Peoplewatching

Det er en fin sport for meg, hvertfall. Driver dere med dette?

Hva observerer dere?

Har ikke hørt det en gang jeg

Siw skrev:

Har ikke hørt det en gang jeg

Ikke jeg heller. Hvis det handler om å se på tv, så er det en fin sport for meg også. 😀

Neida. Hvis du går f.eks. på en kafe. Du sitter ute. Obeserverer du menneskene som passerer, eller er du helt og holdent opptatt av kaffekoppen din?

Ulvhedina skrev:

Hva observerer dere?

Bilskilt.

jeg gjør det vel ubevisst. Men noe sport vil jeg ikke gjøre av det tror jeg. Liker ikke folk som stirrer.

Hehe, man glor ikke. Det er snakk om å kikke rundt seg. Man har ikke tid til å glane om man skal rekke å snuse inn alle inntrykkene.

Finurlig hvordan ingen her inne "kjenner" til det, for jeg kan ikke nevne en kjeft som ikke gjør det.

Ulvhedina skrev:

Finurlig hvordan ingen her inne "kjenner" til det, for jeg kan ikke nevne en kjeft som ikke gjør det.

Det er vel heller selve begrepet folk ikke kjenner til? Jeg har aldri tenkt over at det å sitte og kikke litt på folk som går forbi når man sitter på en kafé, kan kalles en "sport" og som har et eget navn.

Synes sportsbegrepet dras litt vel langt.

Det er en typisk ferieaktivitet. Eller var, en gang i en fjern fortid når mannen og jeg var på ferier uten barn og satt på fortausrestauranter og observerte og kommenterte.

Jeg skjønner heller ikke at det skal være en sport. Jeg titter på folk når jeg sitter på kafé eller kjører buss eller hva som helst, men det er ikke en planlagt aktivitet med mål og hensikt akkurat.

Man blir kanskje svett i øynene?

Klart jeg titter litt på folk, men ikke så voldsomt at jeg vil kalle det en sport.

Jeg er en compulsive shoewatcher. :innrømmer:

Det er ikke en sport for meg. Og begrepet kjenner jeg ikke. Men gjør det, så absolutt. Jeg registrerer, tenker mine tanker, eller kommenterer, i massevis. Men ikke med vilje, bevisst eller noe sånn, jeg bare gjør det...

Det er nå mange andre rare ting man kaller sport også. Golf og poker, f.eks.

Nolo: Nå fikk jeg lyst å reise til Paris.

Men jeg ville aldri kalt den en sport da.
Jeg elsker å se på folk og fe som passerer. Men det er sjelden anledningen byr seg for tida. Akkurat på samme måte som jeg konsekvent kikker inn andres vinduer når jeg farer forbi. Ikke sånn nesa borti ruta akkurat, men ser på gardiner og belysning og funderer på hva de driver med de som bor der.

Når jeg en sjelden gang er i større byer kan jeg blir målbundet av alle som travler forbi, jeg ser for meg hvor de kommer fra og hva de skal - og bestemmer meg for om de ser travle, glade eller triste ut.

Det var det du mente, ikke sant?

Jeg kikker på folk (ikke snakk om stirring, om noen skulle være redd for det) og lurer på hvor de skal, hva de tenker, osv. På flyplasser, kaféer, uteplasser, hvor som helst.

🙂

tink skrev:

Men jeg ville aldri kalt den en sport da.
Jeg elsker å se på folk og fe som passerer. Men det er sjelden anledningen byr seg for tida. Akkurat på samme måte som jeg konsekvent kikker inn andres vinduer når jeg farer forbi. Ikke sånn nesa borti ruta akkurat, men ser på gardiner og belysning og funderer på hva de driver med de som bor der.

Når jeg en sjelden gang er i større byer kan jeg blir målbundet av alle som travler forbi, jeg ser for meg hvor de kommer fra og hva de skal - og bestemmer meg for om de ser travle, glade eller triste ut.

Det var det du mente, ikke sant?

Selvsagt var det det jeg mente!

Ulvhedina skrev:

Det er nå mange andre rare ting man kaller sport også. Golf og poker, f.eks.

Nolo: Nå fikk jeg lyst å reise til Paris.

Men golf og pker gjør man i alle fall med vilje, ikke sant?

Jeg bestemmer meg ikke for å tenke på hva folk skal, lure på hvor de har vært, og denslags, men jeg gjør det... bare ikke med vilje...