uten lekser.

emm skrev:

Jeg mener man ikke skal ha lekser frivillig heller. Litt Lenger skoledag burde være en løsning. Igjen tenker jeg at man kunne utarbeide metoder for å følge med hjemme, uten lekser.

Hvordan?

Barna mine er 7 og 9, et fiks ferdig opplegg har jeg ikke. Hvertfall ikke knotete fra iPhone.

Her er også alle skolebøkene på skolen, bortsett fra når det en sjelden gang er lekser i dem (andreklassingen). Vi har liten nok kontroll på hva han lærer som det er. Jeg vurderer å ta ham ut av leksehjelpen, fordi vi da ikke får sett over hva han har gjort der.

Teofelia skrev:

Hvordan?

Jeg synes ukesluttprøvene gir meg minst like god oversikt over oppnådde læringsmål som å henge over dem når de ikke vil gjøre lekser. Unntaket er leselekser de første årene.

Jeg har full oversikt over hva Frøkna kan i engelsk, matte og norsk, fordi jeg hører henne lese, skrive, snakke engelsk og regne matte hver uke. Jeg aner ikke hva hun får med seg av religionsundervisningen, for der er det aldri lekser, og bøkene ligger på skolen. Vi får heller ikke noen løpende orientering fra skolen om hva de holder på med i faget fra uke til uke. Jeg kan selvsagt spørre henne (og det hender det jo at jeg gjør), men da får jeg jo bare vite hva hun får med seg, ikke hva hun skulle ha fått med seg.

Katta skrev:

Jeg synes ukesluttprøvene gir meg minst like god oversikt over oppnådde læringsmål som å henge over dem når de ikke vil gjøre lekser. Unntaket er leselekser de første årene.

Her er det bare gloseprøver hver uke. (Norsk og engelsk) Har dere prøver i alle fag hver uke?

Teofelia skrev:

Her er det bare gloseprøver hver uke. (Norsk og engelsk) Har dere prøver i alle fag hver uke?

Ukesprøven her er i alle fag unntatt gym.

Teofelia skrev:

Her er det bare gloseprøver hver uke. (Norsk og engelsk) Har dere prøver i alle fag hver uke?

Det er ikke prøveR i alle fag, men det er en oppsummerende prøve som gjelder ukeord og hva de har lært av sentrale læringsmål i andre fag. Veldig greit synes jeg. Den sendes hjem til gjennomsyn og underskrift, og så tar læreren det med elever som har misforstått noe. I tillegg til at det gir oss som foreldre mulighet til å følge opp.

Ok. Ja, det vil jo gi et brukbart bilde av kunnskapsnivået. Det vil derimot ikke gi noe bilde av arbeidsmetode, frustrasjonsnivå eller arbeidstempo, som jeg også synes det er et poeng å ha oversikt over.

Men jeg ser jo at jeg er opphengt i vår side av saken her. Frøkna trenger lekser for å kunne få den oppfølgingen hun trenger. Ergo er jeg glad for at hun har lekser. Hadde hun ikke hatt de utfordringene hun har, kunne hun sikkert klart seg greit med å bare jobbe med skolearbeid på skolen.

Det hører jo også med til vår historie at skolen ikke hadde plukket opp lese- og skrivevanskene hennes i de hele tatt, før jeg informerte dem om at det var et problem. Som jeg aldri ville plukket opp, om jeg bare skulle stolt på skolens vurdering.

Her har leksene vært en slags modning for vår umodne 10 åring.
Det har vært et skikkelig slit med krangling og nekting i timesvis og vi har hengt over og sittet sammen med han i timer for at han skulle klare å gjøre leksene.
Og vi fikk høre at det kom til å bli et sjokk i 5.klasse for alle fag ble mye mer krevende.

