Mor vs. far

Pia skrev:

Og der treffer du egentlig spikeren.. Den dårlige samvittigheten i forhold til egentid grunner nok egentlig i at det forventes av meg at jeg har den. Er jeg da en kald mor som forlater henne osv? Selvom jeg egentlig vil være en mor som lever et liv ved siden av også, er jeg nok ikke trygg nok til å stå for denne meningen enda. Det hjelper ikke at jeg får kommentarer som: Er hun bare 6 uker? Det er tøft av deg å la mannen sitte barnevakt allerede nå slik at du kan dra på 10 års reunion da! Selvom jeg vet innerst inne at det er dama som kom med denne uttalelsen som er på bærtur, så blir jeg jo litt ettertenksom. La mannen sitte barnevakt da, hva er det for noe å si. Samme dama mente forresten at barselhotell var bare dumt, det var jo såå deilig å få de dagene på sykehuset alene fra mannen.

Dårlig samvittighet må du bare slutte med å ha! Det kan ta litt tid å øve det inn, men det går etterhvert. Andre damer er som oftest veldig god på å gi dårlig samvittighet, men det må man bare heve seg over.

(Selv deler jeg ungene med pappaen 50-50, og har spesielt en "venninne" som ynder å gjennta at "det må bare være sååå forferdelig å ikke se ungene sine på en hel uke". Jeg svarer hver gang med at "neida, det går faktisk veldig bra. Jeg treffer de jo som oftest litt innimellom også." - men det vil hun visst ikke høre på...)

TBM skrev:

(Selv deler jeg ungene med pappaen 50-50, og har spesielt en "venninne" som ynder å gjennta at "det må bare være sååå forferdelig å ikke se ungene sine på en hel uke". Jeg svarer hver gang med at "neida, det går faktisk veldig bra. Jeg treffer de jo som oftest litt innimellom også." - men det vil hun visst ikke høre på...)

Æsj, møkkavenninne..

Oi.

Esme.

Jeg er nok mye mer mamma i alt jeg gjør, enn pappaen. Antagelig fordi jeg har latt det bli slik, samtidig som vi er de vi er. Jeg bekymrer meg nok mer, organiserer det meste, har oversikt og styrer det meste. Det er mamma som bestemmer i huset. Det er nok det. Både fordi det faller meg naturlig, men også fordi mannen antagelig synes det er praktisk. Jeg reiser så og si aldri bort fra barna (liker ikke det og har ikke behov for det), mens mannen av og til gjør det i jobben. Det er enklere for han enn for meg, siden han er pendler. Reiser jeg bort, så krever dette mye styr med hans jobb for å rekke barnehage innen normal tid. Dessuten vil jeg ikke at de skal ha så lange dager der, som de vil få hvis jeg er vekk. Synes det er leit det, å plutselig skulle endre rutinene over natta. Å måtte dra hjemmefra 7.30 når de vanligvis leveres før 10. Å bli hentet før 17 når de vanligvis hentes 15.30. Sånn tenker jeg. Vi er glad vi har barnehage, men merker det godt når det har blitt litt mye og barna er slitne.

Ellers.... Så lenge jeg ammet og sto opp om natten, og mannen skulle på jobb, så sov han på et annet rom. Han snorker dessuten, så der har han sovet ofte utenom amming også. Det er helt greit for oss begge. Jeg har sovet mye med barna sammen med meg, og jeg har sovet litt her og litt der. Det funker for oss. Jeg våkner av et liten lyd. Mannen våkner ikke nødvendigvis av at noen roper til han.

"Å være borte" sånn på andre ting gjorde jeg så snart barna tok flaske. Ingen problemer med å ha mann eller moren min hjemme med baby. Jeg og mannen dro også tidlig ut på byen, etter å ha fått både med nr.1 og nr.2. De var vel bare noen måneder. Pumping og flaske funka fint. Jeg må ikke være der av slike grunner for å kontrollere noe. Det er ikke det det handler om. Mannen har skiftet sine hauger med bleier, funnet sine rapeteknikker og tørka gulp, han som meg.

Forskjellen er kanskje mer at jeg har med meg barna mer på ting, og er den som iverksetter ting. Jeg inkluderer dem lett i det jeg gjør. Et typisk eksempel er: Mannen handler før han henter barna i barnehagen. Praktisk og raskt. Jeg henter barna og handler. Tar lengre tid, men de synes det er gøy. 😉

Jeg har på en måte videreført litt mine foreldres rollefordeling i forhold til organisering. Samtidig så deltar vi jo begge i hverdagen, omsorg, kos, stell, det som skjer, ordning i hjem, et.c. Vi gjør ikke noe noen av oss ettermiddager uten å sjekke med hverandre, vi deler på sykedager, deltar i barnehagen, prioriterer familien. Vi gjør begge vår del, men bidrar på hver vårt måte. Jeg merker godt når han er borte. Men jeg styrer liksom skuta "in the end".

