Er barnet ditt restauranttrent?

Nessie skrev:

Tviler litt på den altså. Mine barn spiser iallefall ikke all mat, til tross for positive toner og lystige foreldre.

Hun mente det sarkastisk, les resten av innlegget.

Iset skrev:

Hun mente det sarkastisk, les resten av innlegget.

Iset skrev:

Hun mente det sarkastisk, les resten av innlegget.

Gikk litt hastig her jeg!
(Stussa litt, får nå "kjenner" jeg jo Katta litt og 😉 )

snuppa er ganske flink. greit å ha med litt tegneting osv, men hun kan hvis hun vil.

Småen er et herk å ha med seg.. han vil bare ned etter første bit.. så det gjelder egentlig bare å hive innpå maten og gå...

Om nr to blir vanskeligere har vi et problem...

Nr 1 sitter pent stille og spiser (og griser som toåringer oftest gjør) altså, men han er ikke sånn innmari glad i å prøve allverdens mat. Eller, joda, han PRØVER, men det er slett ikke alt som faller i smak. Vi vet av erfaring med ting han TRODDE han likte grunnet fargen (når man elsker tomat tror man i en alder av drøyt et år at man liker alle røde ting, og insisterer derfor selv på å smake paprika og tyttebærsyltetøy gang på gang, selv om man altså ikke liker det de første ørten gangene...) at det hjelperå prøve mange ganger, så han utsettes med ujevne mellomrom for mat han tidligere har avvist, men det er altså fortsatt mye som ikke går ned... Jeg lever sånn naivt i håpet at nr 2 skal muligens være litt lettere å venne til saker og ting... Det er altså heller trolig at storebroren skal bli vanskeligere, preget av en vanskeligere mikro? :grue seg:

Barna mine er ekstremt engleaktige på fly, busser og båter, da. Det skal de ha. De har nok aldri plaget Elin.

Malama skrev:

Om nr to blir vanskeligere har vi et problem...

Nr 1 sitter pent stille og spiser (og griser som toåringer oftest gjør) altså, men han er ikke sånn innmari glad i å prøve allverdens mat. Eller, joda, han PRØVER, men det er slett ikke alt som faller i smak. Vi vet av erfaring med ting han TRODDE han likte grunnet fargen (når man elsker tomat tror man i en alder av drøyt et år at man liker alle røde ting, og insisterer derfor selv på å smake paprika og tyttebærsyltetøy gang på gang, selv om man altså ikke liker det de første ørten gangene...) at det hjelperå prøve mange ganger, så han utsettes med ujevne mellomrom for mat han tidligere har avvist, men det er altså fortsatt mye som ikke går ned... Jeg lever sånn naivt i håpet at nr 2 skal muligens være litt lettere å venne til saker og ting... Det er altså heller trolig at storebroren skal bli vanskeligere, preget av en vanskeligere mikro? :grue seg:

Neida, det er ikke sånn, slapp av. Det som er vanlig, er at søsken er ganske ulike, selv om de får samme oppdragelse. Barn er jo individer, ikke roboter, så de oppfører seg jo forskjellig. Men nr. 2 kan like gjerne være "enklere" enn nr 1. Min yngste er mye villere enn eldste var, men når det gjelder mat er han MYE enklere. Hun var skeptisk til endel mat, han er overhodet ikke skeptisk (akkurat dette går litt i bølgedaler da, med begge to). Han er også enklere når det gjelder soving. Men ikke med å sitte i ro. *stønn*

Tinetoff skrev:

Barna mine er ekstremt engleaktige på fly, busser og båter, da. Det skal de ha. De har nok aldri plaget Elin.

Jeg håper ikke Elin skal være på flyet vi skal ta i sommer, jeg tror ikke jeg får flytrent plutten tilstrekkelig. Han er av typen som vil nednedned! Han lar seg distrahere, men han lar seg ikke forklare, og han lar seg slett ikke plukke på når han har bestemt seg. Men ikke for det, vi har greid flyturer før uten bråk.

Vi er foreberedt på forskjellig.
Og håper sånn vagt på en litt enklere barselstid. Jeg har hørt om babyer som sover en del... som ikke sutrer og griner hele dagen, og griner og hyler hele kvelden... hvordan det blir etterpå får vi se.

