Hvor helsemessig farlig er overvekt?

Jeg fant også denne artikkelen om mus, trening og kreft. http://tidsskriftet.no/2016/11/fra-andre-tidsskrifter/trening-hemmer-kreftsvulster-i-mus

Karamell skrev:

Jeg synes samtlige på senteret der jeg går (3T) ser ut som Instagramkontoer ... (samme by som him). Ja, utenom meg og venninna mi da ...

Da trener du på feil 3t! Kom på Rosten! Der føler jeg meg helt normal.

ming skrev:

Da trener du på feil 3t! Kom på Rosten! Der føler jeg meg helt normal.

Feil side av byen. Solsiden er kanskje verst av de stedene jeg er.

Jeg har stort sett vært overvektig i hele mitt voksne liv, men har aldri hatt dårlig utslag på noen helseundersøkelser/tester i forhold til risiko. Selv om jeg har følt at det fra legen sin side var forventet. Men tror det er litt genetisk også, for det gjelder flere enn meg i familien.

Uansett er det vel sånn at det alltid er bedre å trene enn ikke å trene, selv om man ikke legger seg på et nivå som en treningsnarkoman.
Og jeg husker legen sa at mange kan være overvektig på "innsiden", med utgangspu i kosthold og livsførsel, selv om de er slanke.

Storm skrev:

Men nå nevner du de kardiovaskukære risikofaktorene, økt kreftrisiko måles ikke på blodprøver og den er økt ved overvekt og spesielt fedme.

Poenget er at det ikke nødvendigvis er sunnere med vektendringer. Og det er snakk om usikre effekter på store populasjoner. Spørsmålet er mer hva som er bra å gjøre med den kroppen man har enn å knives om hva slags kropp som er best. Det er ingen tvil om at populasjonen av normalvektige som trener mye, ikke har ufordelaktig genetikk, som lever som adventister på kosthold og ikke røyker eller drikker lever lengst i tillegg til å vinne på endel andre parametre som verdsettes i samfunnet. Men det er for mange helt bortkastet å tenke på da det ikke representerer noe valgbart alternativ.

Derfor kjepphesten om at den største helsegevinsten etter man har kuttet røyk og mye alkohol at man beveger seg en halvtime daglig.

ming skrev:

Da trener du på feil 3t! Kom på Rosten! Der føler jeg meg helt normal.

Solsiden befolkes av studenter. Kom til rosten, der får du i tillegg hyggelig selskap.

Katta skrev:

Solsiden befolkes av studenter. Kom til rosten, der får du i tillegg hyggelig selskap.

Dere danser. Men hyggelige, det er dere!

Karamell skrev:

Dere danser. Men hyggelige, det er dere!

Dansing er overraskende gøy. Kom kom. Lite insta i dansesalene på Rosten og Leangen.

Det er jo diskusjoner om hva som er sunnest dersom man er moderat overvektig også, jeg så en nyere artikkel om dette men den fant jeg ikke igjen, men konklusjonen var det samme som i denne fra 2013, at slanking i seg selv er såpass usunt at det kan hende det er like lurt å leve normalt sunt. http://forskning.no/overvekt/2013/12/rader-overvektige-til-droppe-slanking

Karamell skrev:

Dere danser. Men hyggelige, det er dere!

Man trener styrke også.
Og svømmer i ny og ne.

Acsa skrev:

Det er jo diskusjoner om hva som er sunnest dersom man er moderat overvektig også, jeg så en nyere artikkel om dette men den fant jeg ikke igjen, men konklusjonen var det samme som i denne fra 2013, at slanking i seg selv er såpass usunt at det kan hende det er like lurt å leve normalt sunt. http://forskning.no/overvekt/2013/12/rader-overvektige-til-droppe-slanking

Jeg gjør alt riktig.

Personlig opplever jeg stor berikelse i å bli "fat and fit" - uten egentlig noen endringer i kosthold eller annet. Slipper hele styret med slankekurer og føler meg sterk og i god form med BMI på 32. Livskvaliteten og energinivået er veldig bra, og jeg er fysisk frisk som bare det.

Nå skal det sies at jeg har BMI på 26 også som slank med thigh gap og flat mage, så noe gæli er det jo med meg. 😛

Hvis man skal inkludere psykisk helse og livskvalitet i helsebegrepet så vil det jo ha litt å si om man liker å trene/være aktiv også.

Hvis overvekt hindrer deg i å være aktiv/leke med barna/dra på fjelltur og andre ting du har lyst til å gjøre, så forringer det jo livskvaliteten. Eller hvis vekten påfører deg smerter i rygg, hofter eller knær.

