Retningslinjer for sosialt samvær nå

8-åringen er sammen med sin brother from another mother, han bor i nabohuset. Faste lekekompiser.

Samme fyren vil gjerne dra ned for å henge i binga og på skolegården. Det får han ikke lov til og det svir innmari for den fotballgale, oversosiale plutten. Men det får han tåle, jeg tror egentlig han skjønner hvorfor vi begrenser han også.

12-åringen er sjeleglad for å slippe å sosialisere. Jeg prøver å få henne til å kommunisere litt med venner digitalt, men det er visst ikke helt der hun er nå.

Mannen og jeg drar begge på butikken når det trengs, men prøver å få det til å bli sjelden. Jeg er selskapssyk, men får levd ut det verste på snap og Facebook. Planlegger møte i barselgruppa Best uten barn online en av dagene blant annet. Det tror jeg kan bli rett hyggelig.


Og ja, jeg er enig i at folk må slutte å bruke så uendelig mye energi på å passe på alle andre. Det er veldig lett å gjøre det. Jeg kjenner at det rykker i mitt indre lærerpoliti rett som det er, men jeg er også den som kan feile så jeg skal ikke sette meg på noe høy hest og dømme noen som helst.

Fjols skrev:

Samme her, våre er 11 og 14 år.
De er kun hjemme, går tur sammen med oss, men er ikke sammen med venner nå.

De Facetimer venner nesten daglig.

Samme alder her også. De er begge innstilte på at sånn er det.

Vi følger også FHI sine anbefalinger. Yngste får ha kjæresten her, de er kun sammen med hverandre. Eller, hun har gått tur med en venninne 2 ganger og med god avstand. Mellomste er på jobb eller hjemme, hun treffer ikke venner. Eldste og kjæresten har levd i selvpålagt karantene i 8 dager, de kommer her i helgen. Mannen må jobbe på kontoret som normalt med få medarbeidere, jeg har hjemmekontor når jeg kan, og møter/ser kun folk på butikken.

Så lenge vi ikke er pålagt isolasjon er vi innafor rådene med god margin.

Vi følger også FHI. Jentene er tenåringer. Store nok til å forstå hvorfor de skal holde avstand. De får være sammen med 1-2 venner ute. Det meste av sosial kontakt er på nett.

Guttene på 16 og 18 får møte kjærestene sine. Jenta på 6 får ikke møte noen, og hun savne virkelig å ha noen å leke med. Vi voksne har ikke møtt noen.

Ungene har ikke møtt noen siden skolen stengte. Jeg tenker at minste snart trenger det, men eldste klarer seg helt fint med online-henging. Vi har heller ikke møtt noen bortsett fra at jeg måtte på jobb en dag sånn fysisk.

Her treffer vi absolutt ingen andre enn de vi må treffe, og jeg skulle ønske alle andre tenkte sånn også, så vi ble ferdig med dette drittet.

Jeg er nok en av dem som kan være ganske dømmende og det er godt mulig jeg kommer til å skamme meg når jeg kommer til meg selv igjen. Men denne situasjonen er så utrolig dritt for så mange, jeg synes det å treffe minst mulig folk er det minste alle vi andre kan gjøre for å hjelpe til med dette. Folk mister jobben sin, får utsatt behandling som gjør at de må leve i uvisshet om hvor lenge med betydelig redusert livskvalitet, er kjempesyke, dør, må selge boligen sin og så videre - da er det merkelig for meg at andre tviholder på sin rett til å bare gjøre det som er et absolutt minimum. Og jeg skjønner at sosial isolasjon er veldig farlig også, men vi lever ærlig talt i en tid der det å ikke treffes fysisk ikke trenger å bety sosial isolasjon for de fleste.

Men mest av alt skulle jeg ønske myndighetene kunne vært langt mer tydelige og direkte i dette, slik at vi unngår å tvinges til enda strengere og mer inngripende tiltak.

Man kan ønske i ene hånda og skite i den andre og se hva man får mest av. For noen er isolasjon en enkel øvelse, For andre byr jobb, familiære forpliktelser og shit happens på en hverdag som innebærer mange møter med mennesker. Jeg tror og håper at når man legger sammen krav og anbefalinger så gjør vi alle det aller beste vi kan i denne situasjonen.

Vi følger FHI, og jeg syns de er mye tydeligere nå enn de var til å begynne med. I praksis vil det si at jentene har et (svært begrenset) sosialt liv, med en venn hver. Og langt fra hver dag.

Jeg besøker min gamle mor, i fullt smittevernsutstyr, og går og handler når det trengs. Thats it.


Hvis noen vil kjøre en strengere linje, så kjør på, men jeg tar for søren ikke i mot verken kjeft eller nedladenheter når vi følger offisielle råd.

Ellisiv skrev:

Hvis noen vil kjøre en strengere linje, så kjør på, men jeg tar for søren ikke i mot verken kjeft eller nedladenheter når vi følger offisielle råd.

