En tredjedel av voksne briter tar med seg Teddy i sengen

Og jeg som synes seksåringen er stor til å ha teddy i senga. - jeg får revurdere det.

Jeg krysset av for at ja, jeg har. Uansett, så har jeg aldri hatt en kosebamse i senga. De ligger hos min mor eller hos guttas bamsesamling (som også er totalt uinteressert i bamser)

Om Mr. Che hadde hatt bamse i senga, har jeg virkelig ansett det som en nedtur, kjenner jeg.

Han ligger nå et sted her i huset, men jeg bruker han ikke i senga nei.

Jeg fant ikke noe passende svaralternativ. Barndommens kosedyr er definitivt i bruk. Hos barna. Selv har jeg to kosebamser av nyere dato, en varmeflaskebamse, og et kosedyr jeg fikk i bursdagsgave av Kløver.

Tror ikke jeg hadde et kosedyr da jeg var liten. Så nei.

Jeg har Juste. Det holder.

Jeg tror ikke jeg sov med noe bestemt kosedyr da jeg var liten, i alle fall ikke da jeg var stor nok til å huske det. Jeg gjør det i alle fall ikke nå. Ikke tok jeg med meg noen barndomskosedyr eller andre leker da jeg flyttet hjemmefra heller.

Moren min hadde kaste/ryddemani, og var høyst usentimental (hm... hvor kan jeg ha det fra, tro?) - så jeg har ikke noe fra jeg var lita. Det hender jeg syns det er litt trist, for jeg hadde to bittesmå dukker - Jorun og Elisabet - som jeg ikke kunne leve uten, og som sov med meg om natta. Det hadde vært artig å ha dem på hylla i dag.

Gubben har ennå bamsen han fikk på etårsdagen sin, men den ligger høyst useremonielt stappet ned i en bamsehaug i kjeller'n.

Men når sant skal sies, hender det jeg har noen kyr i senga, da Storebror som regel kommer tuslende inn til oss utpå natta en gang, og da havner både guttungen og kosekuene i senga mellom oss.

Bamsene fra min barndom finnes. Jeg tror de er hjemme hos mine foreldre, kan ikke huske å ha fått dem hit. Vet min sønn lekte med en av dem i julen, i alle fall.

Nei, jeg har ikke bamsene mine i senga. Der er trangt nok, med et barn og to voksne, en av oss med en voksende mage (vel, en med god grunn til det i alle fall..) og bamsene til guttungen...

Litt tidlig å si ennå siden det ikke er så mange som har svart ennå, men det ser ut til at FP-ere bruker kosedyr mindre enn briter. Hm. Hva kan forklaringen være på det? At briter får for mye kos/for lite kos av foreldre når de er små?
At det er ikke noe stigma i å ha med kosedyr når man er større barn i UK?

Briter slår jo barna sine, og tvinger dem ut i kulda i shorts midtvinters. Jeg skjønner godt at de trenger en teddy langt inn i voksenlivet.

glitterchick skrev:

Briter slår jo barna sine, og tvinger dem ut i kulda i shorts midtvinters. Jeg skjønner godt at de trenger en teddy langt inn i voksenlivet.

Ja, det kan vel kanskje være noe i det, at en del blir sendt på kostskole vekk fra foreldre også?

Jeg bare tenker på sønnen min som sier "Nå orker jeg ikke mer kos, mamma!" Han vil ikke ha kosedyr, jeg tror han er møkklei av at noen nævler på ham hele tiden.

Nei, jeg kunne aldri tenke meg å ta med meg kosedyr i sengen. En tredjedel altså? Det var da voldsomt. Nei takk, det er fullt nok i sengen vår fra før av, med Drømmemann, de to yngste barna og meg.

Jeg som egentlig synes britiske menn er litt kule, må innrømme at voksen mann med bamse i sengen vært fullstendig turn-off for meg.

Nei. Teddy ligger i en minneeske et eller annet sted.

Årsaken til mange teddyer er antageligvis den store forekomsten av muslimer i England. Iallefall i London. Muslimer er fali, ergo må man ha en teddy å trøste seg med om natta. (Det er iallefall løsningen en bekjent av meg antageligvis ville ha kommet med. )

Jeg så for øvrig trussel om vold overfor barn for andre gang i løpet av livet mitt da jeg var i London nylig. Det eldste barnet måtte holde fast hånda i vogna, hvis ikke han ville bankes opp. Jeg hørte noe lignende i Alcudia en gang, da også fra engelskmenn.

En av mine første kosebamser, har fulgt med flyttelasset land og strand rundt. Og har nå fått plass på ei hylle i gangen, hvor vi har masse gamle pynteting. Koselig å ha ham der, men kunne aldri i livet falt meg inn å ta ham med i senga. Der har jeg en annen kosebamse, på åtti kilo, he he...

På mine tilmålte 20 cm ytterst på kanten er det absolutt ikke rom for å dele med noen Teddy.

Mannen påstår selvsagt at det er stikk motsatt, men jeg har nå minst en gang i løpet av vårt 20-årige samliv våknet ytterst på kanten.

Jeg tror ikke jeg har noen teddy fra barndommen og kan ikke huske at jeg hadde kosedyr, men jeg hadde hund og katt da, så de tok vel plassen.

Vil ingen i den første gruppa stå fram?

Jeg veit om en som pleide å ha bamse i senga til han var over 30 og fikk seg dame som kasta ut bamsen da, så de finnes vel i Norge og!

Jeg har jobbet med briter i 22 år og bodd der i 12 år men kjenner ingen som går til sengs med Teddy. Hva er det jeg kan ha gått glipp av?

Jeg har aldri brydd neg om bamser, tror jeg. Favorittdukken min lever i beste velgående, dog, og nyter en halvpensjonisttilværelse i ungenes lekeskuff.