Barn er ikke like, og å tro at det som funket med nr 1 funker med nr 2 kan fort vise seg å ikke stemme, det jeg i alle fall. Så at enbarnsforeldre (med en enkel nr 1) uttaler seg om barneoppdragelse som barnløse... ja, det er det gjerne noe i.

Elin skrev:

Du kan brøle så mye du bare vil, tulling, men enkelte av oss får dette til uten problemer, og der trykker vel skoen vil jeg anta...

Jeg ville også klart dette fint med min gutt, vel og merke om jeg hadde valgfri anestesi tilgjengelig. Det har jeg ikke, og vi fortsetter derfor å trene i offentlighet på å oppføre seg slik jeg selv synes er greit ute blant andre enn familien.

Vi spiser forholdsvis sjelden på restaurant, men mine to oppfører seg faktisk helt greit.

Jeg ville, som Ru, ikke gått på de aller fineste stedene med den aller dyreste maten med barn. Både fordi det er bortkastet, både for dem og meg, og fordi jeg må regne med at andre som er der også har lyst til å virkelig ha ro og fred rundt måltidet.

Første gang vi spiste stor middag på en formell restaurant med dem var de seks og fire. Det var en stor familieanledning, og det kom til å være mange der som så dem sjelden. Det var viktig både for oss og for besteforeldrene at de viste seg fra sin beste side. Vi snakket om det på forhånd og forklarte hvorfor det var viktig at de var "greie". De fikk med seg en liten bok hver og noen tegnesaker. Det var trerettersmiddag og mellom hver rett fikk de lov til å gå bort til et ubrukt hjørne rett ved bordet og sitte der og tegne. Når de satt ved bordet satt de helt fint, spiste, konverserte og oppførte seg som små engler. Jeg var superstolt. Med mine barn fungerer det å forklare at akkurat i dag, akkurat ved denne anledningen er det spesielt viktig for meg at dere oppfører dere fint, og da gjør de det alltid. Hvordan de av og til kan oppføre seg ellers skal jeg ikke si for mye om.

Nå trenger vi ikke lenger underholdning ved bordet. De er 9 og 7. De får velge mat selv og holder seg som oftest til barnemenyen. De sitter pent og prater med dem som er tilstede.

Elin skrev:

Du kan brøle så mye du bare vil, tulling, men enkelte av oss får dette til uten problemer, og der trykker vel skoen vil jeg anta...

Hvor mange barn har du? Jeg kunne sikkert lirt av meg noe lignende før vi fikk nr 2, men snakk om to forskjellige personligheter, og vi har sannelig ikke gjort veldig mye forskjellig når det gjelder oppdragelse.

Det går greit. Her er det eldste som har vært mest urolig men han er så stor nå at det må forventes at han kan sitte litt i ro.
Og gi lilletassen DSèn sin og han kan sitte rolig så lenge du bare gidder.... 😮:p

Våre to store fungerer faktisk greit på restaurant. Ellers er de snare med å ty til småkjekling og terging som tidtrøyte, men jeg kan ikke huske at restaurantbesøk har gått skeis av den grunn. Nå er de jo såpass store at man burde forvente såpass, men også oppigjennom verste trass-perioder osv har de oppført seg ute blant folk. (En periode måtte vi ut hver eneste fridag, for hjemme var frøkna ikke bestandig så trivelig selskap. ) De koser seg med å studere menyen selv, prater med hverandre og med oss og koser seg.

Skal vi på "fin" restaurant må vi nok repetere litt forventninger og regler, men jeg vil tro det går bra. De har tålmodig overvært timeslangt bryllupsmiddager, 50-årslag og denslags uten problem.

Triks hvis det mot formodning skulle røyne på? Lokke med is til eldste, og stikke til mellomste en DS. Oppigjennom åra har jeg hatt tegnesaker i veska, en liten legodings, et blad e.l.

Skremmern skrev:

Elin kaller meg tulling.

En gang tulling, alltid tulling. Some things never change....

Tinetoff skrev:

Barna mine er ekstremt engleaktige på fly, busser og båter, da. Det skal de ha. De har nok aldri plaget Elin.

