Har "mammabloggere" definisjonsmakt rundt hva som er "barnas beste"?

http://mobil.aftenposten.no/meninger/Barns-beste-og-andre-maktmidler-7111392.html

Sitat: "I retur fikk jeg en syndeflod av utskjelling fra rystede mødre".

Er det virkelig slik han påstår i innlegget? Burde vi som praktiserer kunnskap tilegnet på foreldreforum, som bilsikring der kun bakovervendt de godkjent, som mat som skal lages fra bunnen av, bursdagsfeiring der alle skal med, ta et steg tilbake og ta egne valg for egne barn?

Jeg syns det er snodig å mene at egne valg for egne barn går på tvers av dette jeg da. Og skjønte ikke helt argumentasjonen med ullgenseren. Et er da ingen som mener at man skal koke ungene?

Når det er sagt så skjønner jeg godt at man snur ungen i et slikt tilfelle som han beskriver. Men jeg skjønner ikke dem som gjør det fordi de synser om at ungen har dårlig plass.

Tallulah skrev:

Når det er sagt så skjønner jeg godt at man snur ungen i et slikt tilfelle som han beskriver. Men jeg skjønner ikke dem som gjør det fordi de synser om at ungen har dårlig plass.

Eller som ikke har noen grunn. Som bare gjør det fordi vektgrensa er passert.

Tallulah skrev:

Når det er sagt så skjønner jeg godt at man snur ungen i et slikt tilfelle som han beskriver. Men jeg skjønner ikke dem som gjør det fordi de synser om at ungen har dårlig plass.

Det er vel strengt tatt liten tvil om at det er bedre, komfortmessig, for den spesifikke ungen å sitte fremovervendt. Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig; det er jo heller ingen tvil om at det er sikrerer, dersom en ulykke skulle skje, at ungen sitter bakovervendt. Noen ganger må man ta egne valg, for egne unger og en selv, og noen ganger må man fire på noe. Og det er helt greit, uten at man trenger å skryte av det og være så himla fornøyd med det? Jeg synes nemlig ikke noe om tendensene jeg ser av og til, der man tydeligvis har et behov for å skryte av at man går i mot røkla, forskning, kongen og fedrelandet. For det blir bare så jævla teit.

Jeg leser riktignok ikke spesielt mange mammablogger, om noen i det hele, men det er ikke disse cupcakes & naturlig ull-damene jeg forbinder med begrepet "barnets beste."

Kronikken var ellers et salig ræl. Hva i alle dager har Magne Raundalen med ullundertøy og forovervendte bilseter å gjøre?

Verken mammablogger eller mamma- jeg mener foreldre-forum har særlig stor definisjonsmakt for meg. Dvs. jeg spør gjerne, men er veldig selektiv på hva jeg tar til meg og hva jeg ikke bryr meg døyten om.

Denne artikkelen var da helt forunderlig. Jeg har vært på forum siden eldste ble født og lært masse, men klarer da å ta egne valg allikevel. Jeg skjønner ikke at man kan klare å snu det å være informert til å bli noe negativt. Jeg synes heller ikke man levner mye tillit til foreldre hvis man tenker at de mister sin kritiske sans og evne til å ta hensyn til barna og situasjonen av å få høre andres erfaringer, få råd og kunnskap på nett.

Står det noe sted at barna må ulltøy på om ikke forholdene tilsier det? Kutt ulltøyet da mann, eller finn noe som er tynnere, eller kutt de tjukke vinterklærne og finn fram skalltøy. Hva som helst. Har han lest noe sted at det er greit å koke ungene? Hvor, hvor?

Jeg blir stadig fascinert av disse insinuasjonene om at alle følger alle råd, anbefalinger og veiledninger som kommer fra mammabloggere/forum. Det er vel snarere slik at alle har et par hjertesaker som de følger trofast og taler varmt og lenge om, mens de på andre områder er mer laidback. Problemet til denne fyren og mange andre er etter min mening at de tar til seg alt de hører og ser at andre gjør i forhold til ungene sine og tror at de må gjøre det samme selv, at det faktisk finnes en fasit for ting og at alle andre vet hva den er. Sannheten er jo at de fleste av oss må fire på prinsippene både støtt og stadig og at uansett hva vi måtte finne på av lure ting så vil det bli feil på et eller annet nivå og gi oss følelsen av å være utilstrekkelig en gang i blant.

