Peoplewatching

Malama skrev:

Men golf og pker gjør man i alle fall med vilje, ikke sant?

Jeg bestemmer meg ikke for å tenke på hva folk skal, lure på hvor de har vært, og denslags, men jeg gjør det... bare ikke med vilje...

Jeg for min del gir egentlig beng i om folk mener det kvalifiserer som sport eller ikke, all den tid det ikke er jeg som har tenkt ut utrykket "peoplewatching" og kalt det sport etterpå.

Jeg er av de typen som ikke ser på folk når jeg er på kafe eller ute i byen.
Viss feks jeg og søsteren min er på kafe ser hun alltid masse kjentfolk, mens jeg ser de sjelden før de kommer å prater med meg.

Kanina skrev:

Jeg er en compulsive shoewatcher. :innrømmer:

:med_innrømmer:
Jeg observerer folk rundt meg ja, og finner stor glede i å sitte og observere folk når jeg sitter på f.eks en benk ute om sommeren, eller på bussholdeplassen mens jeg venter på bussen. Men jeg glor ikke.
Lurer på hvor de skal, eller hvor de har vært, hva de tenker, hva de jobber med, ser på bekledning og spes. sko. :skofetisj:

Ulvhedina skrev:

Jeg for min del gir egentlig beng i om folk mener det kvalifiserer som sport eller ikke, all den tid det ikke er jeg som har tenkt ut utrykket "peoplewatching" og kalt det sport etterpå.

Rang veg vert ikkje rettare veg om mange går han.

Skokikking er forresten veldig kompatibelt med t-bane-reising. Da er man jo garantert å ikke stirre folk i øynene! 😛

LilleRosin skrev:

Rang veg vert ikkje rettare veg om mange går han.

If you say so.

http://en.wikipedia.org/wiki/Peoplewatching

http://www.yelp.com/search?find_desc=people+watching+restaurants&find_loc=Los+Angeles%2C+CA

Jeg elsker det og bedriver det aktivt, ofte sammen med min mor. Særlig interessant på fremmede steder, f.eks. på ferie, og hvis observasjonsobjektene snakker fremmede språk.

Jeg gjør det hvis jeg for eksempel må vente lenge på en flyplass. Som oftest er det sko som fenger, og jeg tror skoene kan si veldig mye om en person. Jeg må også innrømme at det er noe vi (=mannen og jeg) kan finne på å gjøre på stranda på badeferie, for der er det også mye "interessant" å se, spesielt innen badetøy. 🙄

Nera skrev:

Jeg gjør det hvis jeg for eksempel må vente lenge på en flyplass. Som oftest er det sko som fenger, og jeg tror skoene kan si veldig mye om en person. Jeg må også innrømme at det er noe vi (=mannen og jeg) kan finne på å gjøre på stranda på badeferie, for der er det også mye "interessant" å se, spesielt innen badetøy. 🙄

Åh, flammelakkerte Speedos på en hummerød og hårete 60-åring! Priceless!

Ulvhedina skrev:

If you say so.

Innser at ikke alle har lest alle tråder.

Jeg observerer ofte folk rundt meg, ja, hvis jeg har god tid og bare skal slappe av. Mest når jeg er alene. Jeg ser aldri på sko og sånt, mer på "typer", på hva folk gjør, hva de leser, hvordan de oppfører seg sammen og slikt.

LilleRosin skrev:

Innser at ikke alle har lest alle tråder.

Den gidder jeg ikke pløye igjennom. Essensen?

Ulvhedina skrev:

Den gidder jeg ikke pløye igjennom. Essensen?

Det er ikke helt en sånn tråd. Men trådstarter nektet i alle fall hardnakket å gå med på at det spiller noen rolle hva alle andre i tråden (og ordbokforfattere, Språkråd og lignende) mener om hva som er korrekt språk, for "rang veg vert ikkje rettare veg om mange går han".

Skilpadda skrev:

Det er ikke helt en sånn tråd. Men trådstarter nektet i alle fall hardnakket å gå med på at det spiller noen rolle hva alle andre i tråden (og ordbokforfattere, Språkråd og lignende) mener om hva som er korrekt språk, for "rang veg vert ikkje rettare veg om mange går han".

Ah. Takk.

Jeg kikker på folk når jeg står i kassakø, er på venterom, sitter på buss/tog/båt, på stranda eller befinner meg i ventesituasjoner. Observerer det meste; kropp, klær, stemme, kroppsspråk og hvordan de forholder seg til de(n) de er sammen med.

Av og til er det veldig koselig å synke ned på en benk i sentrum og titte på alle menneskene som farer forbi. På fnisende tenåringsjenter med masse sminke og åletrange bukser, som ikke aner noe om livet som ligger foran dem, annet enn de drømmene og forventningene de har. På eldre mennesker som er dårlig til beins og likevel karer seg til sentrum med rullator og fungerer og er aktive i livet sitt og ikke bare setter seg til og blir isolert. På spreke både yngre og eldre mennesker som går med faste skritt og stor sekk på ryggen eller skibag i hånden. På tøffe tenåringsgutter i gjenger, se hvordan de ter seg og snakker, og fascineres over hvordan de høres ut og ser ut i forhold til hva vi gjorde når jeg var tenåring. På forskjellige bekledninger og sko, få inspirasjon, og se hva som fungerer og ikke fungerer.

Man trenger ikke stirre for å få med seg hva som skjer rundt seg, og det er kjedelig å bare sitte og stirre på egen skotupp når en sitter på en benk i sentrum og det skjer så mye spennende rundt seg. Har en med barn, så er det jo umulig å ikke få med seg litt av hvert, de spør og graver om hunden på andre siden av gaten, hvorfor ropte de to mennene til hverandre når de sto så nært hverandre, hvorfor har den damen bar hud på føttene når vi går med bobledress osv.

Jeg tyvlytter mer enn jeg sniktitter på kafe, men klart man observerer folk.

Skilpadda skrev:

Jeg observerer ofte folk rundt meg, ja, hvis jeg har god tid og bare skal slappe av. Mest når jeg er alene. Jeg ser aldri på sko og sånt, mer på "typer", på hva folk gjør, hva de leser, hvordan de oppfører seg sammen og slikt.

Ja, sånn er jeg også.

Å ja! Jeg kikker veldig mye på folk. Masse fasinerende mennesker der ute. Passer på å ha et blidt oppsyn da, så de ikke tror jeg glor for å være kritisk, for det er jo absolutt ikke det jeg gjør. Er vel kunstneren i meg som fasineres av forskjellige utseender. Da jeg var i Sør Amerika så jeg mange fantastiske ansikter. Jeg er nok ikke den som syns de mest ordinære (merk: billedskjønne) menneskene er de mest fasinerende eller pene.

Gremli Skremli skrev:

Særlig interessant på fremmede steder, f.eks. på ferie, og hvis observasjonsobjektene snakker fremmede språk.

Ja, her er jeg enig. Det er greit å kunne prate om det man ser også.

Forøvrig er dette en fin syssel å drive med når man har eksamen og må ha litt tankeavveksling.

Da kan man se på fyren med den dandy hårfrisyren som ser ut som om han prøver å se kul ut - men som på noe vis utstråler at han ikke er det - eller man kan se på fagnerden som har tilsynelatende full kontroll - eller roethuet som har ark over alt...

og for å ikke glemme eksamensvaktene, som har pyntet seg (med sko som klikker om det er første gangen), med matpapir og som spiser godis på "snikemåten" for å ikke friste oss, kanskje? (snikemåten er å slenge et drops inn i munnen når man gjesper f.eks)

Ergo. Jeg er dreven og elsker det.