Xian
3,7k innlegg
Startet av Pia 79 svar 18k visninger
Esme skrev:Jeg er derimot temmelig lei av at de mer tradisjonelle kvinnene skal på en måte forsvare seg og sitt levesett med at det er mer "naturlig" eller mer i takt med genetikken eller hva har du.
Mye! Kjønnsforskning er et veletablert og anerkjent forskningsfelt, og alle de store universitetene i Norge har egne senter for kjønnsforskning. Du kan for eksempel ta en titt på nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim, Universietet i Bergen og Universitetet i Tromsø, for å vise til noen veldig få av de forskningsinstitusjonene i verden som driver med seriøs forskning på kjønn. Pussig nok tror jeg ikke en eneste en av dem konkluderer med at menn er genetisk mindre egnet enn kvinner til å ha omsorg for barn.nam skrev:Hvor mye forskning er gjort på kjønnsforskjeller i Norge?
Jeg tviler sterkt på om du har filla snøring på hva som foregår innenfor kjønnsforskningen. Selvsagt fokuseres det blant annet på genetiske og kulturelt tillærte forskjeller mellom kjønnene.Litt rart at kjønnsforskjeller overhodet ikke har kommet opp i debattene når det gjelder omsorg av barn, eller andre likestillingsområder. At det ikke kommer fram i det hele tatt. Fokuset på likestilling er veldig sterkt. Samtidig som det gies ikke fokus på at menn og kvinner er forskjellige. Menn og kvinner har områder de hovedsaklig er sterkere og svakere på, grunnet kjønn. Og merkelig nok sier ingen noe om det.
Faktisk så viser forskning at menn som har aleneansvaret for barn, er akkurat like empatiske og godt egnet til barneomsorg som det kvinner er. Det er langt mer et spørsmål om trening og innsatsvilje enn om genetikk. Enten du liker det eller ei.Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei. 😉
Vissvass. Dette er jo motbevist bare i denne tråden.Men det er slik at kvinnene er de som plages med samvittigheten av å forlate barna. Kvinnene er laget slik.
21.05.2006. I kveld sendte NRK del 2 av en britisk dokumentarserie om forskjeller mellom menn og kvinner. Særlig del 1, som gikk for en uke siden, illustrerer flere slike forskjeller på en svært tydelig måte. Det er interessant å legge merke til at disse forskjellene fremstilles i TV-serien som innlysende eller udiskutable.
I mange år var det imidlertid mildt sagt ugunstig for karrieren til f.eks. medisinere og biologer å hevde at det statistisk sett eksisterer mentale forskjeller mellom menn og kvinner. Vi har fremdeles friskt i minne hvordan en forsker som på 1970-tallet en gang forsøkte å ymte frempå om disse tingene, ble brutalt satt på plass av en kjent, norsk biologiprofessor. Forskerne har altså totalt forandret mening i løpet av tretti år.
Men envher som forstår de grunnleggende prinsippene i evolusjonsteorien, vet at det nødvendigvis må være forskjeller mellom menn og kvinner. Det er vel nettopp på grunn av dette, pluss et par andre ting, at en del fra humaniora, er så negative til evolusjonsteorien.
Vi står altså her overfor et ganske fantastisk eksempel på at en masse fagfolk som egentlig visste bedre, lot seg presse eller manipulere til å mene det som var politisk korrekt, men vitenskapelig uholdbart. Og dette er selvfølgelig ikke det eneste området der fagfolk har hevdet ting de innerst inne visste var bløff.
Vi tillater oss å minne om våre egne artikler på www.forskning.no: Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere (26.01.2005), Kjønn er viktig (27.10.2004), Lyssky kjønnsforskning? (13.09.2004).
-Ansvarlig redaktør
Ansvarlig redaktør for HonestThinking har siden 1. august 2007 vært Ole Jørgen Anfindsen. For informasjon om situasjonen før den tid, se her.
Mini-CV:
Ole Jørgen Anfindsen (født 1958) er dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Han har bl.a. vært seniorforsker i Telenor FoU, gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO. Han jobber nå som konsulent i IT-bransjen. Se forøvrig hans populærvitenskapelige artikler på forskning.no.