Hvis man ikke kan fordra å trene og sliter seg på trening gang på gang og bebreider seg sjøl for å ikke oppnå de resultatene man ønsker så er jo ikke det av det gode heller. Kjenner noen i kategorien treningsnarkoman, som pisker seg sjøl, jager etter forbedring og er en pest og en plage for omgivelsene sine om de ikke får sin daglige treningsøkt, ikke av det gode det heller.

For min matglade svigerfar er det tortur å slanke seg. Han har sluttet med det nå, og opplever økt livskvalitet. Han er overvektig, men for han er det bedre å trives, kose seg med god mat enn å plage seg med slanking for (kanskje) å leve et år ekstra. Det skal sies at han ikke er disponert for hjerte elle karsykdommer eller diabetes, da hadde regnestykket trolig vært annerledes.

Galathea skrev:

Hvis man skal inkludere psykisk helse og livskvalitet i helsebegrepet så vil det jo ha litt å si om man liker å trene/være aktiv også.

Hvis overvekt hindrer deg i å være aktiv/leke med barna/dra på fjelltur og andre ting du har lyst til å gjøre, så forringer det jo livskvaliteten. Eller hvis vekten påfører deg smerter i rygg, hofter eller knær.

Hvis man ikke kan fordra å trene og sliter seg på trening gang på gang og bebreider seg sjøl for å ikke oppnå de resultatene man ønsker så er jo ikke det av det gode heller. Kjenner noen i kategorien treningsnarkoman, som pisker seg sjøl, jager etter forbedring og er en pest og en plage for omgivelsene sine om de ikke får sin daglige treningsøkt, ikke av det gode det heller.

Dette er jeg veldig enig i. Selv er jeg en person med lavt stressnivå, jeg ligger på sofaen jevnt og trutt. Jeg tror på mange måter det er vel så bra både for meg og barna, som at jeg skal gjøre noe jeg virkelig ikke liker flere ganger i uka, skvist inn i familiens allerede trange timeplan.

Veldig interessant tråd. Dette med fokus på økt aktivitet og sunn mat fremfor slanking skal jeg legge meg på minnet, det støtter egentlig inn i hva prosjektet mitt de siste to måneder har blitt til.

Jeg begynte også på treningssenter for et par måneder siden og ble (også) overrasket over hvor vanlige folk der ser ut. Tjukke, tynn, høye, lave, gamle og unge. Noen løper som gale på mølle, andre går. Jeg ble innledningsvis overrasket over at jeg følte meg helt komfortable der.

Der jeg trener finnes det også folk i alle størrelser og utgaver.

ming skrev:

Man trener styrke også.
Og svømmer i ny og ne.

Alt for lenge siden jeg har støtt på deg. Vanker du noe fast tidspunkt nå?

Pelle skrev:

Dette er jeg veldig enig i. Selv er jeg en person med lavt stressnivå, jeg ligger på sofaen jevnt og trutt. Jeg tror på mange måter det er vel så bra både for meg og barna, som at jeg skal gjøre noe jeg virkelig ikke liker flere ganger i uka, skvist inn i familiens allerede trange timeplan.

Og for de med høyt stressnivå kan det være et poeng å velge aktiviteter som får pulsen ned og ikke opp.

Interessant tråd.

Eg slår eit slag for at folk må få lov til å vere ulike, også kroppsmessig. Me er da så flinke til å verdsette individualisme ellers. Ingen er da like korkje i sinn eller skinn.

Men dersom ekstra kilo fører til helsevanskar eller påvirkar livskvalitet, så tenker eg det kan vere fornuftig å ta tak.

Katta skrev:

Alt for lenge siden jeg har støtt på deg. Vanker du noe fast tidspunkt nå?

Step B tirsdagskveld, Fredagsmix, Step&core søndag formiddag. De er rimelig faste. Jeg har gått på dance onsdager, men nå kommer GR-kurset mitt i konflikt med den timen, så jeg må finne på noe annet da. Av og til Zumba torsdager. Og så styrke når jeg er på senteret likevel, og svømming en og annen søndag etter Step. Du da?

Katta skrev:

Og for de med høyt stressnivå kan det være et poeng å velge aktiviteter som får pulsen ned og ikke opp.

Jeg tror jeg er blant dem som får høyere puls av å se et bilde av løpesko og pulsklokke,
men salig i blikket, med fallende puls, av å se løpesko oppå lyng eller fjell.