Roger skal få ei søster

Ja, vi er innstilt på litt drama til å begynne med. Vi får ta det som det kommer. Roger har nok godt av dette og, bortskjemt som han er.

Hørte fra henne i går kveld, via mail. Hun sliter med å gi bort katten og har fått mange henvendelser, sier hun, så vi får nå se ... Hun sa vi måtte gjerne komme og hilse på Frøya, men etter at mannen min spurte når det passet for henne, har vi ikke hørt noe mer.
Jeg tviler på at vi får henne, men det er vel en mening med alt. Når vi etterhvert får et skikkelig svar, og det blir nei, får vi heller se oss om etter en annen pus.

Så leit, men da dukker det nok opp en spennende, ny kandidat til Roger snart

Sånn litt på siden så hadde jeg ikke klart å gitt fra meg min katt...

Nei, ikke jeg heller. Det er jo et familiemedlem.

Nå er faktisk mann og eldste på besøk hos Frøya. Spent på hva som skjer videre. Håper hun bestemmer seg fort, jeg er ikke noe flink på venting.

Men prøvde dere ikke å ha en annen katt sammen med Roger før? Og måtte levere den tilbake? Tror du det går bedre nå?
Vi sleit i 4,5 m d før kattene her gikk overens, mor og sønn. Det var ikke mye artig. Fortsatt kan de krangle som bare det enkelte dager.

tinkadott skrev:

Men prøvde dere ikke å ha en annen katt sammen med Roger før? Og måtte levere den tilbake? Tror du det går bedre nå?
Vi sleit i 4,5 m d før kattene her gikk overens, mor og sønn. Det var ikke mye artig. Fortsatt kan de krangle som bare det enkelte dager.

Jo, jeg har ikke glemt det. Der var det flere issues. Roger hadde knapt bodd her en uke da vi tok inn en villkatt. En katt som har bodd ute omtrent hele sitt liv og overhodet ikke taklet å bo i et hus, tydeligvis. Han hang på dørene her, prøvde å rive dem ned, og Roger følte seg skikkelig utrygg da han enda ikke hadde blitt vant til huset her, han kunne ikke gå ut og alt var rett og slett utrygt og en idiotisk idé. Vi burde i det minste ha ventet til Roger hadde bodd her en stund og var trygg på oss og huset. Jeg merker at han er mye mer imøtekommende med andre katter nå (ser ham ofte ute, i "samtaler" med andre katter, haha).

Frøya er en hunkatt, det skal gå bedre som regel, og hun er ikke vill, hun går godt overens med andre katter står det, og Roger er tryggere nå. Jeg tror det skal gå bra, og blir det mye slåssing får vi skille dem så godt vi kan i begynnelsen, til det har roet seg litt. Jeg forventer ikke at de blir bestevenner, men at de kan omgås uten å drepe hverandre. Det tror jeg skal gå greit.

Nå er jeg spent, hvordan gikk det? Jeg fikk vår eldste katt som omplasseringskatt. Det har gått kjempefint, hun er min beste venn...eller så er det omvendt 🙂

Så herlig. 😀

De kom hjem helt i hundre. Katten er som en hund! Den tåler alt, løper etter baller og kommer tilbake med dem, elsker alle fremmede, spesielt mannfolk og var visst en drøm! Helt happy da det kom besøk og ville leke, mannen sa det var fader meg helt som en hund, og han falt totalt pladask!

Nå venter vi bare på svar, hun har fryktelige dilemmaer med å velge hvem som skal ha henne, det var visst maaange interesserte og hun vil jo at katten skal få det best mulig. Mannen sa det virket som om han og eldste gjorde svært godt inntrykk hos henne da, så vi får nå se. Håper vi får beskjed før helga, jeg kunne tenke meg, for kattens skyld, at hun kom til oss når det er helg.

Det høres ut som en flott katt, og kjærlighet ved første blikk. Håper dere får henne!!

Skjønner godt han flat pladask! Orientalere er fantastiske skapninger og ja, veldig hund, bare enda mer "prat" på dem.

Dixie Diner skrev:

Høres bra ut. Jeg har jo allerede en slips-katt, han er så mammadalt at det ikke er til å tro. Jeg får ikke gå på do alene, lukker jeg døra river han den omtrent ned. Han er rundt beina mine hele tiden, og så fort jeg setter meg ned, er han på fanget mitt og ligger der med magen i været som en baby og maler som et helikopter. Han er så kosete og så mammadalt! Så jeg ser for meg at det kan oppstå endel sjalusi her.
Men det får vi ta etterhvert. Det står at hun foretrekker mannfolk, hehe, så kanskje mannen min også får en katt som henger på ham nå.