HT kan kontaktes via epostadressen postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') .
Som de fleste vil være klar over, er det betydelige forskjeller mellom kjønnene hos nesten alle arter av pattedyr (det samme gjelder stort sett alle slags dyr). Og den som vil forsøke å oppdra unger av temmede dyr, la oss si f.eks. hunder eller sjimpanser, på en slik måte at de voksne individene ikke utviser kjønnsforskjeller, vil ha en umulig oppgave foran seg.
Grunnen til at et slik prosjekt er dømt til å mislykkes, er at de aktuelle dyrene er født med arveanlegg som programmerer dem til å bli forskjellige. At miljøet kan modifisere sluttresultatet noe, endrer ikke dette grunnleggende faktum. Sannsynligheten for at vi mennesker skulle skille oss radikalt ut på nevnte punkt, er mikroskopisk.
Dette resonnementet bygger ikke på biologisme eller andre ekstreme holdninger. Det forutsetter ikke engang et gen-sentrisk syn på evolusjon, slik noen kortslutter seg til. Det baserer seg bare på at alle levende organsimer gis visse rammebetingelser ved hjelp av gener og andre informasjonsbærende strukturer som, helt eller delvis, arves av neste generasjon.
Vi kan selvsagt diskutere hvor omfattende kjønnsforskjellene er, og Vassnes’ bok er et viktig innlegg i den debatten. Men at betydelige forskjeller virkelig finnes, er hevet over enhver rimelig tvil.
Og dette er altså grunnen til at det blir meningsløst å drive kjønnsforskning uten at man forholder seg på en ryddig måte til evolusjonsteorien. Den utopiske forestillingen om at det egentlig ikke finnes signifikante forskjeller mellom kjønnene, som så mange av oss ble indoktrinert med på 1970-tallet, blir torpedert av en nøktern analyse av evolusjonens konsekvenser.
At det finnes eksempler på biologer og andre fagfolk som burde ha visst bedre, men som likevel har gitt etter for ønsketenkning eller presset om å ha de riktige meningene, endrer overhode ikke på dette. Og dersom forskere argumenterer for at kjønn hovedsakelig er en sosial konstruksjon, alternativt bruker dette som en arbeidshypotese, da er resultatene deres dømt til å bli kvasivitenskap.
Slik kvasivitenskap har alt for lenge fått prege samfunnsutviklingen og den offentlige debatten, og det er på høy tid at det tas et oppgjør med det hele. Det er, for å vri på et uttrykk fra Aftenpostens kommentator Kathrine Aspaas, på tide at både samfunnet og forskningsmiljøene blir kjønnsmodne.
nam skrev:
nam skrev:21.05.2006. I kveld sendte NRK del 2 av en britisk dokumentarserie om forskjeller mellom menn og kvinner. Særlig del 1, som gikk for en uke siden, illustrerer flere slike forskjeller på en svært tydelig måte. Det er interessant å legge merke til at disse forskjellene fremstilles i TV-serien som innlysende eller udiskutable.
nam skrev:I mange år var det imidlertid mildt sagt ugunstig for karrieren til f.eks. medisinere og biologer å hevde at det statistisk sett eksisterer mentale forskjeller mellom menn og kvinner.
udiskutable.
nam skrev:Vi har fremdeles friskt i minne hvordan en forsker som på 1970-tallet en gang forsøkte å ymte frempå om disse tingene, ble brutalt satt på plass av en kjent, norsk biologiprofessor. Forskerne har altså totalt forandret mening i løpet av tretti år.
nam skrev:Men envher som forstår de grunnleggende prinsippene i evolusjonsteorien, vet at det nødvendigvis må være forskjeller mellom menn og kvinner. Det er vel nettopp på grunn av dette, pluss et par andre ting, at en del fra humaniora, er så negative til evolusjonsteorien.
nam skrev:Vi står altså her overfor et ganske fantastisk eksempel på at en masse fagfolk som egentlig visste bedre, lot seg presse eller manipulere til å mene det som var politisk korrekt, men vitenskapelig uholdbart. Og dette er selvfølgelig ikke det eneste området der fagfolk har hevdet ting de innerst inne visste var bløff.
nam skrev:Vi tillater oss å minne om våre egne artikler på www.forskning.no: Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere (26.01.2005), Kjønn er viktig (27.10.2004), Lyssky kjønnsforskning? (13.09.2004).
