Fremmedspråklig vs minoritetsspråklig

Som Bluen, minoritetspråklig om en med samisk morsmål, fremmedspråklig om en innvandrer. Meget mulig at jeg ikke er politisk korrekt, det ville ikke overraske meg.

Flerspråklig kan jo være hvem som helst som snakker flere språk.

Jeg er veldig enig i at fremmed skaper distanse - et slags "dem" og "oss".

Jeg tenker også på f.eks. samisk og kvensk som minoritetsspråk. At "fremmedspråk" skulle være negativt har aldri falt meg inn, for meg betyr det bare "noe annet enn morsmålet" eller "noe annet enn innfødt(e) språk i landet man bor i". Engelsk er f.eks. første fremmedspråk for de fleste nordmenn, og folk bosatt i Norge som har engelsk som morsmål, de er fremmedspråklige. Jeg ville synes det hørtes veldig rart ut å omtale dem som minoritetsspråklige.

"Flerspråklig" er jo greit nok, men mange fremmedspråklige er jo ikke flerspråklige, dersom de ikke har lært norsk (enda) og ikke har mer enn ett språk i utgangspunktet.

Jeg vet ikke helt hva jeg bruker. Jeg tror ikke jeg sier det så ofte. Mannen kaller jeg bare utlending. Men hvis jeg skulle beskrevet han måtte jeg nok brukt fremmedspråklig, engelsk er vel ikke akkurat et minoritetsspråk. Han er hvertfall ikke flerspråklig, norsken hans er fint lite å skryte av.

Enig med skilpadda. Dessuten synes jeg ikke minoritetsspråklige er noe mindre avstandsskapende enn fremmedspråklige. Det bare plasserer folk i en annen bås, den båsen med få i.

Pamina skrev:

Det er godt mulig det bare er meg, men jeg liker ikke å høre folk omtale innvandrere som har mer enn et morsmål som fremmedspråklige.

Men det er jo ikke det som er spørsmålet i quizen?

"Innvandrere som har mer enn ett morsmål" slik du skriver i innlegget ditt og "et menneske som har et annet morsmål enn norsk" slik du skriver i quizsspørsmålet er da vitterligen to forskjellige ting.

Jeg ville brukt "minoritetsspråklig" om en som hadde samisk morsmål eller en som hadde et språk som var brukt av en minoritet i det landet vedkommende er fra/bor i - hvor dette språket altså hadde tilhørighet i det samme landet.
Flerspråklig om en som hadde mer enn ett morsmål, eller om en person som behersker et annet/andre språk like bra som sitt eget morsmål = slik jeg ville brukt "bilingual" på engelsk. Uavhengig av om ett av dem var norsk eller ikke forsåvidt.
Fremmedspråklig om en person hvis morsmål var et annet enn norsk, og som ikke behersker norsk som sitt eget morsmål.

Så jeg kunne endt opp med å si at en person var flerspråklig OG fremmespråklig, all den tid man kan være "bilingual" i flere språk hvorav ingen av dem er norsk.

Jeg skjønner ikke at det skal være hverken fremmedgjørende eller distanserende å bruke disse termene, det er jo en sannhet at deres morsmål er en annen enn norsk f.eks - det er et "fremmed" språk for oss.
Og innvandrere er så mangt. Hovedvekten av innvandrere til norge er vestlige. (7/10 innvandrere i 2012 var europeere, f.eks). Vi ville vel ikke kalt en svensk innvandrer til Norge "flerspråklig" eller en polsk innvandrer for "minoritetsspråklig". Eller en amerikansk innvandrer for minoritetsspråklig for den sakens skyld. Men fremmedspråklig er han jo per definisjon. Eller var spørsmålet tenkt å dreie seg om de som har et ikke-vestlig utseende eller ikke-vestlig bakgrunn?

Jeg ville hvertfall ikke brukt flerspråklig, i betydningen "bilingual" da, om en person som hadde et annet morsmål enn norsk og snakket dårlig norsk.

Enig med skillpadda, engelsk er jo ikke noe minoritetsspråk akkurat, men et fremmedspråk er det her i landet.

Min svigerinne er også strengt tatt fremmedspråklig, men jeg omtaler henne jo ikke som det, jeg sier bare "hun er egentlig svensk".

Skal man problematisere, så er jo engelskmenn en minoritet i Norge, selv om engelsk ikke er et minoritetsspråk i verden.

M^2:Jeg slet med å få lov til å lage et langt nok spørsmål så jeg fikk eksemplifisert skikkelig.

Ja, det er de, men engelsk er mitt første fremmedspråk, slik det er for de aller, aller fleste andre nordmenn.

Tidligere jobbet jeg sammen med en fremmedspråklig og en minoritetspårklig. En med spansk som morsmål og en med samisk. Barna til den fremmedspråklige fikk ikke morsmålsundervisning på skolen lenger enn at de var blitt gode nok i norsk til å kunne følge den norkse undervisningen, mens barnet til den samiske fikk morsmålsundervisning for å lære sitt morsmål. Fordi det er en forskjell på et minoritetsspåk som samisk og et fremmedspråk som spansk.