Hvis jeg skulle latt meg såre av enkelte innlegg om ull her inne, og ha dårlig samvittighet alle de gangene jeg var vill&gal og tok på ungen min en bomullsstrømpis når det var minusgrader, eller om jeg skulle få angst for hva folk mente om at jeg kjøpte en kuli lørdag formiddag eller for at jeg lot treåringen se TV i to timer alene søndag morgen mens jeg sov og for alle andre ting jeg gjør som ikke her helt optimalt - da ville jeg virkelig følt som verdens verste mor og antakelig ikke fått sove om natten eller orket å stå opp om morgenen.

Folk må slutte å være så touchy og folk må slutte å ta anbefalinger og gode råd som kritikk av seg selv.

Mammabloggere forbinder jeg med sekstenåringer (16-22) som forteller om at de kan være sexy/brune/veltrente/ha digre lyenbryn og hvitt hår selv om de har fått baby. De ar ingen definisjonsmakt i mitt liv, ei heller de fargekoordinerte hjemmeværende voksne damene men vakre hjem som heller baker muffins enn å jobbe.

Derimot interesserer jeg meg veldig for hva smarte damer jeg kjenner som er i litt mer lik situasjon som meg selv hva gjelder travelhet, gode intensjoner og antall barn kan gi av tips.

Å la andres preferanser gjelde som kritikk av egne valg må gjøre livet vanskelig.

Jeg tror det er viktig å ikke gå i den fella at man tror at alle andre gjør alt. At alle baker, sylter, safter, trener, rydder, klatrer i fjell, gjør karriere. Men alle gjør ikke alt, og det er viktig å velge sine kjepphester. Og det er viktig å innse at man av og til kan komme til å svelge en kamel. Og ta valg basert på eget liv, egne forutsetninger.

Men skjønner at det kan føles som man ikke strekker til hvis man skal være perfekt på alle plan, men det går ikke inn på meg.

Vi lot minstemann sove på magen da han var baby, selv om jeg vet at det potensielt er farlig. Vurderingen var at det var viktig å sove, og det var den eneste måten å få han til å sove.

Og vi har litt hjemmelaget mat og i dag klinka vi til med posepotetmos. Alt med måte.

En ting som forundrer meg er disse heiaropene og denne stoltheten av å ta valg på tvers av anbefalingene. Er det slik at det å ta valg som vanligvis oppfattes som lite kloke gir stjerne i boka fordi man liksom tenker selv? Ikke alle selvtenkte tanker er kloke tanker.

Når det er sagt er det vel noe alle må gjøre, at man vet hva som er regnet som gullstandard og så legger man det sammen med alle andre faktorer som gjelder sitt spesifikke barn og sin familie, og så kommer man av og til frem til at man kjører "godt nok" istedenfor gullstandard fordi det rett og slett er det beste man kan få til eller det beste sammenlagt. Av og til er forskjellen på gullstandarden og det nest beste liten, og da skal det lite til før man i praksis velger helt fritt. Mens i andre tilfeller som med bilsikring bør dette sitte lengre inne hvis man har fått med seg bakgrunnsinformasjonen. Klart, det beste er jo å ikke ta barna med i bil i det hele tatt. Det er for de fleste av oss ikke en opsjon. Man må velge ut fra de forutsetninger man har, men jeg skjønner ikke at man skal skryte på seg selvstendighet og at man Tenker Selv fordi man går imot gjeldende anbefalinger. For det er ikke mammabloggerne, nåtidens svar på syforeningen, som har satt standarden på dette området.

Veldig godt sagt, Katta.