Vi er ikke overopphengt heller i at alt absolutt skal fordeles helt likt eller være likt. I det daglige må bare ting gå rundt. Liker liker dessuten å ha kontroll på ting og tang, og mannen liker vel at jeg har det. Men når han må ta litt mer ansvar, så gjør han også det. Det blir som man legger det opp. 🙂

Det er så deilig å lese innleggene til Esme og Teofelia i denne diskusjonen. Nydelige damer som vet hva de snakker om. Fint at slike som dere fins til.


Men dette ble jeg litt snurt over på generell basis.

Esme skrev:

Han er datamann og burde holde seg til å tukle med kontrollpanelet i Windows.

Tusen takk for hyggelige ord, Kasia. 🙂

Kasia skrev:

Men dette ble jeg litt snurt over på generell basis.

Det synes jeg ikke du trenger å bli: esme er, i tillegg til å være kirurg, en særdeles oppegående datadame og mente ganske sikkert ikke å disse datafolk på generelt grunnlag. At hun hevder at en informatikkdoktor ikke nødvendigvis er en bunnsolid kilde innenfor kjønnsforskning, har i alle fall jeg veldig få problemer med å svelge.

Jeg kjenner for en gangs skyld at jeg blir litt stum. Jeg føler at Esme ( ), Teofelia, glitter, Veronal m.fl skriver akkurat det jeg tenker. Jeg nekter å tro at det å gi god omsorg for barn er genetisk betinget. At det er forskjeller i praksis, ja det vil jeg tro det er. Det er ikke så veldig rart når man tenker på den massive kjønnsmessige forskjellsbehandling man får allerede fra man ploppes ut av mors mage.

Teofelia skrev:

At hun hevder at en informatikkdoktor ikke nødvendigvis er en bunnsolid kilde innenfor kjønnsforskning, har i alle fall jeg veldig få problemer med å svelge.

Det er rett det Kasia, absolutt ikke dissing generelt av datafolk som egentlig er min yndlingsgruppe med folk. Det var han Anfindsen, som hadde skrevet side opp og side ned med sludder, som jeg synes skal holde seg til kontrollpanelet.

Men det er klart: neste gang jeg er uenig med en av datafolkene her så skal jeg bare be dem ta en titt på skriverinnstillingene eller fargevalget eller noe sånt. 🙂

Esme skrev:

Men det er klart: neste gang jeg er uenig med en av datafolkene her så skal jeg bare be dem ta en titt på skriverinnstillingene eller fargevalget eller noe sånt. 🙂

Kontrollpaneltukling var en super put-down.

Usikker på hva som kunne være tilsvarende for kiruger, må vel være noe med "skjære skjære" eller sammenligning med slaktere. :fantasiløs:

Esme skrev:

Han er datamann og burde holde seg til å tukle med kontrollpanelet i Windows.

Bare "tukle med kontrollpanelet sitt" hadde egentlig vært enda bedre, masturbasjonsassosiasjoner gjør seg jo veldig godt i alle put-downs ("Wanker!"). :etterpåklok:

torsk skrev:

Bare "tukle med kontrollpanelet sitt" hadde egentlig vært enda bedre, masturbasjonsassosiasjoner gjør seg jo veldig godt i alle put-downs ("Wanker!"). :etterpåklok:

Nå kom jeg på at jeg til tider hadde litt problemer med kjeften min i møte med de tøffeste gutta på ungdomsskolen. :gulp:

torsk skrev:

Kontrollpaneltukling var en super put-down.

Usikker på hva som kunne være tilsvarende for kiruger, må vel være noe med "skjære skjære" eller sammenligning med slaktere. :fantasiløs:

"Holde seg til inngrodde tånegler" gir omtrent den samme effekten tenker jeg.

torsk skrev:

Bare "tukle med kontrollpanelet sitt" hadde egentlig vært enda bedre, masturbasjonsassosiasjoner gjør seg jo veldig godt i alle put-downs ("Wanker!"). :etterpåklok:

Det har du rett i. 😀

Litt sånn overlegen tone i en diskusjon: "gå å tukle med kontrollpanelet ditt du."

Alfa skrev:

Dette stemmer vel ikkje heilt? Opp gjennom tidene har det vore fleire samfunn der mannen har vore heime i landsbyen med borna medan kvinna har vore ute på jakt.