Har jeg sagt at jeg plages på fly? Jeg har 17 års trening på å sjonglere mellom, over, under, over og bak unger som løper, kryper og klatrer rundt beina mine på jobb. Plager meg like lite som de ungene som skriker uavbrutt i 6 timer, eller for den saks skyld de som klager over dårlig benplass i 6 timer. Men ja, at det kan være til sjenanse for medpassasjerer har jeg ikke noe problem med å forstå. Det er ikke akkurat sjelden man blir bedt om å snakke til foreldre av aktive barn av andre foreldre som føler det er slitsomt eller ubehagelig.

Katta skrev:

Jeg håper ikke Elin skal være på flyet vi skal ta i sommer, jeg tror ikke jeg får flytrent plutten tilstrekkelig. Han er av typen som vil nednedned! Han lar seg distrahere, men han lar seg ikke forklare, og han lar seg slett ikke plukke på når han har bestemt seg. Men ikke for det, vi har greid flyturer før uten bråk.

Her sier du det jo selv... "han lar seg slett ikke plukke på når HAN har bestemt seg". Hvem bestemmer da? Du eller han?

Fly-eller restaurant-trening kan man dessuten fint holde på med hjemme.

...ogn nei, vi som har kun 1 barn vet jo INGENTING om barneoppdragelse vi... og vi har selvsagt verdens letteste jobb med vårt ene barn 🙄

Hvis det er teorien, så har jeg vel bare vært veldig heldig med mitt ene eksemplar av barn da, for barneoppdragelse har jeg tydeligvis ikke bedrevet når jeg bare har ett barn.

Var forresten på Friday's på Karl Johan i går med 3 barn. Min datter på 5 år og to brødre på 5 og 2 år. Gikk helt fint. Kanskje det er er fordi de er i familie? Søsken skal jo i følge tilbakemeldingene her oppføre seg HELT forskjellig i sosiale sammenhenger. Merkelig. Ikke dopet vi de engang... og ikke tuktet vi dem, eller truet vi dem heller. Rare greier.

Elin, det er ingen som sier at du ikke vet noe om barneoppdragelse. Jeg mener dog at du er en smule kategorisk og ikke ser at lik oppdragelse ikke alltid fører til lik oppførsel hos barn? Jeg har vært heldig, og har to barn som oppfører seg bra. Vi har vært tydelige på hva som er lov og ikke i det offentlige rom, og de har aldri laget noe trøbbel utenfor husets fire vegger. Nå er de ganske store - ti og tretten - men jeg fikk for et par uker siden spørsmål fra en engelskmann på en konsert med middag: Om vi hadde "trained them to behave and sit properly"?
Nå skal det sies at vi sjelden tok dem med på restaurant da de var små - vi orket ikke å stresse med det. Vi hadde lett tilgjengelig barnevakt og gikk helst ut uten barn.

safran skrev:

Elin, det er ingen som sier at du ikke vet noe om barneoppdragelse. Jeg mener dog at du er en smule kategorisk og ikke ser at lik oppdragelse ikke alltid fører til lik oppførsel hos barn? Jeg har vært heldig, og har to barn som oppfører seg bra. Vi har vært tydelige på hva som er lov og ikke i det offentlige rom, og de har aldri laget noe trøbbel utenfor husets fire vegger. Nå er de ganske store - ti og tretten - men jeg fikk for et par uker siden spørsmål fra en engelskmann på en konsert med middag: Om vi hadde "trained them to behave and sit properly"?
Nå skal det sies at vi sjelden tok dem med på restaurant da de var små - vi orket ikke å stresse med det. Vi hadde lett tilgjengelig barnevakt og gikk helst ut uten barn.

Nettopp! Da er vi ganske enige da... Jeg tror nemlig ikke noe særlig på at du bare har vært heldig og har hatt flaks som fikk barn som oppfører seg. Du har vært tydelig (som du sier selv) og de har fått treningsmuligheter innenfor husets fire vegger med det resultat at de oppfører seg bra.

Ja, de er "properly trained", og det har nok hatt mye å si. Men jeg vet også at barn er forskjellige og at ikke alle nødvendigvis reagerer likt på tilnærmet lik oppdragelse.

Og så skal det sies at tiåringen er svært streng på at vi voksne heller ikke har lov til å ha albuene på bordet når man er på restaurant.