Skilpadda skrev:

Jeg tenker også på f.eks. samisk og kvensk som minoritetsspråk. At "fremmedspråk" skulle være negativt har aldri falt meg inn, for meg betyr det bare "noe annet enn morsmålet" eller "noe annet enn innfødt(e) språk i landet man bor i". Engelsk er f.eks. første fremmedspråk for de fleste nordmenn, og folk bosatt i Norge som har engelsk som morsmål, de er fremmedspråklige. Jeg ville synes det hørtes veldig rart ut å omtale dem som minoritetsspråklige.

"Flerspråklig" er jo greit nok, men mange fremmedspråklige er jo ikke flerspråklige, dersom de ikke har lært norsk (enda) og ikke har mer enn ett språk i utgangspunktet.

...eller jeg kunne visst bare ha sitert skilpadda

Pamina skrev:

Skal man problematisere, så er jo engelskmenn en minoritet i Norge, selv om engelsk ikke er et minoritetsspråk i verden.

Ja men deres språk er ikke hjemhørende i Norge, og er dermed ikke per definisjon noe minoritetsspråk. Dette er språkrådets definisjon:

Norge har definert følgende språk som norske regions- eller minoritetsspråk:
samisk
kvensk
romanes
romani


Men jeg har sett det brukt som du skriver andre steder altså (at man er minoritetsspråklig hvis det er færre som snakker dette språket enn andre), men i mitt hode blir det feil.

Fremmedspråklig er like fjernt for meg å bruke som "fremmedkulturell". Heldigvis sjeldent å høre slik språkbruk i dag.


Flerspråklig

Viser til at man kan to eller flere språk. Begrepet får i større grad enn minoritetsspråklig (se dette) fram ressursen i det å kunne flere språk.
Mulig bruk:

• Selma, som kan norsk, engelsk og tyrkisk, er flerspråklig.
• På Gran skole er det mange flerspråklige elever.

________________________________________________________________________

Fremmedkulturell

Finnes også i varianten ”fjernkulturell”. Begrepet skaper avstand og får det til å fremstå som det er store forskjeller mellom ”oss” og ”dem”.

________________________________________________________________________

Fremmedspråklig

Begrepet bidrar til å fremmedgjøre grupper av mennesker. (Se også minoritetsspråklig og flerspråklig).

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/veiledninger_brosjyrer/2007/et-inkluderende-sprak.html?id=479767

Pamina skrev:

M^2:Jeg slet med å få lov til å lage et langt nok spørsmål så jeg fikk eksemplifisert skikkelig.

Men det er jo to helt forskjellige ting?
"å ha to morsmål" og "å ha et annet morsmål enn norsk"??

Eg liker heller ikkje "framand". Det er noko med den distansa det ligg i det.

I den grad eg bruker "minoritetsspråkleg" så er har det gjerne vore om elevar eg har undervist i norsk som andrespråk. Då er det relevant, fordi dei beherskar norsk i liten grad og har ei utfordring og dermed kan sjåast på som ei gruppe (gruppa av mennesker som ikkje har utbytte av vanlege norsktimar i vanlege klassar).

Elles bruker eg gjerne etnisitet: "Venninna mi som har vekse opp i Etiopia" eller "Kameraten min som er frå Iran", i den grad det er relevant. Viss det ikkje er relevant, synest eg ikkje det er viktig å kalle folk noko spesielt.

Lisa skrev:

Fremmedspråklig

Begrepet bidrar til å fremmedgjøre grupper av mennesker.

Jeg må innrømme at i mitt hode og måten jeg bruker ordet på har det ingenting med nedvurdering eller stigmatisering å gjøre. "fremmed" i mitt hode betyr ganske enkelt "noe annet enn norsk". Hvilket det jo er. Det er jo ikke norsk.
Kanskje hodet mitt er litt englifisert av å ha levd i et engelsktalende miljø i mange år, "foreign" og "foreign language" er liksom helt legitimt. Og det på den måten jeg bruker "fremmedspråklig", mens kanskje det korrekte da ville vært "utenlandsspråklig" elns

Men min bruk av "fremmedspråklig" har overhodet har noe med hudfarge, land man er fra, etnisitet, antall familieledd man har bodd i Norge eller hvem som er din oldefar å gjøre.
Alternativet må jo da bli å si "han kommer fra et annet land og snakker xxx". For flerspråklig er det IKKE å ha ett språk (som i dette tilfellet tilfeldigvis er et annet enn norsk).

Men omtaler de kinesisk-og urdutalende briter som foreign language speakers? Jeg mener at disse ble omtalt som minorities da jeg jobbet der borte. Foreign language var noe man lærte på skolen og var fransk,tysk eller spansk.

Fremmedspråklig bruker jeg om folk som ikke kan norsk i "norske" settinger. Barn på skolen som ikke kan norsk eller folk på jobben som bare snakker engelsk.

Men om folk som kan både norsk og et annet språk tror jeg at jeg bruker flerspråklig. Men jeg har ikke tenkt så mye på det egentlig.

Pamina skrev:

Men omtaler de kinesisk-og urdutalende briter som foreign language speakers? Jeg mener at disse ble omtalt som minorities da jeg jobbet der borte. Foreign language var noe man lærte på skolen og var fransk,tysk eller spansk.

hm

MegaMie skrev:

Jeg bruker flerspråklig.

Det gjør jeg også.