Men vår flinke gutt har blitt så selvstendig og flink i alle fag. Jeg vet at det er fordi vi har vært så nøye, gått igjennom oppgaver og passet på tidligere år så nå får han så mye skryt av lærerene og er spesiellt flink i engelsk. Det er gøy å se at vi har hatt sukess med dette og at han selv skjønner at det er lurt å være nøye med lekser for da blir det enkelt på ukesjekken som de har hver fredag, en samlet test i alle fag utenom gym.
De hadde prøve i gangetabellen med 200 oppgaver og han hadde kun 9 feil, for noen er det ikke noe bra men vi synes det var knallbra og han selv var også veldig stolt. 🙂

Jeg synes at nettopp leselekser er noe de bør ha hjemme de første årene, det er viktig at det blir mye og god oppfølging. Men det er en god del av leksene jeg ikke helt ser poenget med. Hvorfor er det hjemme de skal sitte med eviglange oppgavehefter? Hvorfor er det hjemme de skal søke på nettet og finne informasjon om et emne? Skrive lange fortellinger ? Tegne?

Nå er skolen bygget opp ut fra en oppfatning av at lekser er noe som skal være der uten at det virker som det er noen vurdering av hva som faktisk må være lekser og ikke. Det skal liksom være lekser fordi man skal ha lekser. Jeg kunne ønske at målet skulle være at minst mulig måtte gjøres hjemme slik at det som faktisk ble gitt i lekser ble gitt fordi oppfølging hjemme var eneste mulighet til bli god i akkurat det emnet.

Vi har egentlig veldig lite problemer med lekser hjemme, men spesielt storebror skulle jeg ønske hadde mindre. Han har såpass mye annet å gjøre utenom skoletiden at leksene + de to fritidsaktivitetene hans gjør at det i realiteten blir svært lite fritid. Noen synes det er greit og at lekser da bør gå foran slik at han slutter på det andre hvis han har behov for fritid, jeg synes vel egentlig at de til tider har litt i overkant mye lekser i forhold til hva man kan forvente av læringsutbytte av disse leksene.

Jeg er også farget av mitt ståsted. Mitt barn trenger oppfølging hjemme. Dog ikke nødvendigvis lekser, som gjør livet verre for henne.

På generelt grunnlag og som lærer er jeg motstander av lekser og langt på vei enig med artikkelforfatteren. Hvis lekser ikke fantes, Teofelia, ville man ha frigitt tid til kanskje viktigere ting. Tid til fokus på dybdearbeid som er relevant for hver enkelt elev, feks lesing. Argumentet med at barn bare gjør det som står på planen kan være et poeng, men det kommer i hovedsak av hva de er opplært til. Det trengs en holdningsendring om lekser, skoledagen og skolearbeid.

Minner om at lekser er et kulturelt fenomen som oppstod i kjølvannet av den gamle omgangsskolen. Lekser eksisterer på grunn av forventninger fra foreldre. Vi har hatt offentlige læreplaner siden 1939, og lekser er sldri blitt nevnt med et ord.

Darth skrev:

Det syns jeg var en navlebeskuende holdning som du ønsker skal gjelde for alle. Fordi dine barn ikke takler lekser så bør ingen unger ha lekser - bortsett fra leselekser. For min førsteklassing så er leseleksa den eneste som er problematisk. Han regner og skriver raskt og med godt humør - men å lese liker han ikke. Skal jeg derav slutte at skolen bør slutte med leselekser for barna fordi sønnen min enkelte dager gråter når han må lese?

Det er vel ikke mer navlebeskuende enn "det funker supert hos oss, så derfor er det riktig for alle"? Eller "lekser er viktig fordi jeg får innblikk"?

Det er vel læringsutbyttet til eleven selv som bør være i fokus, synes jeg. Og balansen mellom dette og resten av barnets liv.

kie skrev:

Det er vel ikke mer navlebeskuende enn "det funker supert hos oss, så derfor er det riktig for alle"? Eller "lekser er viktig fordi jeg får innblikk"?

Ja, det slo i grunnen meg også.

Katta skrev:

Jeg synes ukesluttprøvene gir meg minst like god oversikt over oppnådde læringsmål som å henge over dem når de ikke vil gjøre lekser. Unntaket er leselekser de første årene.