-Ansvarlig redaktør
Ansvarlig redaktør for HonestThinking har siden 1. august 2007 vært Ole Jørgen Anfindsen. For informasjon om situasjonen før den tid, se her.
Mini-CV:
Ole Jørgen Anfindsen (født 1958) er dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Han har bl.a. vært seniorforsker i Telenor FoU, gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO. Han jobber nå som konsulent i IT-bransjen. Se forøvrig hans populærvitenskapelige artikler på forskning.no.
HT kan kontaktes via epostadressen postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') .
Vel. Nå var det akkurat en dokumentar om forskning som omhandlet nettopp empati. Der en ser i MR-scanning forskjellene i området for empati i hjernen, på menn og kvinner.Teofelia skrev:Jeg tror ikke noen i denne diskusjonen prøver å ta til orde for at det ikke finnes genetiske ulikheter mellom kjønnene. (Det ville da også være ganske fånyttes; man kan jo bare kle av seg hvis man vil motbevise det.)
Det folk bestrider, er dine påstander om at disse genetiske forskjellene gjør det ene eller det andre kjønn bedre eller dårligere egnet til omsorg eller empati.
I tillegg er vi en del som prøver å forklare at de individuelle forskjellene er så uendelig mye større enn de kjønnsmessige, at det er helt umulig å bruke generelle, kjønnsbaserte forskjeller til å si noe spesifikt om det enkelte individ.
nam skrev:Å tro at det kun har med miljøet i 2007 over hele kloden, pluss miljøet i årtusener bak oss, som er grunnen til at det er kvinnene som har hele tiden tatt den biten med omsorgen for barna. Uten at det er noe med hvordan vi er laget.. Ja, synes det er merkelig.
Elinblu skrev:
Grunnet en tåpelig og overaktiv samvittighet følte jeg at jeg burde være sammen med barnet hele tida. Det handlet ikke om at jeg mente at bare jeg kunne vite hva som var best for henne (tvert imot, egentlig), og ikke om å ikke våge å slippe kontrollen og ikke stole på andre. Jeg følte nok på et vis at det ble forventet av meg at jeg skulle ønske å være til stede 24 timer i døgnet. Det som bidro litt til denne følelsen, var nok en del diskusjoner i terminklubber av typen: "Har du vært borte fra halvtåringen ennå?" - med svar som "Nei, selvfølgelig ikke, hun er jo altfor liten - eller vent, jeg måtte visst gå etter posten en dag, så ja, jeg har vært borte."
Pia skrev:Og der treffer du egentlig spikeren.. Den dårlige samvittigheten i forhold til egentid grunner nok egentlig i at det forventes av meg at jeg har den. Er jeg da en kald mor som forlater henne osv? Selvom jeg egentlig vil være en mor som lever et liv ved siden av også, er jeg nok ikke trygg nok til å stå for denne meningen enda. Det hjelper ikke at jeg får kommentarer som: Er hun bare 6 uker? Det er tøft av deg å la mannen sitte barnevakt allerede nå slik at du kan dra på 10 års reunion da! Selvom jeg vet innerst inne at det er dama som kom med denne uttalelsen som er på bærtur, så blir jeg jo litt ettertenksom. La mannen sitte barnevakt da, hva er det for noe å si. Samme dama mente forresten at barselhotell var bare dumt, det var jo såå deilig å få de dagene på sykehuset alene fra mannen.
Bokormen skrev:Nam, jeg tror ingen her vil benekte at det er forskjeller mellom kjønnene. Det mange er uenige i er at kvinner er bedre egnet til å gi omsorg til barn.
nam skrev:Du har nok rett i dine mistanker. Det er forskjell på oss. Menn og kvinner har kjønnsforskjeller. Det er bare ikke blitt forsket nok på, pga det store fokuset på likestilling.
Logg inn for å svare i denne tråden.