En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

Kom til å tenke på dette da jeg leste brølemamma-tråden.

Selv kunne jeg aldri blitt fysisk eller knust noe når jeg blir sint, men jeg hadde en venninne som knuste både PC og bilderammer da hun kranglet med kjæresten. Og de slåss.

Hva med deg?

Jeg kan knuse ting, ja. Aner ikke om jeg faktisk har gjort den noen gang, men jeg kunne godt ha gjort det. Jeg er en dørsmeller. Skikkelig.

Nei. Totalt fraværende.

Jeg har aldri kastet noe eller noe i den dur tror jeg?

Men jeg har noen ganger hatt lyst være fysisk ja. Men jeg har aldri gjort det liksom. Sloss har jeg vel aldri gjort.

Jeg har blitt slått ned da.

Jeg har sloss med broren min i voksen alder. Det er ikke noe jeg er skrekkelig stolt av. Jeg vant ikke, akkurat.

Ellers pleier jeg ikke å ødelegge ting. Jeg er økonom i sinn og i skinn. Jeg tenker for mye på kostnaden ved å erstatte det som blir ødelagt.

Tjorven skrev:

Ellers pleier jeg ikke å ødelegge ting. Jeg er økonom i sinn og i skinn. Jeg tenker for mye på kostnaden ved å erstatte det som blir ødelagt.

Sånn er jeg også. Det er riktignok ikke økonomen i meg som hindrer meg, men latsabben som ikke gidder å rydde opp det som måtte bli knust.

Jeg knuste mammas blomsterpotte når jeg var fjortis, ja også sparket jeg vel hull i døra en gang.
Jeg kjenner at jeg kan få fryktelig lyst til å ødelegge noe når jeg blir sint, men nå som voksen klarer jeg å styre meg. Fysisk mot andre kunne jeg ikke vært.

Ja. Men jeg er i stand til å la være også.

Jeg har hivd ting i veggen og sparket i dørkarmer og trær og sånt fordi jeg har vært så eitrende forbanna, men da har jeg alltid gått et sted jeg har vært alene. Jeg blir veldig sint, veldig fort og blaff, så er det over. Nesten litt irriterende av og til, hvor ute av stand jeg er til å være langsint.

Ja, det kunne jeg sikkert. Jeg prøver å holde meg til å dunke eller gjøre ting som ikke fører til at noe blir ødelagt, som å smelle igjen en dør eller slå hardt i bordet, eller kaste noe ikke knuselig i bakken f.eks en bamse eller en bok.

Slåss med noen har jeg ikke gjordt siden ungdomsskolen tror jeg.

Jeg kunne sikkert finne på å knuse noe, men siden det blir så mye å rydde opp, så gjør jeg ikke det.
Men jeg har slått i bordet.
Kunne ikke finne på å bli fysisk mot noen.

Tjorven skrev:

Jeg har sloss med broren min i voksen alder. Det er ikke noe jeg er skrekkelig stolt av. Jeg vant ikke, akkurat.

Ellers pleier jeg ikke å ødelegge ting. Jeg er økonom i sinn og i skinn. Jeg tenker for mye på kostnaden ved å erstatte det som blir ødelagt.

Det hadde kjentes bedre med en seier i det minste?

Jeg er ikke i stand til å bli mer fysisk enn kanskje i helt ekstreme tilfeller å banne høyt og kaaaaanskje smelle med en dør, men det er ikke ofte. Kanskje annethvert år per dørsmell eller noe?

Jeg blir ikke fysisk, knuser heller ikke noe. Kan hende jeg smeller med noen dører, that's it. Den eneste gangen jeg noen sinne har vært fysisk er da jeg gikk løs på min forlovede etter å ha funnet ut at han hadde vært utro mot meg det siste året.

Nei.

Cuyahoga skrev:

Ja. Men jeg er i stand til å la være også.

Jeppsi.

Jeg er mer troende til å bli fysisk enn til å knuse noe, hva skulle jeg oppnå med det liksom. Ikke så veldig stor fare for at jeg skal bli så innmari fysisk heller da.

Jeg er nok i stand til å bli fysisk både mot ting og mennesker, men terskelen er så høy at jeg vet ikke helt hva som kunne tippet meg over kanten.

Ja. Jeg er mer dørknusertypen, men har sluttet med det.
Det hender jeg står og fillerister ting jeg har lyst til å hive i veggen, men som før nevnt er det så innmari kjedelig å rydde det opp så jeg lar være.
Og det er ingen tvil om hvor datteren har det fine temperamentet sitt fra, nei.

Knuse: Næh. Muligens når jeg er gravid. :husker ikke: Smelle: Absolutt.

Det er en episode som bare refereres til som Den Store Saftmassakren her hjemme. Stygge saker.

Ja. Når jeg var ufordragelig tenåring smalt jeg i stuedøra (glassdør) så hardt at den knuste. To ganger. Nå for tiden smeller jeg mest i kjøkkenskapene, de knuser ikke