Jeg har skrevet et dikt igjen

Livet

Da jeg var liten gledet jeg meg til å bli stor
Nå lengter jeg bare tilbake
Hvor ble tiden av?
Gud som den for

Jeg savner tiden da livet var en lek
Små ting var store
Og bekymringer likeså
Nå føler jeg meg bare som et nek

Jeg sliter med framtidens planer
Ingenting går som det skulle
Det var ikke slik det skulle bli
Jeg har altfor mange uvaner

Jobb, forventninger og stress
Det er dette som har blitt livet
Før var alt lek og gøy
Nå er alt bare et stort mess

Man må gripe dagen før det er for sent
Ikke råtne på kontoret og i sofaen
Livet er for kort og døden for lang
Gjør det du har lyst til helt og holdent



Vil gjerne ha folks meninger

Helt ærlig?
Jeg leste det første også, og kommenterer på bakgrunn av begge.

Du har gode budskap!
Refleksjoner mange vil gjenkjenne.

Men: Det er noe uferdig med formuleringene, noe uforløst, nesten umodent. Kanskje budskapet hadde hatt godt av å ikke sies så rett frem som du gjør.

Kritikk til side, dog: Du skal ha kreditt for å tilføye elementet dikttolkning/-skriving til FP, forfriskende og inspirerende. 🙂

Tusen takk for konstruktiv tilbakemelding! Jeg skal jobbe med det.

Kanskje du, med å legge inn diktene dine, inspirerer flere av oss (for jeg skriver selv, og kan ikke tro jeg er den eneste) til å legge inn tingene våre her. Velkommen til Foreldreportalen! Fortsett med det du gjør, jeg fant dette interessant!

For å gi et eksempel på hvordan man kan forbedre et dikt, kan jeg legge inn et eksempel fra min egen penn (sakset fra et annet forum jeg frekventerer):

"Jeg var ikke helt fornøyd med "Søndagsmorgen lykke", jeg fikk en idé om at galoppstegene kunne gjengis i diktet om jeg forandret på det.
Så ble jeg sittende og fascineres over hvordan to dikt, som i bunn og grunn er samme, kan bli så forskjellig ved å forandre litt på ord og rytmer.


Første versjon:

jeg svever over nysnøen
så fuglene skvetter
og jeg er ett

med

dampende pels
fire dundrende hover
500 kilo bestevenn


Andre versjon:

svevende, dansende
gjennom en fugleflokk

frydefullt halsende
over en tømmerstokk

lynraske, dundrende
hover i nysnøen

jeg og fem hundrede
kilo med bestevenn"

(Diktet handler om en ridetur på yndlingshesten en tidlig søndagsmorgen)

På samme måte kan man forandre et dikt rett og slett ved å forandre layout eller oppsett.
Jeg skrev dette diktet i et vanlig Word-dokument, sidestilt:


[/LEFT]

Herlig! Du virker mye mer erfaren enn meg, og jeg har mye å lære! Jeg kommer til å legge ut enda mer her for å få konstruktive tilbakemeldinger.

et dikt jeg skrev på ungdomsskolen. har alltid spart på det, for det minner meg på min første ordentlige kjærlighetssorg. jeg skrev det uten å tenke, det bare datt ut av meg. det er kanskje ikke spesielt utad, men for meg betyr det noe helt spesielt.

glemt
som en stein
igjen
er jeg forlatt
ulykken brer seg
aldri igjen
vil jeg se deg smile

lyset er slukket
det som var
er glemt
det som er
det er svart

av alle
var du den eneste
jeg trodde lykken
var evig
evig er intet

Slike dikt er de du bevarer for bestandig.
Dette var sårt og vakkert og gjenkjennelig.
Liker.

Jeg likte de siste diktet du postet aller best. Det virker mer ekte!
Jeg er ingen skriver selv, men leser mye og er enig i at de to første diktene du har postet her (altså øverst her, og i den andre tråden) er noe uforløste.
For meg virker det som om du har blitt litt fokusert på å finne rim, og formidle veldig konkrete budskap i de to første. I det siste (men et av dine første) skaper du stemninger og formidler følelser med ordene i stedet. Du overlater mer til leseren, slik jeg oppfatter det.

Tror budskapet ditt i HI er noe de fleste kan kjenne seg igjen i, men det blir kanskje hakket for hverdagslig for å "gi noe mer" til leseren. Hva med å prøve å få frem mer stemningene i de to "tidsaldre" du forteller om.

Klarer kanskje ikke å formidle hva jeg mener, men jeg synes det blir spennende å følge med videre på tråden(e) din(e)!

