Er barnet ditt restauranttrent?

Vi pleier å gå ut å spise på familievennlige restauranter/cafeer, så der er det som regel andre barn som de går bort til. Vi har gått ut å spist med dem siden de var omtrent nyfødte, så de er vant med settingen. Lillebror er mer vanskelig til å få til å sitte i ro og venter på maten.

Elin skrev:

...ogn nei, vi som har kun 1 barn vet jo INGENTING om barneoppdragelse vi... og vi har selvsagt verdens letteste jobb med vårt ene barn 🙄

Hvis det er teorien, så har jeg vel bare vært veldig heldig med mitt ene eksemplar av barn da, for barneoppdragelse har jeg tydeligvis ikke bedrevet når jeg bare har ett barn.

Det er ikke det det går på, Elin. Det er det at du tror alle barn reagerer likt på samme type oppdragelse og at det "bare er å gjøre sånn og sånn" så har man robotbarn som sitter pent og neier og bukker. Jeg husker at ei her inne var ekstremt lik deg i dine uttalelser da hun bare hadde eldstebarnet, jeg hadde selv bare 1 barn da men reagerte på påståeligheten hennes når det gjaldt barneoppdragelse. Vel, hun fikk nummer to, som var som natt og dag i forskjell fra eldstejenta til tross for at hun gjorde akkurat de samme tingene, og nå er hun blitt ekstremt mye mer ydmyk i disse tingene. Du ser jo bare hva folk her i tråden skriver om søsken, at de er svært ulike og at det som var superenkelt med eldstemann var helt umulig med andremann osv.
Jeg kunne som sagt selv skrevet det du skriver da jeg bare hadde eldste. Så fikk jeg nummer to og ting ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Ikke det at alle barn er såpass ulike, selvsagt, men man bør ta det med i betraktning når man gir såpass kategoriske råd.

Tinetoff skrev:

Barna mine er ekstremt engleaktige på fly, busser og båter, da. Det skal de ha. De har nok aldri plaget Elin.

Ikke mine 3 heller.
Vi har nettopp flydd fra Bergen til USA og mer eksemplariske barn enn mine skal man jaggu meg lete lenge etter.

Jeg har jo ikke kustus på ungene mine i følge mamma, så jeg bør nok ikke uttale meg om denne saken.

Skyttergravsdiskusjonen er jo kjedelig.

Mer alvorlig talt ønsker jeg meg i bunn og grunn unger som har et entusiastisk og eventyrlystent forhold til mat. Grunnen til at noen restaurantbesøk blir slitsomme for oss, er jo en helt naturlig interessekonflikt: mor og far synes det er gøy å smake nye ting og liker å kose seg lenge og vel med maten. Ungene liker et ganske smalt spekter av ting og er konservative og strenge på hvordan de vil ha dem tilberedt og servert. Ganske ofte finnes det ingenting på restauranten som de egentlig har lyst på. Ofte bestiller de noe som virker kjent og kjært, og så var det Feil. Kjøttboller med uvant krydring, f.eks. Og så forlanger altså vi at de skal sitte lenge og vel og være høflige og blide likevel. Det er jo åpenbart en dårlig deal, og mine unger er ikke spesielt villige til å gå inn på dårlige dealer.

Jeg er bare utålmodig, jeg.

Det er vel så enkelt som at noen barn er modne før andre? Modne for skolen, den lille rolige restauranten, lese Harry Potter på egenhånd.

Det blir bedre og bedre med årene, Toffen. Vårt problem nå er at 16-åringen spiser som en voksen, vi spise ALT, gå på dyre restauranter og jo mer mat, jo bedre. I tillegg maser han hull i hodet på oss og krangler på at han vil smake øl og vin.

Jeg kan se at dette kan skje med minst en av våre unger også, 007. Men da blar jeg opp med glede, altså.

007, det er så morsomt å høre om disse store barna.

Tinetoff: Har ikke du vært i pommes frittes-alderen selv? Jeg mener jeg var der fram til, tja, ungdomsskolen? Husker i alle fall at det beste jeg kunne få på restaurant på ferie i utlandet var biff med pommes frittes. Hver dag.

Jeg var ikke så veldig sånn, jeg likte mye forskjellig, om ikke alt. Men søsteren min (30) er sånn fortsatt.

Det er morsomt å lese at eneren er så enkel på restaurant, og toeren er vanskelig. Sånn er det her også. Hvorfor er det sånn? Kan grunnen være at til barn nr 1 så kan man gi all sin oppmerksomhet fordi vi voksne vet at det er litt strevsomt på restaurant for barn, men med nr 2 så MÅ oppmerksomheten fordeles?

Hos oss så er det vanligvis knerten som omtales som den "enkle" av ungene. Han forstår og følger beskjeder han får. Det er bare at han har så mye lopper i blodet at han ikke klarer å sitte stille.

Når det gjelder å smake på maten som serveres, så har vi bare gitt opp. Knerten liker best biff, og spiser det i så store mengder at han egentlig trenger en voksen porsjon. Jeg betaler ikke 250 kroner for mat til en 2-åring. Snuppa spiser uansett ikke noe, men det gjør hun ikke hjemme heller så for hennes del er det ingen forskjell.

