Fremmedspråklig vs minoritetsspråklig

Jeg bruker minoritetsspråklig som betegnelse, evt to-/flerspråklig dersom det dreier seg om en person som er født og oppvokst i norge og dermed har et like godt utviklet norsk språk som morsmål.

Bare sånn apropos: Jeg har hørt at i Kautokeino/Guovdageidnu er norsk et minoritetsspråk. Det er det visst i store deler av verden ellers også.

-ea- skrev:

Bare sånn apropos: Jeg har hørt at i Kautokeino/Guovdageidnu er norsk et minoritetsspråk. Det er det visst i store deler av verden ellers også.

I størstedelen av verden er vel norsk et fremmedspråk.

Når det er snakk om nyankomne i Norge som ikke kan norsk, så er de fremmedspråklige. Det står det også i læreplanen.

Minoritetsspråket i Norge er samisk.

Kan man norsk, så er man flerspråklig, med et annet morsmål enn norsk.

Jeg sier fremmedspråklig om invandrere som ikke snakker norsk, og minoritetsspråklig om f.eks. samer.

Bruker minoritetsspråklig om elever med kort botid i Norge siden det har vært det etablerte begrepet i skoleverket, bl.a. i læreplaner (jeg har hatt en god del minoritetsspråklige elever). Til elevene bruker jeg sjeldent eller aldri dette begrepet, men sier vanligvis bare at de har et annet morsmål enn norsk eller at de er to-/flerspråklige.

Jeg tenker ikke på elever som er vokst opp i Norge og snakker/skriver norsk flytende som minoritetsspråklige.

Bluen skrev:

Jeg er muligens noe yrkesskadd, men når jeg hører "minoritetsspråklig" tenker jeg mest på de offisielle minoritetsspråkene i Norge: lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. "Fremmedspråklig" er alle de andre språkene som er representert blant norske innbyggere. Jeg synes ikke det ligger noe negativt i den betegnelsen.

Signerer Bluen her jeg.

Jeg også signerer Bluen, det er slik jeg bruker og oppfatter ordene.

Sier som oftest flerspråklige eller "snakker et annet språk". Syns kansje minoritetsspråklige er "penere" enn fremmedspråklige. Men liker best å bruke flerspråklige... (Hvis de har flere språk) Fremmedspråklige virker som noe man tar avstand til og er fremmed for deg, mens minoritetsspråklige er som om (syns jeg) man ser ned på noen og gjør trykk på at de er mindretallige.

Bluen skrev:

Jeg er muligens noe yrkesskadd, men når jeg hører "minoritetsspråklig" tenker jeg mest på de offisielle minoritetsspråkene i Norge: lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. "Fremmedspråklig" er alle de andre språkene som er representert blant norske innbyggere. Jeg synes ikke det ligger noe negativt i den betegnelsen.

m^2 skrev:

Ja men deres språk er ikke hjemhørende i Norge, og er dermed ikke per definisjon noe minoritetsspråk. Dette er språkrådets definisjon:

Norge har definert følgende språk som norske regions- eller minoritetsspråk:
samisk
kvensk
romanes
romani


Men jeg har sett det brukt som du skriver andre steder altså (at man er minoritetsspråklig hvis det er færre som snakker dette språket enn andre), men i mitt hode blir det feil.

Norsk tegnspråk har også status som offisielt minoritetsspråk, som Norge har ansvar for å ta vare. Det er ihvertfall et minoritetsspråk, ikke et fremmedspråk. Og det er ikke alle norske tegnspråkbrukere som er flerspråklige.

Når det gjelder innvandrere avhenger min begrepsbruk av om de kun kan sitt morsmål (fremmedspråklig), eller om de kan flere språk (flerspråklig). Jeg ville aldri brukt "minoritetsspråklig" om en spanjol eller engelskmann, de språkene er så store at det blir bare tåpelig.

Minoritetsspråklig.