Det tviler jeg på. Menn har mer muskler, de har større lunger og større hjerte og ammer ikke. Jeg tror nok at i de kulturene hvor større jaktekspedisjoner er en del av kulturen er det hovedsaklig menn som jakter.

Irma skrev:

Jeg nekter å tro at det å gi god omsorg for barn er genetisk betinget.

Det er ikke jeg overbevist om, jeg er selvfølgelig helt enig i at den enkelte person sine omsorgsegenskaper ikke kan "bevises" på denne måten, men at det kan være kjønnsforskjeller tror jeg helt sikkert. Det trenger ikke heller å ha noe med mannen å gjøre, så vidt jeg husker viser forskning at spedbarn foretrekker kvinnestemmer (det vil si de foretrekker egentlig lyse stemmer, og det er flest kvinner som har det). Jeg mener også at forskning har vist at kvinner husker ansikter bedre enn menn, og de lettere tolker ansiktsuttrykk. Jeg er ikke inne på det nyeste på forskning, men jeg tror at trenden nå definitivt svinger mot biologiske forskjeller (jeg tror genmaipulering og kloning har satt fokus dit). Jeg har faktisk nå lest at det finnes biologiske forskjeller mellom "rasene" (og det er ikke mange år siden at bare det å omtale folk med forskjellige hudfarger som forskjellige raser var helt utenkelig. Det var slik som bare rasister gjorde). Hovedpoenget i den artikkelen jeg leste var at ved organtransplantasjon ville det være en fordel for noen av afro-amerikansk bakgrunn å få hjerte fra en donor med afro-amerikansk bakgrunn.

Personlig bryr jeg meg ikke så mye om de forskjellene jeg observerer feks mellom meg og mannen er genetiske, kulturelle eller personlighetsmessige. Rent praktisk spiller det ingen rolle. Og hvis noen sier at forskjellen er at genetiske forskjeller er "skrevet i stein", har jeg bare en kommentar: Darwin. Genetiske og biologiske forskjeller er aldeles ikke umulige å endre.

Esme skrev:

"Holde seg til inngrodde tånegler" gir omtrent den samme effekten tenker jeg.

Oj, hvorfor har ikke jeg sett denne tråden før? Nå er jo alt det geniale sagt allerede (:hyller Esme: ) og jeg har ikke noe å bidra med. Ikke tånegler engang.

Arv og miljø. Årsak og virkning. Mye rart som kan påvirke empati-området i hjernen på MR; skal prøve å se litt bedre etter neste gang tror jeg.

Vel, jeg har ihvertfall ikke noe mer dårlig samvittighet enn mannen min når jeg er vekke fra ungene. Faktisk synes jeg det er deilig... Men jeg kjenner flere mødre som er vanvittige pirkete og kontrollfriker, og jeg vet også om fedre som er slik. Hvis jeg drar avgårde på tur uten ungene legger jeg ikke igjen beskjed til mannen om hva de skal spise, når de skal sove osv. Det klarer han utmerket å finne ut av selv, akkurat som meg. Jeg har et par ting jeg er mer opptatt av enn mannen, og det er at ungene ikke skal gå tynt kledd og fryse, men det henger nok mer sammen med at jeg er frysepinn og mannen er en varmeovn, enn at jeg har større omsorgsevne fordi jeg er kvinne. Jeg tror vi kvinner oftere har dårlig samvittighet og nedprioriterer sosialt liv, rett og slett fordi det forventes av oss uten at tenker over det.

Husker da jeg var på byn med min bestevenninne et par måneder etter et jeg hadde født førstemann. Kom i snakk med en kamerat av venninnen min og fortalte at jeg hadde en to måneder gammel gutt hjemme, hvorpå han svarte: -Så hva gjør du her da? Hadde mannen min fått samme kommentar tro...

Jeg sliter ofte med dårlig samvitighet over barna og alt annet. Men jeg tror mye av det har noe med hvordan man har hatt det i barndommen. Har en fin plakat som henger i gangen. Der det står litt om hvordan barn blir og føler seg etter hva dem opplever.

Så jeg tror ihvertfall grunn til jeg har så mye dårlig samvitighet er pga hvordan jeg hadde i barndommen min.

Azi skrev:

Så jeg tror ihvertfall grunn til jeg har så mye dårlig samvitighet er pga hvordan jeg hadde i barndommen min.

Jeg kan også plages med dette av og til, og ja - er enig med deg - det skyldes nok ofte elementer fra barndommen, som man på en måte hadde sagt at man i hvert fall ikke skulle gjøre selv, e.l. Man husker følelser man hadde selv, og kanskje (uten grunn) tildeler barna disse.

Det er ikke så lett bestandig, når man ser seg selv i barnas øyne.