Er det suspekt å ønske seg 3 eller flere barn?

Jeg syns det er suspekt å ønske seg flere barn enn man kan ta seg av.

Kirsebær skrev:

"

Jeg må også forsvare mitt valg om ett barn. Men jeg kan på en måte forstå det. Hvis man selv har flere barn/ønsker flere barn så er det lett å se bare de negative sidene ved å bare ha ett.

Ja det var et enormt mas om vi ikke skulle ha flere også. Da vi bare hadde storesøs. Ikke lett å tilfredstille folket rundt oss.🙄

Albertine skrev:

Er helt enig med Dragen. Har man to barn, et av hvert kjønn, er man ikke helt riktig i hodet hvis man vil ha ett til. Hvorfor det, liksom?

Enda verre er det hvis man har to gutter, og finnner på å ønske seg enda en gutt. Tre jenter går til nød an, men tre gutter?

Dragen - dømt til å bli den onde svigermor

Nei, det er vel verken suspekt eller feil

Men eg må innrømme at eg teller barn på denne måten: ein, to, mange


Er enig i at det til tider kan virke som om det kun er to eller tre barn som er normen, og at det da helst skal vere både jente og gut. Mitt inntrykk er at folk ser meir skeivt på dei som kun får eitt barn enn dei som får tre eller fire.

Dragen skrev:

Enda verre er det hvis man har to gutter, og finnner på å ønske seg enda en gutt. Tre jenter går til nød an, men tre gutter?

Dragen - dømt til å bli den onde svigermor

Skulle jo ikke si mer om dette, hadde jeg tenkt.
Men - da en venninne så på meg med triste øyne og sa " Jeg kommer jo til å få et så godt forhold til mine jenter når de blir voksne. Men sånn blir det jo ikke for deg, du som er guttemamma..."
DA visste jeg ikke om jeg skulle le hysterisk eller få et raseriutbrudd.
Men man tar seg jo sammen, må vite.

Sitron skrev:

Jeg syns det er suspekt å ønske seg flere barn enn man kan ta seg av.

Huff, ja du har rett.
Veit du kvar bytte/retur-sentralen er?


patetisk sliten etter to heile våkennetter🙄

Sitron skrev:

Jeg syns det er suspekt å ønske seg flere barn enn man kan ta seg av.

Man kan ønske seg hva man vil. Det er verre når man produserer flere barn enn man kan ta seg av.

På gode dager ønsker jeg meg både fire og fem unger. Tenk om vi kunne få enda en? Enda en skjønn liten skapning som har store blå øyne som sin far, og kanskje til og med et av sin mors sjarmerende trekk?

Jeg forstår imidlertid at nok er nok, så denne gangen har vi sikret oss skikkelig. Men ønskene mine får du aldri.

I min krets er det litt motsatt. De fleste av våre venner har 3 barn og mange av de skjønner ikke helt hvorfor vi stopper her, særlig siden vi begge ønsker oss det tredje barnet. Jeg bruker argumentet med at vi skal ta oss av ungene og følge de opp, og jeg mener det. Men det er selvsagt for vår del. Jeg betviler ikke et sekund at mine venner med 3 barn tar seg mer enn godt nok av barna sine. Jeg liker å være i jobb og trives med å ha litt tid til andre ting enn barnestell også, og siden jeg ikke er noe overskuddsmenneske er jeg redd 3 barn blir litt for overveldende. Hadde vi vært yngre og hatt tid til å vente noen år så hadde det definitivt blitt en tredjemann, men ikke nå siden vi da i så fall må få to tette.

Vi har tre jenter, og har dermed "lov" til å få et fjerde barn.

Jeg syns forøvrig at det er veldig vanlig med tre barn i min kjennskapskrets, og jeg har ikke inntrykk av at så mange (om noen) reagerer på det.

Dragen skrev:

Enda verre er det hvis man har to gutter, og finnner på å ønske seg enda en gutt. Tre jenter går til nød an, men tre gutter?

Dragen - dømt til å bli den onde svigermor

Jeg har tre venninner som alle har fire gutter. Det vil si den ene av de venter den fjerde gutten. Alle ser/så på de med medfølelse da nummer fire kom.
Men for å være ærlig, de ønsket seg jo jentere i de to siste svangerskapene alle sammen. Men ble jo like glad for guttene når det ble gutt igjen.

Zoë skrev:

Jeg blir nok også litt lei meg når flere av venninnene mine sier "Det er nok med to. De skal jo følges opp også" - akkurat som om det skulle være en komplett umulig oppgave å følge opp flere enn to barn. Og at jeg da om jeg valgte å få et tredje barn, samtidig valgte å ikke følge opp barna mine så godt som andre med to barn gjør.

Dette hørte jeg mange ganger da vi snakket om nummer tre.🙄
Hva er det for noe tull egentlig?!
Jeg kjenner folk som ikke klarer å ta seg av sitt ENE barn engang, men jeg klarer fint å ta meg av mine tre.
Folk er forskjellige.
Vi var først ute i vår omgangskrets med tredjemann, og nå er allerede flere par fått/venter/prøver å få nummer tre.
Fant de plutselig ut at de klarte å "ta vare på mer enn to" ?

