Kan vi snakke om krigen?

Nå har krigen vart i snart ett år, hva tenker dere om den nå? Veien videre?

Finnes det egentlig en løsning?

Den skremmer meg, og når Putin kan stå å hevde at den er startet av USA via Ukraina og at han må kjempe mot utslettelse, blir jeg helt mismodig og synes det er vanskelig å se hva en god utgang kan bli.

🙁

Han jeg bor med er redd for at det virkelig smeller på fredag. At de tar ettårsdagen helt ut.

Jeg tror dessverre at krigen vil vare lenge.

Jeg tror (fortsatt) at det er opp til Russland å velte sitt eget autoritære styre for at denne krigen skal avsluttes. Og har håp om at det vil skje.

Og følger veldig spent med på hvordan Kina beveger seg i alt dette.

Omtrent det Mavs sier, jeg venter på at selvoppholdelsesdriften til velstående, godt plasserte russere skal sørge for regimeskifte. Det blir nok ikke noen særlig vakker og idealistisk revolusjon, akkurat, men jeg håper det kan være nok til at de peller seg ut av Ukraina og bestemmer seg for å oppføre seg på en noe mer stueren måte framover.

Jeg tror jeg sa for et år siden at militærkupp er den "beste" muligheten for en noenlunde ikke-katastrofal løsning. Men fåglarna veit jo hva som kommer etterpå DET.

Jeg vil helst ikke tenke på krigen. Jeg blir nervøs og deprimert og rastløs på et vis. Hele greia er skummel og nært.

Polyanna skrev:

Jeg tror jeg sa for et år siden at militærkupp er den "beste" muligheten for en noenlunde ikke-katastrofal løsning. Men fåglarna veit jo hva som kommer etterpå DET.

Det er nettopp det... et Russland i full borgerkrig er sikkert ikke gøy det heller, mtp sivile tap, menneskeflukt, økonomi og energiproduksjon.

BBC Analysis har en interessant podkastepisode ute nå der to tidligere korrespondent har intervjuet sine russiske kontakter og bekjente og innser at deres virkelighetsforståelse og syn på Vesten er helt annerledes enn det de kanskje har trodd. Slutten på den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen har blitt skrevet av seierherrene, og ser veldig annerledes ut for de som opplever å ha tapt den kalde krigen. Jeg er redd det fortsatt kommer til å bli verre en god stund før det forhåpentligvis blir bedre igjen.

Mulig barnslig, men jeg venter på Putins fall. Blir ikke de fleste diktatorer tatt av dage til slutt? Jeg har liksom troen på at han er død innen fem år. Men vet ikke om det hjelper da.

Jeg kan ingenting om dette, men jeg skjønner liksom ikke hvordan det skal hjelpe om Putin dør? Han kan jo umulig være alene om dette, hadde de rundt ham vært fornuftige hadde de vel bare kastet ham ut?

Nei, du sier noe. Som sagt, sikkert naivt. Men hadde håpet det kom til et klimaks slik som med Hitler.

Hitler tok jo livet av seg først da hele riket hans lå i ruiner og nederlaget var totalt. Jeg håper inderlig for hele verdens skyld at vi ikke skal dit.

Hitler hadde tapt krigen før han tok livet av seg. (Skrev samtidig som Heilo her ser jeg. )

Et regimeskifte innebærer ikke bare at Putin fjernes fra makt, men også de andre makthaverne i det nåværende regimet.

Om man kan komme dit at det for haukene i de indre sirklene vil fremstå mer fremmende for deres interesser at krigen avsluttes, vil det sikkert gå mindre blodig for seg enn en ny utgave av den russiske revolusjonen.

Men om haukene får kapital- og krigsstøtte fra Kina spørs det om det er så sannsynlig at de går den veien med det første.

Ja, men håper likevel på en overtagelse innefra.

Samtidig: Man vet hva man har, men ikke hva man får. Spørsmålet er vel: Hvor mye verre kan det bli, enn Putin... (Mulig jeg får den der i retur en gang...)

Polyanna skrev:

Samtidig: Man vet hva man har, men ikke hva man får. Spørsmålet er vel: Hvor mye verre kan det bli, enn Putin... (Mulig jeg får den der i retur en gang...)

Ja - det er motargumentet når det snakkes om å bare knerte Putin, og la en annen overta kapteinsroret. Totalitære despoter will be totalitære despoter, lissom.

Regimeskifte er jo noe annet. Gjeninnføring av demokrati, glasnost og perestrojka! Og innenfra, så det ikke blir reprise av den kalde krigens "vesten vant, ædabæda, kapitalisme og vestlig liberalisme er THE SHIT", men en slags russisk katarsis.

(Og for hver gang russere generelt blir omtalt og behandlet som Djevelen selv, blir det lettere for Putin å selge narrativet om at dette er vestens krig mot Moder Russland, og vanskeligere for russisk befolkning å se gjennom propagandaen og sensuren.)

Jeg snakket nylig med en som akkurat var kommet hjem etter å ha bodd mange, mange år i Moskva (han hadde avsluttet med å legge ned hele selskapet - datterselskap av norsk selskap), og han sa at noe av det mest effektive regimet gjør, propagadamessig, er like mye å FORVIRRE folk, som å tute dem ørene fulle av "en sannhet". Masse ulike konspirasjoner og sannhet og tøys blandet sammen i en røre, til man til slutt bare resignerer og tenker at det er ikke verdt å tro på noen ting som helst, bare lukke øynene, leve hverdagslivet sitt og håpe på det beste. Usikker på hva det betyr for muligheter for regimeskifte og forbedring.


(Hans russiske kone er leder for et digert russisk selskap, og bor der enda. Da utskrivingene skjedde, så ble mange ansatte sendt i krigen, og en del kom fort tilbake i kiste. De fikk også mulighet til å sende inn en liste med 100 navn på nøkkelpersonell de kunne skjerme. Rene Schindlers liste, altså. Hun ble nedringt av fortvilte mødre som ville ha sin sønn på listen. Helt hjerteskjærende)

Maverick skrev:

Jeg tror (fortsatt) at det er opp til Russland å velte sitt eget autoritære styre for at denne krigen skal avsluttes. Og har håp om at det vil skje.

Og følger veldig spent med på hvordan Kina beveger seg i alt dette.

Jeg tror også at det er det eneste som nytter.

Denne kommentaren i dag traff meg midt i magen. Fine tanker om pressens rolle mot slutten der. God motsats til de evinnelige krigsoverskriftene som brukes om alt annet enn krig.