Veldig enig. Jeg synes artikkelen har mange gode poenger.

Ukesluttprøver er supert. Det hjelper likevel ikke på mulighet til en-til-en-oppfølging som jeg som mor synes er det viktigste med leksene. I klassen til Storebror er det 30 elever. Hvis læreren BARE gikk rundt og hjalp betyr det drøyt et minutt til hver elev i løpet av en time - og læreren skal både stå og undervise og gjøre mye annet enn å hjelpe, så i praksis blir det mye mindre.

Hjemme kan jeg kjapt tilby minst et kvarters en-til-en-oppfølging hver dag. Det er uvurderlig for min sønn som trenger hjelp til både å bli effektiv og selvgående.

Fag uten lekser (men med mål på planen) prøver jeg å følge opp ved og spørre og få han til å fortelle, men det er ikke så mye mer jeg kan gjøre all den tid jeg overhodet ikke ser verken lærebøker eller kladdebøker i de fagene.

Lengre skoledag løser ingenting av dette så lenge det fremdeles er en lærer på 30 elever i de ekstra timene. Det blir ikke noe mer individuell oppfølging av å legge på enda flere timer med like dårlig voksendekning.

Det er jeg helt enig med deg i oslo78. Hvis man skulle utvide skoledagen for å få mindre lekser så måtte skoleutvidelsen inneholdt annen type undervisning enn den ordinære. Mer av det samme vil ikke erstatte leksene.

Darth skrev:

Det er jeg helt enig med deg i oslo78. Hvis man skulle utvide skoledagen for å få mindre lekser så måtte skoleutvidelsen inneholdt annen type undervisning enn den ordinære. Mer av det samme vil ikke erstatte leksene.

Jeg er helt enig i dette, og er så realistisk at jeg ser at norsk skole ikke er rigget for å strukturere om til leksefri slik det ligger an i dag. Men jeg synes debatten er viktig, og det at man ser på leksenes innhold og form i større grad. En lenger tid på skolen bør jo ha et innhold som går i retning av de tingen man ser funngerer, så kanskje det her kunne vært repitisjon og større voksentetthet? Jeg sitter ikke på svarene rundt hvordan alt burde løses, kun løse tanker rundt temaet. Det er på ingen måte slik at skolen kunne taklet det med de midlene den har nå. Det hindrer meg likevel ikke fra å være i mot lekser slik det fungerer for oss nå i dag.

Jeg har gjentatt til det kjedsommelig om dårlig skole her vi bor, og fortviler på mange punkter over det, samtidig som vi må holde masken for barna og snakke kun positivt om arbeidsplassen deres. Men med en formidabel mangel på utdannede lærere og mye uro så er det ingen tvil om at mye læring havner her hjemme ved kjøkkenbordet. De lærer rett og slett ikke det de skal gjennom skolen, men tar heldigvis ting lett når vi sitter her hjemme. Men det tar tid, mye tid. Dette er tema hvert eneste foreldremøte også. Vi har to skoleflinke/ sterke barn, og vi følger tett opp, så vi kommer nok gjennom, men vi har også et barn som trenger mye for å fungere sosialt. Og mye av dette må skje på fritiden for å bygge sterk grunn så skolehverdagen blir god også utenom det faglige. Å sitte to timer med lekser etter vi kommer hjem klokka 17 er problematisk i så måte. Uten at dette er eneste grunn til at jeg helst så leksene ble færre eller forsvant helt. Man bør ikke sitte lenger enn så så lenge med leksene er det evinnelige omkvedet, men det hjelper ikke når man da får som resultat på sluttene av uken at læringsmålene overhodet ikke er nådd. Trekk så fra endel av dette på alle årets uker, så får man et gap som blir umulig å ta igjen. Det er ikke fair når man har et barn man vet er kapabel til fint å kunne klart det meste faglig bare man fikk det man trengte.