Jeg ønsker meg veldig en til, men tør ikke pga. helseproblemer. 🙁

Sitron skrev:

Jeg syns det er suspekt å ønske seg flere barn enn man kan ta seg av.

Uenig.

Det er ikke noe galt i å ønske. Å få flere enn man kan ta seg av blir noe annet.

Ellers må man forberede seg på "ja, dere prøver vel på å få jenta nå", når man er gravid for tredje gang og har to gutter fra før. Helt utrolig. Jeg ble veldig glad da jeg fikk jente, men jeg ble gravid med den tredje fordi jeg ønsket meg et barn til, ikke fordi jeg "ville ha jenta".

Zoë skrev:

Skulle jo ikke si mer om dette, hadde jeg tenkt.
Men - da en venninne så på meg med triste øyne og sa " Jeg kommer jo til å få et så godt forhold til mine jenter når de blir voksne. Men sånn blir det jo ikke for deg, du som er guttemamma..."
DA visste jeg ikke om jeg skulle le hysterisk eller få et raseriutbrudd.
Men man tar seg jo sammen, må vite.

Jeg vil tydligvis heller ikke få et godt forhold til mien barn, jeg har 3 gutter.

Jeg også har tenkt litt på dette, og ristet på hodet av mange kommentarer jeg har fått.

Jeg er da mamma til 3 gutter og får fortsatt gjerne spørsmål om når jenta kommer... og neste kommentar fra personen kan være at 3 barn er jo mer en nok...................
(dette uten at jeg har rukket å tenke på å svare engang)

Har man flere en 2 barn og de er av samme kjønn, så har man jo også "automatisk" fått det 3 barnet i håp om at det er det mostatte kjønn.
Det var jo helt klart for å få ei jente jeg fikk barn nr 3..........
(han var ikke planlagt, lille arbeidsuhellet mitt)

Skjønner ikke at du gidder bry deg jeg. Det som passer for deg trenger ikke passe for andre.
Jeg skjønner ikke at folk kan kunne ville ha mer enn to barn, men det er fordi jeg vektlegger det å kunne ha litt tid for meg selv, det å kunne kjøre en liten bil, det å ikke bli nedsyltet i huslån osv. Jeg vil heller ha frihet framfor mange barn.
Men det betyr ikke at jeg ikke respekterer andres valg.

Zoë skrev:

Skulle jo ikke si mer om dette, hadde jeg tenkt.
Men - da en venninne så på meg med triste øyne og sa " Jeg kommer jo til å få et så godt forhold til mine jenter når de blir voksne. Men sånn blir det jo ikke for deg, du som er guttemamma..."
DA visste jeg ikke om jeg skulle le hysterisk eller få et raseriutbrudd.
Men man tar seg jo sammen, må vite.

😱 Er det mulig!?!

Fekk og får mange kommentarar ja. Men for oss er 3 perfekt så bryr meg ikkje så mykje om det sjølv om det er irriterande at folk skal legge seg opp i vårt valg. Men får også positive kommentarar og det er veldig koselig. For ikkje så lenge sidan var det ei som ikkje fikk sagt nok kor fin bukett med ungar me hadde .

Søstera mi er faktisk verst om dagen. Men trur det er fordi ho heile tida har tenkt at ho skal ha tre men no har dei nok bestemt seg for at det blir med dei to dei har. Prøver vel å innfinne seg med det. Berre så dumt det innebærer negative kommentarer om vårt valg, "ja dei skal jo følgjast opp", "kjempedyrt med 3 ungar", hint om at ho ikkje skjønnar korleis me har råd...osv.
Blir så latterlig når ho heile tida har prata så varmt om tre og at ho ikkje ville ha berre to ungar. No er det plutseleg "forferdeleg" med tre.
Men ho er og ein litt misunneleg person og det skinn gjennom her.
Men eg hevar meg over det, har jo den finaste buketten 😀

Dragen skrev:

Dragen - dømt til å bli den onde svigermor

Håper virkelig ikke det er slik det er ...

:mor til to gutter:

allium skrev:

Uenig.

Det er ikke noe galt i å ønske. Å få flere enn man kan ta seg av blir noe annet.

Ellers må man forberede seg på "ja, dere prøver vel på å få jenta nå", når man er gravid for tredje gang og har to gutter fra før. Helt utrolig. Jeg ble veldig glad da jeg fikk jente, men jeg ble gravid med den tredje fordi jeg ønsket meg et barn til, ikke fordi jeg "ville ha jenta".

Å ønske seg barn som man ikke kan ta seg av er vel så ille som å få dem.

Er mange som reagerer på at jeg bare vil ha ett også. Jeg syntes det er ganske uproblematisk. Jeg er kanskje rar. Hehe.

Her vi bor i et boligfelt med småbarnsfamilier så har de fleste 3 barn.
Vi ønsket oss sterkt 3 men det ble med to. Og etter en tid med fordøying så er vi nå svært så fornøyd. Jeg kunne risikert en enda dårligere helse om jeg hadde fortsatt og den sjansen våget vi ikke ta.

Nei jeg synes ikke det er suspekt å ønske seg 3 eller flere men da må en vite at en kan ivareta alle barnas behov og ikke minst seg selv.