Kunne du vært surrogatmor?

Det ble jeg litt nysgjerrig på nå mens jeg ser på dette programmet på TV2 om den homofile gutten som har fått barn med surrogatmor i USA.

I såfall for hvem, eller i hvilken setting?
Eller er det helt uaktuelt? Hvorfor i såfall?

Nei, det kunne jeg ikke. Kroppen min liker ikke helt å være gravid (har hatt bekkenløsning i et svangerskap) så å risikere invaliditet for andre, det gjør jeg ikke.

Nei, så dårlig som jeg var når jeg skulle ha poden, så har jeg ingen planer om å gå igjennom det samme for andre.

:egoist:

Ja, jeg ville gjort det uten å tenke på det dersom søsteren min og mannen hadde spurt.

Min første tanker er ja, det kunne jeg gjort. Jeg har vært uforskammet frisk og rask i svangerskapene, og fødslene har vært lette og kjappe.

Men, så er det dette med å faktisk skulle levere fra seg det livet man har båret på i 9 mnd da...DET vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde taklet...

Jeg tror jeg kunne gjort det jeg også, om noen som virkelig sto meg nær hadde spurt.
Jeg har ikke hatt enkle svangerskap, men tror jeg kunne gjort det for broren min f.eks, eller min aller beste venninne. Jeg TROR det ja, men man vet jo ikke før man står der. Det er enkelt å si det nå når det ikke er aktuelt.

Obviously.

Nei, ikke under noen omstendighet.
Jeg er dårlig på å gå gravid og dårlig på å føde (må ha KS).
Med dette grunnlaget ville jeg ikke utsatt meg for en så stor unødvendig risiko, særlig ikke når jeg har to barn selv som ville lide om noe gikk galt.

Ikke på tale om jeg kunne tenke meg å være surrogatmor.

Jeg syntes ikke det var gøy å være gravid - jeg er sjeleglad jeg aldri skal føde igjen -
ikke ti ville hester kunne fått meg til å gå gjennom en fødsel en gang til, og da endatil uten å skulle beholde barnet.

Men ære være de damene som gjør det!

Lille Ru skrev:

Nei, så dårlig som jeg var når jeg skulle ha poden, så har jeg ingen planer om å gå igjennom det samme for andre.

:egoist:

Samme her..

Jeg tror kanskje det. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre såmye for å finne det ut.

Men jeg har ikke kunnet ha noe forhold til babyen etterpå.

Nei, ikke for noen, tror jeg.

Jeg hadde et uproblematisk svangerskap, så det er ikke der det ligger.
Men jeg tror ikke jeg kunne ha gitt fra meg et barn jeg hadde båret 'under bringa' i 9 måneder.
Rett og slett.

Nei det kunne jeg ikke. Har ikke kropp til å gå gravid, selv om jeg tankemessig kunne gjort det, så vil ikke kroppen min kunne bære frem flere barn.

Hvis jeg skulle ville det blitt for søsteren min eller en veldig nær venninne. Men så er det tanken på å reise hjem fra sykehuset uten baby. Vet ikke om jeg hadde taklet dette.

Jeg synes det er en helt fantastisk ting å gjøre og jeg ble helt utrolig rørt av det nydelige programmet. Selv hadde jeg aldri klart å være surrogatmor. En ting er det fysiske med å gå gravid og ikke minst med å føde, men jeg vet med meg selv at jeg uansett hadde kommet til å knytte meg så mye til barnet i løpet av svangerskapet at det hadde villet vært for vondt å ikke få være mor for barnet.

Nei absolutt ikke, pga. følelsene mine. Men jeg er kjempeglad for at noen gjør dette, det er en fantastisk ting å gjøre!

Jeg kunne ikke vært det. Mine barn kunne fått egg fra meg, mer hadde jeg ikke klart å gitt de.

Nei, jeg tror ikke jeg hadde gjort det.

Nå ser jeg bort ifra at det ikke er lov i islam, men sånn generelt, mener jeg.

Nei, det vil jeg nok ikke.
For det første så hadde jeg bekkenløsning med tredjemann og enda verre bekkenløsning med fjerdemann. Så jeg vil ikke tenke hvor ille det hadde blitt med en femte svangerskap.

For det andre tror jeg ikke jeg hadde klart å skille meg fra den lille babyen jeg hadde båret på i 9 mnd.

Nei, det kunne jeg ikke.
Ville aldri klart å gi fra meg babyen etterpå....