Det er også det uttrykket som brukes av offentlige instanser. Jeg oppfatter "fremmedspråklig" som utdatert og noe man sa før.

Jeg er veldig enig med Katta i at det høres ut som om man prøver å konstruere et nytt begrep fordi man ser at det tidligere begrepet har fått negativ klang, og jeg liker ikke "minoritetsspråklig" om folk som har en annen språklig bakgrunn fordi de kommer fra et annet land/språkområde. Men jeg tar til etterretning at mange oppfatter "fremmedspråklig", som jeg trodde var nøytralt, som uheldig, og kommer antagelig til å være mer forsiktig med å bruke det i offentlige sammenhenger. (I private sammenhenger har jeg ikke så mye bruk for det uansett, da er det mest snakk om enkeltpersoner som jeg dermed kan være spesifikk om. Svogeren min er amerikansk, kompisen til sønnen min har tysk som morsmål, og kollegaen min kommer opprinnelig fra Bergen. )

Skilpadda skrev:

... og kollegaen min kommer opprinnelig fra Bergen. )

Det gjør strengt tatt ungene mine også. Kommer fra Bergen, altså. JEG kommer fra området nå, mannen.. ja, ikke så langt unna.

Men ungene våre er Bergensere, sånn egentlig. Født der i alle fall.

Denne diskusjonen er vel bare nok et eksempel på at folk kan sjelden puttes i båser, at innvandrere ikke er en ensartet gruppe vi bare kan kalle noe eller lage et navn til. Hver gang vi prøver å "kalle dem noe" ender begrepet opp med å få en negativ klang, og vi må konstruere et nytt.

Men hva er egentlig galt med fremmedspråklig?
Det er jo ikke et språk med opphav i Norge, det er et språk som er hjemmehørende et annet sted. Svensk er hjemmehørende i Sverige, og således et fremmedspråk i Norge. Det blir rart å kalle svensk et minoritetsspråk i Norge.
Som Bluen tenker jeg mer på samer og andre som har hatt tilhold i Norge i flere hundre år, når jeg snakker om minoritetsspråk.
Og begynne å snakke om engelsk, tysk og spansk som minoritetsspråk i Norge blir litt søkt for min del. Men opplys meg gjerne.

Minoritetsspråklig hadde jeg tenkt var de norske minoritetsspråkene, samisk eller kvensk. Fremmedspråklig for språk med opphav utenfor Norge. Har ikke stemt siden ingen alternativer passet.

Bluen skrev:

Jeg er muligens noe yrkesskadd, men når jeg hører "minoritetsspråklig" tenker jeg mest på de offisielle minoritetsspråkene i Norge: lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. "Fremmedspråklig" er alle de andre språkene som er representert blant norske innbyggere. Jeg synes ikke det ligger noe negativt i den betegnelsen.

Enig i dette.

Flere nevner de opprinnelige norske minoritetsspråkene som det som faller inn i kategorien minoritetsspråk, men er ikke den kategorien utvidet nå? Har ikke Norge langt flere minoritetsspråk nå, enn vi hadde opprinnelig?

Tenker dere at det er tøysete å konstruere nye ord fordi de med tiden har fått en negativ klang?

Før het psykisk utviklingshemmede idioter. Er det ikke fint at vi konstruerte ordet "psykisk utviklingshemmet"?

Jeg tar egentlig bare nykonstruerte ord til etterretning, med mindre de er åpenbart latterlige, og tenker at her har målgruppen selv ikke vært komfortabel med ordet og det koster meg ingenting å bare begynne å bruke det nye ordet uten å problematisere det i særlig grad.

Sakset fra kunnspapsdepartementet.no:

«Fremmedspråklig» ble i større grad benyttet tidligere. Det betegner personer som ikke har norsk som morsmål. Det anses av mange for å være et negativt ladet begrep fordi forstavelsen «fremmed» vil kunne skape avstand. På samme måte oppfattes begrepet «fremmedkulturell» som et negativt ladet begrep som skaper distanse.