Jeg humret litt gjenkjennende av innledningen, jeg. Hadde selv frekventert et herværende foreldreforum i årevis før vi fikk barn, og blant annet lest mye om ullas velsignelser. Så da vi skulle fly hjem fra Kina, ble hun utstyrt med den fineste nøstebarnull, fra topp til tå. Hun var utilpass og kokende varm på reisen, til min store forundring. Jeg hadde jo lest om ullens temperaturregulerende egenskaper. Siden har vi forsøkt alle mulige ulltyper, men hun får eksem og klør seg til blods i hasene. Så hun har alltid bomull innerst. Og er alltid varm; som meg er hun varm av seg, og trenger ikke så mye klær på seg. Likevel fikk jeg høre det igjen og igjen gjennom hele barnehagetiden. Utallige oppfordringer vinteren gjennom: Ull innerst er det eneste som duger.

Ellers merket jeg meg det med kastanjene. I høst var vi på tur i min barndoms kastanjehage, hvor det ganske nylig har åpnet en barnehage. Store, ruvende kastanjetrær, men ikke en eneste kastanjenøtt, hverken på trærne eller på bakken. Et av trærne sto utenfor gjerdet, og det hadde kastanjer. Så jeg skjønte at noen må ha fjernet dem for at ikke barna skulle få dem i hodet. Men hvordan? Det er utrolig høye trær det er snakk om. Om noen her kan kaste et oppklarende lys over dette, blir jeg glad.

Katta skrev:

En ting som forundrer meg er disse heiaropene og denne stoltheten av å ta valg på tvers av anbefalingene. Er det slik at det å ta valg som vanligvis oppfattes som lite kloke gir stjerne i boka fordi man liksom tenker selv? Ikke alle selvtenkte tanker er kloke tanker.

Når det er sagt er det vel noe alle må gjøre, at man vet hva som er regnet som gullstandard og så legger man det sammen med alle andre faktorer som gjelder sitt spesifikke barn og sin familie, og så kommer man av og til frem til at man kjører "godt nok" istedenfor gullstandard fordi det rett og slett er det beste man kan få til eller det beste sammenlagt. Av og til er forskjellen på gullstandarden og det nest beste liten, og da skal det lite til før man i praksis velger helt fritt. Mens i andre tilfeller som med bilsikring bør dette sitte lengre inne hvis man har fått med seg bakgrunnsinformasjonen. Klart, det beste er jo å ikke ta barna med i bil i det hele tatt. Det er for de fleste av oss ikke en opsjon. Man må velge ut fra de forutsetninger man har, men jeg skjønner ikke at man skal skryte på seg selvstendighet og at man Tenker Selv fordi man går imot gjeldende anbefalinger. For det er ikke mammabloggerne, nåtidens svar på syforeningen, som har satt standarden på dette området.

Jeg signerer Katta her. Også Tenker Jeg Mitt om alle de som alltid tror de vet best for sine barn, gjerne mens de fronter alle sine, i mine øyne, mindre heldige valg høylydt.

Jeg synes ikke det er spesielt prisverdig å ha "tenkt selv", på tross av å ha blitt informert om anbefalinger og forskning, at f.eks. forovervendt er bedre for sitt barn og familie enn bakovervendt, eller at vaksiner bare er tull.

Då eg var gravid, var eg innom ganske mange fora og eg må seie at dette er det einaste forumet kor det er mogleg å få relaltivt velgjennomtenkte og fornuftige svar på ting. Ein ting er det som går direkte på sikkerheit, som bakovervendte seter og liknande, det skjønner eg at ein kjenner behov for å snakke høgt om. Men det er veldig mange materielle krav som blir framstilde som "barnets beste". Eg blei heilt svett av å lese om alt ein måtte kjøpe for å vere gode foreldre. Eg prøver å vere nøktern og tenke praktisk og bruke sunn fornuft, men eg merkar at eg blir påverka av alt dette eg les, dermed boikotter eg nestlégrøten i butikkhyllene og seiler rundt på glatta med krykker for å få tak i økologisk hirsegrøt på helsekostbutikken. Med det meiner eg ikkje at ein ikkje skal gjere sitt beste for å ivareta sikkerheit og trygge rammer for barnet. Men det er fort gjort å lese seg blind på anbefalingar og ende opp med å vere så opptatt av "tre lag pluss pose i minusgrader" at ein ender opp med overoppheita baby med falsk feber.

