Omsorgsfull forelder?

Kjenner bare på en overveldende sinna og kanskje litt bitter følelse over at vi ikke har noen som gidder å steppe inn og gi barna våre en slik opplevelse jeg:(
Hvis vi skal savne barna, eller være fra hverandre må mannen eller jeg ta de med oss, og den andre bli hjemme. Det er liksom ikke helt det samme.

Synes dere er hledige som har noen som tar med barna på ferie : sutrete og pre-menstruell:

emm skrev:

Kjenner bare på en overveldende sinna og kanskje litt bitter følelse over at vi ikke har noen som gidder å steppe inn og gi barna våre en slik opplevelse jeg:(
Hvis vi skal savne barna, eller være fra hverandre må mannen eller jeg ta de med oss, og den andre bli hjemme. Det er liksom ikke helt det samme.

Akkurat

I det å ha omsorg for andre ligger det jo at man også tenker på dem om de ikke er til stede. Jeg syns det virker rart at foreldre virkelig ikke ofrer barna sine en tanke hvis de er borte fra ungene i 2 uker.

Å sende ungene med besteforeldre på tur er en ting, men at man ikke tenker på dem... det syns jeg vitner om lite omsorgsevne.

Eg saknar lille A etter ein dag i barnehagen eg :enkel:. Men eg er heilt sikker på at det er 100 gongar værre for meg å vere vekk frå han enn for han å vere vekke frå meg.

Slenger med på de andre i sutrekoret om å ha noen man kan sende barnet til. Vi har besteforeldre på begge sider, men av forskjellige årsaker vil vi ikke sende barna med/til dem. Eller, størstejenta kan, men hun vil ikke. Og det er ikke noe avlastning for oss å sende avgårde bare henne, så da blir det ikke heller.

3barnsmor skrev:

Slenger med på de andre i sutrekoret om å ha noen man kan sende barnet til. Vi har besteforeldre på begge sider, men av forskjellige årsaker vil vi ikke sende barna med/til dem. Eller, størstejenta kan, men hun vil ikke. Og det er ikke noe avlastning for oss å sende avgårde bare henne, så da blir det ikke heller.

Jeg kan også kun sende størstejenta avgårde, ingen sjangs for at noen av de andre hadde får lov til å bli med noen av besteforeldrene over lengre tid. Ting har endret seg siden eldste var lita. Det er ikke avlastning i å sende en 12 åring bort.

Nå har jeg aleneomsorgen for barna så jeg har fri når de er hos pappan. I år skal han ha de en uke på sommeren, det er første gang han har de utover vanlig samvær.

***

Alfa skrev:

Eg saknar lille A etter ein dag i barnehagen eg :enkel:. Men eg er heilt sikker på at det er 100 gongar værre for meg å vere vekk frå han enn for han å vere vekke frå meg.

Jepp. Men samtidig er det godt å savne, og jeg ser absolutt at eldstemann på fire har godt av helgeturer til besteforeldre innimellom.

Jeg synes jo at det er bare positivt at barna kan være sammen med/ ha hyggelige opplevelser med andre enn foreldrene. Har klokketro på at det gir barna noe verdifullt og trygt. Dert være seg en tur på sirkus en ettermiddag eller en uke på ferie med besteforeldre.

For meg ville det føltes både rart og uvant hvis jeg skulle sende minstemann i vei med noen andre for en hel uke, men jeg skulle nok greie å la det positive aspektet ved det døyve savnet.

Pastill skrev:

Jeg har jo mye alenetid iom at jeg ikke bor sammen med faren. Er vel en dårlig mamma da ja, som har sluttet og grine når han drar og som i tillegg KOSER seg når han er borte.

Jaggu det verste jeg har hørt. Måtte ----- forby at du er uthvilt når avkommet kommer hjem igjen i tillegg 😱

Jeg skulle ønske besteforeldre tilbød seg å ta med Andungen på en ukes ferie, jeg. Og Knøtto også, når hun er ferdig med å henge i puppen.

Så kunne jeg rukket å savne dem etter noen dager, kanskje. Det hadde vi sikkert hatt godt av alle sammen.

Det lengste vi har vært borte fra Andungen er tre netter, da var vi på ferie da han var halvannet år.

Jeg kan ikke se at det har noe med omsorg som sådan å gjøre.

sjuggerpløm skrev:

Jaggu det verste jeg har hørt. Måtte ----- forby at du er uthvilt når avkommet kommer hjem igjen i tillegg 😱

At?

sjuggerpløm skrev:

Jaggu det verste jeg har hørt. Måtte ----- forby at du er uthvilt når avkommet kommer hjem igjen i tillegg 😱

Jeg syns det er flott at ungene har muligheten til å få gode opplevelser med andre enn oss foreldre. Jeg ønsker de god tur, klemmer og vinker blidt når de drar.Selvfølgelig tenker jeg på dem når de er bortreist. Vi snakker sammen i telefon også.

Sannsynligvis vil både de og jeg kjenne savn innimellom, men er ikke det bare bra da? Tror det kan være godt både for foreldre og barn å få muligheten til å savne hverandre av og til.

Jeg har null problem med å sende størsta på ferie. Første gangen hun var borte i 14 dager ble det temmelig stille og jeg satt og venta på at hun skulle komme hjem igjen. Mine foreldre tar henne gjerne med på tur, men det er sjelden lengre enn en langhelg (men det handler om at de ikke får lengre fri fra fjøset).