Enig i at det siste diktet var best/minst ille. Du later til å ha en hang til å formulere deg pompøst og voldsomt. Store ord er ikke nødvendigvis det som beskriver store følelser best.

Leser du mye dikt selv? Jeg ville ha tatt en runde i den virkelig gode norske lyrikken. Både for å se hva de andre har gjort, og utvide repertoaret og ordforrådet litt. Jeg kjenner at jeg hadde blitt utrolig flau (typ pute foran ansiktet) om du skulle ha lest det første diktet høyt til meg.

Å skrive innholdsrike dikt på rim krever en språkfølelse du ikke er i nærheten av, dessverre. Det er knapt på høyde med "rosa sang"-nivå.

Men du skal ha kudos for å våge å publisere dikt på FP og både be om og takle tydelige tilbakemeldinger.

Oi, det var krasst Harriet. Jeg er enig med deg, men jeg synes du kunne ha fått frem kritikken på en mye mer diplomatisk måte. Uten at jeg er noe sart blomst til vanlig.

Enhjørning sine dikt var kjempefine! Ord satt sammen så vakkert.

Likte det siste diktet ditt, Thorset. Jeg skrev også en del dikt i tenårene da jeg hadde kjærlighetssorg, er veldig glad jeg har spart på dem. De er kanskje ikke så bra stilmessig, men de er ekte. Det første diktet ditt føles ikke ekte på den måten. Enig med Harriet at det blir mer store ord og en anelse pompøst.

Men kjempegøy at du legger de ut her! Legg gjerne ut flere.

Så tøft at du legger ut diktene dine, og er interessert i tilbakemeldinger. Du har havnet på et brutalt ærlig sted, om jeg skal si det slik, så jeg håper du ikke tar deg nær av at folk snakker fra levra og sier nøyaktig hva de mener, og hvorfor.

Så var det meg, da...

Jeg vil si at du har gode intensjoner, og du tar opp viktige ting. Likevel liker jeg best det siste diktet du la ut, det som ikke gjør noe forsøk på å være på rim. Det lød bedre i ørene, fordi det var rene ord, det forsøkte ikke være noe annet enn hva det var, om du skjønner meg. For - rimene dine er haltende, og for mennesker med en anelse musikalitet, er haltende rim vondt.

Selv er jeg glad i enkle, nakne ord - litt rå dikt, slik som det siste Enhjørning la ut:

hvordan smakte det
da du skylte ned
mine tårer
med
enda en dram

Dette forteller meg så utrolig mye - så mye at det gjør vondt i magen. Likevel er det så enkelt, det er få, nakne - treffende - ord. Meningen drukner ikke i store, pompøse vendinger.

Men - smaken er som baken - noen liker dattera, andre liker mora.

Fortsett å skriv, uansett, det er en fantastisk god måte å få ut ting "fra sjela" på.

Thorset skrev:

Herlig! Du virker mye mer erfaren enn meg, og jeg har mye å lære! Jeg kommer til å legge ut enda mer her for å få konstruktive tilbakemeldinger.

Flott!

Man blir erfaren av å skrive mye, lese hva andre har skrevet, ta til seg tilbakemeldinger og å tørre å utforske nye måter å ordlegge seg på og leke med rytmer, klanger og oppsett.
Og det er en kjempemorsom og spennende prosess!

Hva er egentlig den god norske lyrikken?

MegaMie skrev:

Hva er egentlig den god norske lyrikken?

Jeg er egentlig ikke så bevandret i de store utgitte lyrikerne, men har funnet mye god poesi på diktforum. Fordums Poeten.no hadde mange flotte medlemmer, men nå er det nedlagt fordi fokuset etterhvert flyttet seg fra konstruktiv skrivehjelp til personlige konflikter og drrittslenging. Dagbladets Diktkammeret er et annet kjent diktforum, selv om jeg personlig ikke får så mye ut av produktene som legges ut der.

Jeg er ikke nok engasjert/glad i dikt til å gi deg tilbakemelding, men synes du er tøff som legger ut det du skriver og åpner for kritikk.

Dessuten blir jeg helt sånn når jeg ser hvordan Enhjørningen gir tilbakemelding. Du er jammen meg fin.

noen skrev:

Jeg er ikke nok engasjert/glad i dikt til å gi deg tilbakemelding, men synes du er tøff som legger ut det du skriver og åpner for kritikk.

Dessuten blir jeg helt sånn når jeg ser hvordan Enhjørningen gir tilbakemelding. Du er jammen meg fin.

Takk!

Og tusen takk for vakre ord om diktene mine. Det varmer og motiverer.

Selv om de var ment som eksempler og slett ikke lagt ut i den hensikt å kuppe Thorsets tråd. 😮