Har ukedager/bokstaver/tall farge/fasong for deg?

Jeg har farger og former på det meste.

Året for meg er som en liggende dråpe. Hvor desember og januar møtes i spissen til høyre.

Maverick skrev:

Så kult at det har et navn. Et gult navn, I might add.

Nope. Lilla.

For min del har alle bokstavar eit tilhøyrande tal, farge og form. Eindel ord har også farge. Og i tillegg er året rundt som eit hjul. Så greit at det finns fleire!

Romerne er sprø.

Teofelia skrev:

Romerne er sprø.

*toc toc toc*

Mandarin skrev:

Og en annen rar ting som ikke har noe med dette å gjøre er at jeg alltid ser for meg en usynlig motorsag ut siden på bilen, når jeg er passasjer. Så sager jeg liksom alt i en passe høyde i det vi passerer. :skrulling med god fantasi : Gjort det hele livet. Og har truffet på andre som også gjør det ( samme som ser farger på dager osv) .

Haha! Jeg hadde det på samme måte som du, men det var ikke motorsag, mer en slags gedigen kniv. Og for hvert objekt som ble passert, tenkte jeg "Kutt!".
Jeg er veldig glad det har gått over for min del, for det føltes litt "psykt". Jeg aner ikke hvor mange mennesker jeg har halshugd fra bussen.

Året er rundt, månedene er firkanter og ukene er streker.

Også har jeg innebygd motorsag på passasjersiden i bilen min. Den kommer bare frem når jeg sitter i passasjer setet. Den har hugd mange trær, stolper og hoder.

Dette er det rareste jeg har lest, ever! Navn og tall i farger? Og runde år?

I huet mitt er det ingen farger på trykte ord. Og året er da en kalender, med fire måneder i tre rekker nedover? Og årstallet øverst? :kjedelig:

Her er uken min:

Mandag: Trøtt
Tirsdag: Fri!
Onsdag: Jobb. Stønn.
Torsdag: Trening
Fredag: Sushi! Hvitvin!
Lørdag: Sosialt liv!
Søndag: Ut på tur med hangover.

Spøk til side: Det er fascinerende, det dere forteller. Jeg ante virkelig ikke at det er mange som har det slik. Kanskje det er derfor jeg aldri har hatt noen glede av poesi og enkelte kunstarter, som jeg etter å ha googlet skjønner har en klar sammenheng med synestesi?

Jeg tok denne testen nå, og strøk fullstendig. Denne og.

Jeg er som Miss Norway. Raringer.

Jeg sager også buskvekster langs veien. Men jeg ser ikke bokstaver, dager eller tall som farger.

Året er ikke rundt, det er en tidslinje. :barnelærdom: På tidslinjen settes viktige datoer i system.
Og tall kan deles inn i positive og negative. Men farger ser jeg lite av på bokstaver, måneder har farger, naturlig nok.

Året er rundt, omtrent som ei klokke.
Julaften er kl.12, nyttår kl.13. Påska er ca kl.15, og sommeren varer fra kl. 17 til 19. Skolen starter litt før kl.20.
Jeg har bursdag i desember, så jeg har bursdag litt etter kl.23.
Mannen har bursdag i september, han har bursdag ca kl.20.

Uka begynner nede til venstre, går mot høyre i en slak oppoverbakke med et hakk opp fra fredag til lørdag og en fin litt bratt kurve opp til søndag.

Jeg har også snille/slemme eller fine/stygge tall. Tror 9 er det styggeste, 8 er det snilleste. 4 er også bra.

Jeg ser ikke farger på tall, dager eller navn.

Alle ord har en farge, en klang, men har de form tro? Ja, de har nok det. Musikk har jo også farger. Sånn er det bare. Jeg tror ikke det er noen fordel eller ulempe, ikke plager det meg og ikke hjelper det meg med å assosiere på noen måte.

Ukedagene har farge ja. Og månedene også.
Året går i en slags bue, dvs at januar starter nede til venstre og så går det slakt oppover til og med mai. Da flater det ut og juni + juli og halve august er rett. I midten av august begynner det å helle nedover igjen, før desember når "bakken" på høyre side.

Tallene har også "personlighet".

1 og 2 = barnslige tall, lekne.
3 = snill
4 = sær, egen
5 = "wannabe" voksen
6 = maskulin
7 = naiv
8 = streng
9 = feminin
10 = overlegen, litt sjefete

Slik har jeg alltid sett det, og det har verken plaget meg eller gagnet meg på noen måte. Det er bare slik det er.
Da jeg var yngre og fortalte dette til min mams, smilte hun bare og sa "det er fordi du er et kreativt følelsesmenneske". Men om det er riktig vet jeg ikke.

Ukedagene har farger. Fredagen er gul, lørdag rød og søndag grønn. Sånn har det vært siden jeg var barn.,

Min favorittnevrolog, Viljanur Ramachandran, ga dette fordraget for noen aar siden, og selv om synthaesia ikke blir tema foer paa slutten er det vel verdt aa se i sin helhet, synes jeg:
http://www.ted.com/talks/vilayanur_ramachandran_on_your_mind.html

Storebror skrev:

Når jeg hører musikk er det nesten som Uno, da skifter det farger i hodet mitt hele tiden.

Måtte bare teste om musikk også lager farger i hodet hans, det gjør det.

Og i følge han er ordet synestesi hvitt. Lillesøster er ikke sånn, måtte teste ut det også. Hun er nok, som mora si, en skikkelig realist.

-ea- skrev:

Raringer.

Rart er gøy. Det er nå jeg tør innrømme at jeg har fått meg spikermatte.

Ha, året er rundt ja, det synes jeg også at det er.

Jeg kan forklare lukter med fargebetegnelser. - Der er det ingen klar logikk. APpelsin lukter f.eks ikke oransje, men grønt :rabla:

Ellers så syns jeg at alle mennesker ligner på hvert sitt dyr.