En tredjedel av voksne briter tar med seg Teddy i sengen

I følge en undersøkelse som Travelodge har utført så har fortsatt en halvpart av voksne briter barndommens Teddy og en tredjedel av voksne briter tar den med seg i sengen.

Jøsses. Hvordan er det her? Poll kommer

Nei, det har jeg ikke. Men jeg har fortsatt kosekaninen min med det passende navnet Kalle Kanin, den ligger dog på det som var rommet mitt i barndomshjemmet over 30 mil unna, og overhode ikke i nærheten av meg. 😉

Voksne folk med bamser i sengen? Nei, jeg gjør ikke sånt. Jeg eier ingen bamse fra barndommen heller.

Ha ha! nei.

Nei!

Min kjære rosa bamse med navn "Baff" finnes i en eske på loftet.
Han er utslitt, men jeg får meg ikke til å kaste ham. Jeg har forøvrig flere bamser på loftet jeg ikke kan kaste
Men de fleste bamsene mine har ungene fått = bamseland hos oss (jeg samlet og hadde over 100 stk.)

Jeg har noen bamser på loftet hos mamma og pappa (og det er ikke akkurat tilgjengelig siden de leier ut huset sitt...).

Jeg har fortsatt min gamle yndlingsbamse (Bolli ), men han ligger i en skuff, tror jeg.

Jeg har den gamle bamsen min liggende i bua. Får meg ikke til å kaste henne, hun har jo personlighet.

Apen eksisterer fremdeles, men har fått fast plass i Glitterbarnets kosedyrsamling.

Min trofaste følgesvenn fra barndommen, apekatten Sam, står trygt plassert på en hylle i gangen. Selvsagt langt unna klåfingrede barnefingre. Å ta ham med i sengen ville imidlertid aldri falt meg inn, jeg byttet ut kosebamse med mann for tretten år siden.

Min barndoms Bamse ligger i en eske i skapet. Den er helt kost istykker stakkar, men jeg var en dyktig kirurg på den i 10-årsalderen så den er sydd sammen med tråder med diverse farge.

Jeg kunne ikke engang vurdert å ha den med i senga.

Begge ungene mine er fryktelig glade i bamsene sine. Særlig snuppa sliter med å sovne hvis ikke "Lisa" ligger i armkroken. Lisa er en tøyhund som nå er skrekkelig møkkete, men full av ris sånn at jeg ikke tør å vaske den.

Haha, gjett om jeg skal mobbe min britiske sjef nå.

Noba skrev:

Haha, gjett om jeg skal mobbe min britiske sjef nå.

Gi ham en teddy og si at det ser ut som at han ikke sover godt!

Barndommens kosedyr brant opp da hjemmet vårt gikk opp i røyk da jeg var 9. Jeg har ingen bamser i sengen min. En venn av meg har fremdeles sin, og har den med i sengen i blant.

Jeg har ofte bamser i sengen min, men det er fordi ungene drar dem med deg når de kommer inn til meg om natta. *unnskyldninger*

Min egen fra barndommen ligger i boden et sted. Den er ganske hel og pen enda.

Vi har da ikke barndommens bamser i senga, men et par tre mummitroll befolker selvfølgelig pute- og dynehaugen 😎

Tjorven skrev:

Begge ungene mine er fryktelig glade i bamsene sine. Særlig snuppa sliter med å sovne hvis ikke "Lisa" ligger i armkroken. Lisa er en tøyhund som nå er skrekkelig møkkete, men full av ris sånn at jeg ikke tør å vaske den.

Frøkna sin sau er full av ris. Den har jeg vasket i vasken på badet noen ganger. Av og til bare MÅ man og jeg tenkte at det fikk briste eller bære. Det bar. Eller så kan man jo sprette opp kosedyret, ta ut risen og sy den inn igjen etterpå.

Har et par kosedyr og dokker fra barndommen, de ligger i eske i boden. Resten av lekene mine ligger på loftet hos mamma og pappa. De planlegger stadig å rydde der - når jeg endelig kalles inn til dugnad ryker vel det meste. Men jeg har et ganske nostalgisk forhold til lekene mine og det meste annet gammelt ræl, for så vidt. Jeg syntes alltid det var trist når pappa fortalte om at han fant sin gamle dokke helt ødelagt. (Ja - gutter hadde dokker på femtitallet også.)

Det kunne aldri ramle meg inn å ta med bamser i senga da.

Nei, aner ikke hvor mine gamle kosebamser er blitt av.