Orientalere prøver ikke å åpne dører, de låser opp, åpner og lukker etter seg uten stress. Og ja, de er virkelig som hunder. Intense hunder! De prater mer enn en vanlig hund, de kan mer enn en hund (jeg har aldri sett en hun låse opp ytterdøren eller åpne/ lukke kjøkkenskuffene), de apporterer, de krever å få ligge i midten, de ligger på fanget hele kvelden(og dagen). Superrenslige er de også!
De er virkelig flotte dyr og utrolig fine venner, selv om de er litt sære. Min siameser bor jo hos fostermor, det ble for mye for meg med "hund" som protesterte høylydt over den nye verdensordenen hjemme hos oss samtidig med en ny baby. Men vi har ham her på "avlastning" fra tid til annen og han er jo super! "Storebroren min" som Sønnemannen kaller ham .

Haha, høres fantastisk ut! Og endelig får vi en katt som 4-åringen også kan kose med, Roger er litt sky overfor alle andre enn meg og mannen min, og han takler ikke bråhet og litt høye lyder. Denne katten kunne man jo gjøre alt mulig med (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt).

Om vi får henne da ... Jeg takler ikke å vente!!

Åå håper dere får henne!

Burmeseren vår er utrolig sosial, både mot folk og andre katter. Da han kom til oss som 2-åring, var han nykastrert. Han fant seg fort til rett, og la umiddelbart sin elsk på minstepus, som da var kattunge. Han har tynn pels, og liker ikke sove alene, da er det godt å ha en varm kattedame å krølle seg sammen med. Jeg håper dere får Frøya, for er det en katt Roger kan falle for, så er det en innpåsliten kattedame som ikke gir seg før hun får det som hun vil.
Ja forresten. Vi har måtte snu alle dørhandtak i huset. Der vi bodde før, åpnet pus vinduer også. Takk og pris for barnesikring, både på vinduer og kjøkkenskuffer

Oj, haha! Jeg er litt engstelig med tanke på det å ikke kunne slippe henne ut på flere uker. Roger er jo vant med å bestemme selv når han vil inn og ut, men vi må jo låse katteluka når (om) hun kommer i hus, så hun ikke stikker av. Kommer til å bli et helvete. Men det går helt sikkert bedre enn jeg tror.
For en katterase, altså. Kommer til å bli veldig lei meg om det ikke blir oss, men da får jeg være glade på de andre eiernes vegne og se meg om etter en annen katt som gis bort på Finn. Blir nok ikke akkurat en orientaler, gitt, men det er nok av skjønne små skapninger der inne som trenger et hjem uansett.

Håper virkelig, virkelig dere får henne DD !

Brutusgutten min er midt i puberteten og får høyere og grovere stemme for hver dag, og kjeften går i ett på han ! Ulike lyder til ulike formål. Han åpner dører, det er heldigvis ikke noe problem, for ytterdøra er for tung for han, ennå.
Det mest stlisomme er å konstant ha han i beina, døgnet rundt. Han er max en meter unna, helst ligger han over nakken. Siameseren min er ikke fullt så intens lenger, men hun begynner å bli godt voksen og veldig fet, så hun orker ikke holde tempo med oss.

Følger spent med.. 🙂

Krysser fingrene for at dere får henne!

Ble det pus på dere? Kom til å tenke på denne tråden da jeg kom over denne vakringen som skal bort på fór!

Nope.
Først tok det noen uker før eier i det hele tatt ga lyd fra seg, selv om mannen sendte mail for å høre hvordan det gikk. Så la hun ham til på FB helt plutselig en dag, og sa at hun hadde valgt en annen familie til Frøya, men at Frøya hadde en datter som også skulle gis bort fordi familien hennes ikke kunne ha henne lenger (jaha), og om vi var interessert? Ja, såklart. Mannen sendte mail til denne familien, og fikk et svevende svar om at det var en så vanskelig avgjørelse å gi bort denne katten, men at hun ønsket oss lykke til med valg av fremtidig katt (??). Føler nesten jeg har gjort meg opp en mening om orientaler-eiere nå altså.

Vi får se oss om etter en annen.