Ja, det er uaktuelt.

Folk har en tone og form og grad av indignasjon som tilsier at hele landet er satt i karantene. Jeg tror kanskje at noen tror det er det vi er?

Jeg synes også det er lurt om så mange som mulig er enda mer restriktive enn retningslinjene som gis, det er også derfor jeg ikke møter mine venner eller slekt, og barna møter ingen eller ferdig få og sjeldent. Vi lever alle veldig annerledes nå, og mitt inntrykk er at de fleste forholder seg til retningslinjene.

Jeg syns heller ikke det er nødvendig å kjefte.

Jeg omgås ingen, men prater med barna mine på mobil hver dag, og har en daglig FaceTime session med barnebarn på 17 måneder. Går ikke i butikker, men får varer sendt. Ingen får komme på besøk, og jeg besøker ingen. Løpeturer med hunden gjøres helst før 7.30 om morgenen, og gjør andre lufteturer med hunden så korte som mulig. Mange barn ute i området, og de kommer gjerne løpende og vil klappe. Har tenkt å gå noen turer sammen med barna, da. Et par av dem er i karantene, så vi får avvente litt. Går ikke tur med venner. Er forberedt på å leve ganske isolert i flere måneder framover.

Vi følger retningslinjene fra fhi.
Jeg tror ikke det er lenge før vi har et angiverisamfunn som ofte utvikler seg i krigstilstander, og folk er allerede nå blitt så stygge med hverandre i some. Bobilsidene,strikkesidene, klappesidene, jeg vet ikke hvor de ikke pirker og hakker på hverandre.
Dugnadsånden kommer til å avta om en ukestid. Jeg har ikke større troen på folket desverre, og tenker med gru når økonomien strammes og folket blir deprimert.
*serikkelysetidag*

Poden var ute og fisket med en kompis i dag. Første gang med sosial omgang utenom det digitale på en uke. Jeg har ikke truffet noen, men jeg går glatt tur med en venn. Og jeg tror også jeg kan ta i mot besøk av EN person som er like lite sosial som meg. Når man er helt dønn mutters alene så kan pittelitt sosial kontakt redde den mentale helsen.

amo skrev:

Vi følger retningslinjene fra fhi.
Jeg tror ikke det er lenge før vi har et angiverisamfunn som ofte utvikler seg i krigstilstander, og folk er allerede nå blitt så stygge med hverandre i some.

Ja, det er akkurat sånne assosiasjoner jeg har begynt å få. Det kryper innunder huden på meg som et stort ubehag.

Pebbles skrev:

Ja, det er akkurat sånne assosiasjoner jeg har begynt å få. Det kryper innunder huden på meg som et stort ubehag.

På Facebook-gruppa her i byen legger ikke folk bare ut bilder av hverandre og kjefter hverandre huden full, men tar heller ikke fem øre for å skrive at «jeg håper det er disse folkas slektninger som ryker først» etc.

Jeg har ikke fått med meg at folk som følger retningslinjene blir dissa, det er selvsagt teit. Selv lever vi i selvpålagt karantene, vi har et barn i risikogruppen. Mange vi kjenner gjør som oss, noen lever litt friere.
Skulle ønske alle andre praktiserte som oss også, det må da være best? For å bremse smitten og dermed belastningen på helsevesenet? Skjønner at andre ikke velger det og jeg respekterer at folk er ulike, men det hadde vel vært lurt om flere gjorde det sånn?

Retningslinjene er så få som mulig. Hvis man må, 1-2. Vi har valgt ingen. Nå har vi hatt litt luftveisgreier her, så ikke lenger et valg, men også før det.

Hvis alle med tre barn, lar alle møte 2, er det 6 familier. Mange med eldre barn har ingen kontroll så om hver av de 2 møter 6 andre, eksponeres du i realiteten for 12.

Situasjonen er en kjempebelastning for landet og for enkeltpersoner. At folk da bidrar til å forlenge den fordi barna MÅ møte noen, er uforståelig for meg. Vi som ikke lar barna møte noen gjør det for å bli ferdig med dette her, ikke fordi barna elsker å være hjemme med oss.

Og her disses folk som samles på bålplasser, møtes på lekeplasser og leker påskeferie. Og jeg skjønner det. Stappfullt på Ikea, hva tenker folk med? Jeg skjønner det ikke. En ting et smittefaren, men hva med alt det andre? Permitteringene? Konkursene? Barna som nå sitter hele dagen hjemme hos noen som ikke tar vare på dem? Alle som ikke lærer noe når skolen er stengt? Det er helt hinsides og jeg har ikke samvittighet til ikke å gjøre mitt for at dette skal gå så raskt som mulig.

Tangerine skrev:

Jeg er irritert over alle som har sine egne lettslupne regler fordi de ikke tenker langt nok. Og en kan plutselig bli smittet selv om en ikke er det nå.

Samme her. Det er ekstremt mange rundt her som tydeligvis har sine egne regler.