Ener'n min kunne sittet på en hvilken som helst restaurant i timesvis, uten noen form for underholdning. Jepp, I am that good a parent! Også snakker vi ikke mer om de andre *host*

Elin skrev:

Du kan brøle så mye du bare vil, tulling, men enkelte av oss får dette til uten problemer, og der trykker vel skoen vil jeg anta...

Slik tenkte jeg også da vi bare hadde én; hun var perfekt restauranttrenet fra hun var to år. Med Blobben er det en helt annen sak: uansett hvor mye vi trener, klarer vi ikke å få henne til å sitte ved bordet et helt måltid gjennom. Hun bare må opp og hoppe litt mellom tredje hver bit. Hun er for stor til å bli fysisk nektet, og skulle vi prøve på det, hyler hun, noe som heller ikke er veldig skarmerende for de andre gjestene. Ikke klarer hun å sitte til bords like lenge som søsteren heller. Dessert har blitt en sjeldenhet, for hun er lei og vi er utslitt før hovedretten er fortært.

Toffen: våre beste triks er Nintendo og smådukker. Samt å bestille blodig biff eller lasagne til ungene, for det elsker de, og de aller fleste steder serverer det likt.

Det går sånn passe greit å ha de med på restaurant. Begge har hatt perioder hvor vi rett og slett har droppet å dra noen steder med de.

Jeg synes egentlig problemet med mine er at de skal leke hele tiden. Som i å tulle med hverandere og sånt. Og da går det fort over stokk og stein. Vi gjør egentlig unna slike besøk så fort det lar seg gjøre. Gutta spiser så og si ikke noe uansett. Det holder at de deler en barneporsjon. Vi har egentlig alltid vært i mot å ta med leker og ting på restauranter, men har blitt litt mildere på det med årene.

Jeg kjenner at kommentaren til mamma om jeg ikke har kustus på ungene mine plager meg mer enn jeg først trodde. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å gå på restaurant med henne når vi skal til Tenerife. Der blir det plutselig 5 unger mellom 2.5 og 7.5 år, og det blir garantert ikke en rolig affære.

Tjorven skrev:

Hos oss så er det vanligvis knerten som omtales som den "enkle" av ungene. Han forstår og følger beskjeder han får. Det er bare at han har så mye lopper i blodet at han ikke klarer å sitte stille.

For vår del er det mest snakk om at Blobben av natur har mer lopper i blodet. Samt at hun nesten har spisevegring for tiden: i går spiste hun et halvt pizzastykke til middag og ha klart seg på det siden. Det sier seg selv at det fort blir kjedelig å sitte til bords i halvannen time da.

Toffen: jeg har tro på at jentene våre skal vokse opp til gode restaurantmennesker med tiden. Og i mellomtiden tar vi dem med uansett.

Anne C skrev:

Jeg kjenner at kommentaren til mamma om jeg ikke har kustus på ungene mine plager meg mer enn jeg først trodde. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å gå på restaurant med henne når vi skal til Tenerife. Der blir det plutselig 5 unger mellom 2.5 og 7.5 år, og det blir garantert ikke en rolig affære.

Jeg skjønner deg godt, sånne kommentarer henger ofte i ufrivillig lenge. Det er derfor jeg hisser meg litt mer opp enn jeg vil av slike ting som Elin sier, for det minner meg om de gangene min (barnløse) svoger har kommet med lignende kommentarer. Verdensmestere i oppdragelse har jeg særdeles lite sans for, det er noe av det mest usjarmerende jeg kan tenke meg. Svogeren min er blitt mye bedre, heldigvis, han har vel innsett at barna våre faktisk er ganske greie å ha med og gjøre. Men fremdeles kan han lire av seg at "de barna er ganske god prevensjon" når toåringen leker litt for høyt.

Teofelia skrev:

Toffen: jeg har tro på at jentene våre skal vokse opp til gode restaurantmennesker med tiden. Og i mellomtiden tar vi dem med uansett.

Ja, det gjør jo vi også. Og strekker strikken alt vi kan.

Her er det faktisk toern som liker seg best på restaurant og spiser det meste. Enern oppfører seg jo helt fint (og har alltid gjort det), men er fryktelig konservativ i matveien. Det skal helst være pølse og pommes frites, mens toern gjerne tar biff eller blåskjell.

Det jeg så av sønnen din på treff vitnet ikke om at mamman din snakker sant!

Anne C skrev:

Jeg har jo ikke kustus på ungene mine i følge mamma, så jeg bør nok ikke uttale meg om denne saken.

Mjaaa, når jeg tenker etter så er det stort sett treern som er lettest å ha med seg på restaurant. De to andre tror jeg skulle ha oppført seg eksemplarisk på restaurant hver for seg, men sammen blir det mye tull, og når får jeg egentlig sjansen til å ta med meg bare ett av barna mine noe som helst sted? :hjertesukk: