1980-tallet, mimre

Jeg, som da sikkert var enda lavere enn jeg er nå (160), hadde knall gul storskjorte med skulderputer. Jeg så nok ut som et vandrende telt. 🙄

Brenda skrev:

Jeg hadde piggsveis på midten av 80 tallet. Det var veldig populær den gang.

Jeg hadde også piggsveis og rottehale. Og piggarmbånd og sånn.

Propella skrev:

Jeg brukte ikke rosa klær. Aldri! Jeg hadde rød skrivepult. Jeg hatet rosa den gangen og det gjør jeg fortsatt. Jeg var guttejente. :oppvokst i treningsdress til mammas stor fortvilelse:

Jeg har heller aldri gått i rosa. Ikke da og ikke nå. Og var mer gutt enn jente fram til jeg fylte 13.
Jeg ble utpekt som den kjekkeste gutten i klassen på 6.-klassebildet av venner av ei i klassen som ikke kjente oss), og da tror jeg innsiden min begynte å fundere på om det kanskje var en smule mer lurt å jente seg til litt.

Elinblu skrev:

Jeg fikk aldri håret så høyt og flott foran som de andre. Og så takker jeg høyere makter for at jeg konfirmerte meg i bunad.

Det bør du gjøre ja. De andre så jo ut som middelalderhorer hele gjengen. *ikke konfirmert*

Jeg husker permanent og pocolino/poco loco. - Jeg ønsket meg så veldig intenst pocolinojoggedress da jeg ble 10 - og spenninga var stor da jeg fikk en myk pakke fra bestemora mi. Sorgen tok forøvrig overhånd da jeg pakket opp en rosa mikke mus-joggedrakt. Barnslig altså!

Vi kjørte vel alt av dongeri i vaskemaskina med klor - og jeg grein meg til min første Levisbukse (og faktisk eneste)

Kirsebær skrev:

Jeg hadde også piggsveis og rottehale. Og piggarmbånd og sånn.

Ja, rottehalen glemte jeg. Det hadde jeg også.

-80-tallet

Jeg hadde min storhetstid i det tiåret og jeg kjenner ennå at jeg skulle ønske bittelitt innimellom at jeg fortsatt var der.

Jeg begynte på skolen i -85, og min mor hadde heldigvis vett til ikke å kle meg opp i rosa.

Husker godt skulderputer, permanent og tights. Snowjogg eller "snøjogg" som vi kalte det, var også et velbrukt skotøy.
Jeg var helt syk etter å ta permanent, maste som gal på min mor for å få det. En dag ble hun så lei at hun laget hjemme permanent på meg, jeg ble kurert ganske fort da jeg såg meg i speilet.

Flubby skrev:

Hvordan var det med BALL-genserne ellers i landet da? Her skulle de stappes ned i levi'sen, som igjen skulle snurpes i livet med et tynt lærbelte før BALL-genseren ble trukket opp igjen slik at den poset seg lekkert over buksa.

Og Levi'sen var jo et kapittel for seg selv. De mest kreative sydde kiler i siden og blondekant på beina, mens vi som aldri har vært flink med handarbeid nøyde oss med hull på de riktige stedene. Rett under skinka, og rett over kneet måtte det være hull altså

Jeg legde hull i NoTab buksene fra Levis med passeren, mamma var såå gæern på meg.

Glemte en viktig ting på 80 tallet. Ford Granada, 2,8i GHIA. Det var tider det.

Jeg var russ i 1990 så jeg hadde min purunge ungdomsstid på 80-tallet. Møtte mannen min i 89, hadde vært forelsket i han i et par år. Ellers så jeg vel ut som Elinblu omtrent, men jeg fikk håret mitt litt høyere opp. Og jeg konfirmerte meg IKKE i bunad, men i en lekker hvit kjole med tilhørende ROSA Busnell jakke (Det er det det heter?) og noen fantastiske ROSA øredobber. Jeg hadde nesten nettopp tatt permanent og så egentlig litt ut som Tina Turner på håret. Det synes heldigvis ikke så godt på akkurat det bildet.

Rottehalen hadde jeg helt glemt , og selv om den var ille, er jeg ikke sikker på om den vannvittig svære hjemmepermanenten jeg tok i 9. en gang ikke var minst like fæl.

Ellers gikk det i blekede, steinvaskede og hvadenåhetallesammen, dongeribukser, og jeg eleeesket Bros og Pet Shop Boys!?!

For øvrig fikk jeg aldri Ball-genser. Moren min mente den var unødvendig dyr.....

Jegt begynte på skolen i 1881.

Her er karamellen hos fotografen i 87 eller 88.

rine skrev:

For øvrig fikk jeg aldri Ball-genser. Moren min mente den var unødvendig dyr.....

Det samme sa min mor om Mephisto-skoene, som hun dessuten syntes var stygge som juling og forbannet seg på at jeg aldri skulle få. Det løftet holdt hun.

80 tallet
Det var mine glansdager det *mimre* Jeg gikk ikke så mye i rosa men husker jeg hadde rosa lipp gloss og klar en som var av glass og sånn roll on som man smurte på med.
Var 17 år i 87 og da bar det av sted å se Dirty Dancing på kino gikk med stjerner i øya ut av kino salen etter å sett kjekke Patrick Swazy.
Michael Jakcson som var på topp, Madonna som dukket opp på stjerne himmelen. når vi skulle ut så måtte vi kjøre noen mil og da gikk det sangen av Michael Jakcson: the way you make med feel .
og Rick Astley. Jackie Graham med set me free som gikk på diskotekene....... skrålte og sang på forskjellige sanger på vei hjem fra fest *mimre*

Elinblu skrev:

Det samme sa min mor om Mephisto-skoene, som hun dessuten syntes var stygge som juling og forbannet seg på at jeg aldri skulle få. Det løftet holdt hun.

Og jeg fikk Mephisto siden jeg var så "gæern i ganglaget" som hun sa

Siw skrev:

og Rick Astley.

Jeg og venninnen min syntes han var urtåpelig da vi var 17 - vi fikk latterkrampe hver gang vi så ham. Sånn påtatt sjarmerende og smektende hoftebevegelser. Men nå lo vi av det meste, da.

Jeg hadde nagler og hullete redtab levis. Min far skar bokstavelig talt tenner da den nye og dyre buksa fikk en omgang med et barberblad.

Husker jeg digget Limahl også. Neverending story. 😀

Karamell skrev:

Jegt begynte på skolen i 1881.

Dæven, du holder deg godt!

Det skjedde noe med meg på åttitallet. Fra å være kledt i sukkerspinnrååsa klær, ball-genser, harembukser, storskjorte og å ha høyt kreppet og tuppert hår ble jeg med i Natur og Ungdom, samt Unge Venstre. Jeg foretok et hamskifte, fikk Palestinaskjerf, dongerijakke med ufattelig mange buttons (ja jeg handlet masse av Kopreitan på Karl Johan) og forsvarte hver eneste button om jeg fikk sjansen. Jeg begynte å batikkfarge klær og syntes at det å handle dyre Levisbukser var forkastelig og ur-kapitalistisk.
Jeg hadde Beds are burning som en av mine favorittsanger.

Jeg var byvanker på slutten av åttitallet og gikk i superloose bukser, converse med svart gummi i stedet for hvit, rød hettegenser, digert peacemerke rundt halsen, og den obligatoriske stripete genseren rundt livet. Jeg hadde permanent, og stivsprayet lugg som sto opp fra pannen og til siden. Ene kjæresten min var blitzer, og de andre blitzjentene dissa meg for at jeg ikke var en av dem og sa rett ut foran meg at han burde ha valgt en jente fra eget miljø. Jommen sa jeg inkluderene.

Public Enemy og Eric B & Rakim var det jeg hørte mest på. :hiphopper:

Dette var en ganske lokal Oslo-greie husker jeg, og ved et besøk i Sarpsborg så lo betjeningen av oss på Levi's fordi de nektet for at Levis' drev med slike bukser. Vi syns selvfølgelig de var latterlig rurale.

Tidligere på åttitallet hadde jeg selvsagt lyse jeans, som var brettet opp med smal brett og gjerne sydd ut i siden med blondestoff, tynt signalrosa belte, seilersko og grorudpalme.