Fremmedspråklig vs minoritetsspråklig

Det er godt mulig det bare er meg, men jeg liker ikke å høre folk omtale innvandrere som har et annet morsmål enn norsk som fremmedspråklige. For meg vitner det at man bruker ordet fremmed - som noe man har avstand til, noe man ikke forholder seg så mye til og noe som er ørlite eksotisk.

Minoritetsspråklig er for meg et mye mer stuerent uttrykk, å omtale noen som del av en minoritet er mer inkluderende og korrekt.

Er dette noe dere har tenkt over, eller bruker dere uttrykkene om hver andre?

Jeg bruker flerspråklig.

Jeg synes minoritetsspråklig er ett av mange politisk korrekte omskrivninger av noe man tidligere har kalt noe annet. Det skjer ofte med ord som omhandler innvandrere at de kan brukes en tid, og så får de av en eller annen grunn litt negativ klang for noen, og så må de byttes ut med et nytt og litt mer komplisert uttrykk. For meg er fremmedspråklig og minoritetsspråklig synonymer og har ikke noe ulikt innhold på noe vis, men jeg har oppfattet at minoritetsspråklig oppfattes som mer korrekt.

Som regel sier jeg tospråklig eller flerspråklig.

Pamina skrev:

...innvandrere som har mer enn et morsmål...

Disse kaller jeg, som MegaMie, flerspråklige.

Katta skrev:

Jeg synes minoritetsspråklig er ett av mange politisk korrekte omskrivninger av noe man tidligere har kalt noe annet. Det skjer ofte med ord som omhandler innvandrere at de kan brukes en tid, og så får de av en eller annen grunn litt negativ klang for noen, og så må de byttes ut med et nytt og litt mer komplisert uttrykk. For meg er fremmedspråklig og minoritetsspråklig synonymer og har ikke noe ulikt innhold på noe vis, men jeg har oppfattet at minoritetsspråklig oppfattes som mer korrekt.

Enig med Katta.

Jeg ser jeg kunne hatt flere alternativer i pollen. Kjært barn har mange navn.

Krysset av for minoritetsspråklig, men bruker vel eller tospråklig eller flerspråklig.

Ah, les svarene før man svarer!

Selv bruker jeg minoritetsspråklig.

Jeg er muligens noe yrkesskadd, men når jeg hører "minoritetsspråklig" tenker jeg mest på de offisielle minoritetsspråkene i Norge: lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. "Fremmedspråklig" er alle de andre språkene som er representert blant norske innbyggere. Jeg synes ikke det ligger noe negativt i den betegnelsen.

Jeg ville brukt flerspråklig, men det handler også litt om settingen. Jeg ville neppe omtalt en person som i teorien har et annet morsmål enn norsk, men som er født og oppvokst i Norge og snakker norsk like godt som en hver annen innfødt flerspråklig. Like lite som jeg ville omtalt Kongen som "tredjegenrasjons innvandrer."

Når jeg tenker på minoritetsspråk tenker jeg på for eksempel samisk her i Norge. Engelsk eller tamil f.eks er fremmedspråk i min oppfatning.

Der var Bluen kjappest, ja.

Jeg kaller ikke folk fremmedspråklige hvis de snakker godt norsk, da er de flerspråklige.

Fremmedspråklig.

Jeg diskuterte dette mye med min foreleser da jeg tok flerkulturell pedagogikk, var selv tyrkisk kypriot, som nå er norsk statsborger og professor på UiO og på det samiske universitetet, og fra hans ståsted så var minoritetsspråklig den betegnelsen han kjente seg mest igjen i, selv om han snakker strålende norsk og skriver masse lærebøker i ped. Det er vel i grunnen derfor jeg har endt opp med å bruke dette som betegnelse.

Jeg bruker ikke uttrykket så ofte, men krysset av på fremmedspråklig. Men når jeg tenker etter tror jeg at jeg bruker flerspråklige oftere. Jeg er ikke så glad i utrykk med "fremmed" i seg, jeg syns de skaper distanse.

Flerspråklig er bedre, ja - enn begge alternativene i pollen, synes jeg.

Bruker aldri "fremmed", grøsser litt av besgrepet.