Eg synest det er fint at nokon tar til orde for at ein må tenke sjølv, ikkje bare sjå seg blinde på anbefalingane frå overalt.

Det er da lov å tenke selv, men nå leser jeg ikke mammablogger og har derfor ingen som helst anelse om hva de skriver om. Jeg er ulldame, det innrømmer jeg glatt, men 5-åringen var den eneste uten vinterdress i barnehagen i dag, hun brukte skalltøy siden det er så mildt. Ellers koker hun jo. At hun hadde kjole under, får så være.

Nei, egentlig skulle jeg bare signere mkj og Katta.

Alle gjør ikke alt. Summen av alles gjøremål kan man på en måte ikke måle seg mot i løpet av 24 t/døgn.

Alt er ikke like viktig. Merkeklær er mindre viktig enn bilsikring. Mat fra bunnen er mindre viktig enn at ungene blir vaksinert. Røykfritt inneklima er viktigere enn mei tai.

Det jeg tenker er at noen latsabber, slubberter eller folk som selv er oppvokst helt uten "godt nok"-mål har godt av å høre at man skal eller bør enkelte ting. Så de klarer å karre seg opp på forsvarlig foreldrenivå. Det er jo mye rart der ute. Men så er det mange andre flinkiser, flinke piker, konkurransemødre og nevrotiske overachievers som helt klart burde få beskjed om å slappe av og ikke optimalisere hver eneste lillle detalj. Problemet er at det er slubbertene som tar til seg rådet om avslapning og flinkisene som føler de må ta seg sammen, og så blir gapet bare enda større. Forsøker man seg på differensiert informasjon, så føler jo folk seg mobbet, uthengt eller stemplet.

nokon skrev:

Eg synest det er fint at nokon tar til orde for at ein må tenke sjølv, ikkje bare sjå seg blinde på anbefalingane frå overalt.

Knis.

At noen fortsatt trenger å få vite hva som er barnets beste, tenkte jeg på senest i helga da jeg så to voksne som røkte inni bilen (på tomgang, faktisk) med en 8-10-åring mellom seg. Spennet er stort til de som bekymrer seg for om agurk egentlig er en sunn nok grønnsak.

Harriet Vane skrev:

Alle gjør ikke alt. Summen av alles gjøremål kan man på en måte ikke måle seg mot i løpet av 24 t/døgn.

Alt er ikke like viktig. Merkeklær er mindre viktig enn bilsikring. Mat fra bunnen er mindre viktig enn at ungene blir vaksinert. Røykfritt inneklima er viktigere enn mei tai.

Det jeg tenker er at noen latsabber, slubberter eller folk som selv er oppvokst helt uten "godt nok"-mål har godt av å høre at man skal eller bør enkelte ting. Så de klarer å karre seg opp på forsvarlig foreldrenivå. Det er jo mye rart der ute. Men så er det mange andre flinkiser, flinke piker, konkurransemødre og nevrotiske overachievers som helt klart burde få beskjed om å slappe av og ikke optimalisere hver eneste lillle detalj. Problemet er at det er slubbertene som tar til seg rådet om avslapning og flinkisene som føler de må ta seg sammen, og så blir gapet bare enda større. Forsøker man seg på differensiert informasjon, så føler jo folk seg mobbet, uthengt eller stemplet.

Det der trur eg er veldig spot on! Det er jo eit problem på mange områder, ikkje bare dette, ein ser at enkelte grupper slit seg ut med ei bare det beste er godt nok, og desse kunne med fordel ha senka skuldrene litt, medan dei som burde ta til seg slik informasjon, ikkje ein gong gidd lese det.

noen skrev:

Knis.

Det var litt urutinert av meg.