Flisespikkende barn?

"sitte på tv" og "ta en dusj" er leking med ord og uttrykk. Det synes jeg også er helt greit.

Tjorven skrev:

"sitte på tv" og "ta en dusj" er leking med ord og uttrykk. Det synes jeg også er helt greit.

Men det er jo også flisespikking.

Det handler jo om hvordan det presenteres.
Man kan velge å si "det heter ikke sitte, det er sette", eller man kan velge å fnise av at man ikke kan sitte på tven.
Og sånn er det jo egentlig med all spikking - Man kan velge ovenfra og ned-holdningen, eller man kan ta den mer sjarmerende varianten.

Det spikkes over en lav sko på jobben min, til tider kan man knapt åpne munnen uten at det kommer en kommentar. Men jeg aldri opplevd at det har endte med annet enn en god latter hos alle involverte.
Vi har lik humor, da. Det hjelper jo så klart på.

Tjorven skrev:

Jeg må bare innse at jeg ikke er enig med deg. Jeg synes flisespikking er såpass usjarmerende at jeg synes godt det er noe man kan avlære seg.

Tror nok bare vi definerer ordet litt forskjellig. 🙂 Jeg tenker at flisespikking er å være opptatt av at veldig små detaljer som ikke betyr noe i det store og hele skal være riktig. Det er jo som meg som blir glad når yngstejenta går til skolen i matchende lue og hansker. Jeg liker at fargene passer sammen. Betyr ikke noe for noen andre enn meg. 🙂

OK. Da har vi forskjellige tanker om det. Knerten må gjerne putte rumpa bortpå iPaden og dermed "sitte på den" (gitt at han har klær på). Den usjarmerende delen er når han ler høylydt av at noen trodde at Norges høyeste fjell er 2468 meter høyt, for det er faktisk 2469.

Jeg var på utviklingssamtale i dag.

Lærer: "Du pleide å pelle på sakene til A i fjor, da han satt bak deg. Nå sitter B bak deg, og jeg tror at han trives." Vi snakker om litt annet. Etter en liten stund. "B nevnte på samtale med meg i går at han ikke liker at du peller på tingene hans."
Mitt barn: "Hvorfor sa du at han trives med å sitte bak meg da?"

Tjorven skrev:

Den usjarmerende delen er når han ler høylydt av at noen trodde at Norges høyeste fjell er 2468 meter høyt, for det er faktisk 2469.

Absolutt. Hadde et tilfelle hjemme hos oss i går, med et barn som ikke visste en relativt elementær ting. Lille kommenterte det foran meg, mens hun fniste. "Petter daaaaa, veeeet du ikke at xxxx???!!!"

Tjorven skrev:

OK. Da har vi forskjellige tanker om det. Knerten må gjerne putte rumpa bortpå iPaden og dermed "sitte på den" (gitt at han har klær på). Den usjarmerende delen er når han ler høylydt av at noen trodde at Norges høyeste fjell er 2468 meter høyt, for det er faktisk 2469.

2468,854 meter, i følge Kartverket. :er usjarmerende, men uten å le høyt:

Min unge kan være litt sånn uspiselig og, han blir helt utrolig indignert når noen tar feil. I tillegg har han elefanthukommelse, det hjelper jo ikke på. Han stiller like urimelige krav til seg sjøl som til andre, så vi har jo litt å jobbe med. Jeg kjenner meg såpass igjen at jeg mest flirer av ham, men jeg er jo enig med deg i at det er sjarmerende inntil en viss grense. Høylydt korrigering av andre er det liksom greit å legge av seg.

C3PO skrev:

Jeg var på utviklingssamtale i dag.

Lærer: "Du pleide å pelle på sakene til A i fjor, da han satt bak deg. Nå sitter B bak deg, og jeg tror at han trives." Vi snakker om litt annet. Etter en liten stund. "B nevnte på samtale med meg i går at han ikke liker at du peller på tingene hans."
Mitt barn: "Hvorfor sa du at han trives med å sitte bak meg da?"

Mye mulig jeg står i fare for å få flisespikkerbarn selv, men dette var da et helt relevant spørsmål.

Men som eit oppfølgingsspørsmål: Korleis håndterer ein dialektforskjeller og flisespikkeri?

Dagens samtale:
- Åsså falte jeg på trappa åsså kom det blod på nesa mi.
- Oi, begynte du å blø på nasen din?
- Nei på nesa. Du sa nasen!

Tjorven skrev:

"sitte på tv" og "ta en dusj" er leking med ord og uttrykk. Det synes jeg også er helt greit.

Ja, klart. Men eg er imponert over han mannen som drar same vitsen kvar gong eg dkal dusje.

Tjorven skrev:

OK. Da har vi forskjellige tanker om det. Knerten må gjerne putte rumpa bortpå iPaden og dermed "sitte på den" (gitt at han har klær på). Den usjarmerende delen er når han ler høylydt av at noen trodde at Norges høyeste fjell er 2468 meter høyt, for det er faktisk 2469.

Pelle skrev:

Absolutt. Hadde et tilfelle hjemme hos oss i går, med et barn som ikke visste en relativt elementær ting. Lille kommenterte det foran meg, mens hun fniste. "Petter daaaaa, veeeet du ikke at xxxx???!!!"

Jeg tror det er litt forskjell i hva vi legger i begrepene. Jeg oppfatter det mer som "besserwissing" enn flisespikking. Disse to eksemplene er jeg enig i at er usjarmerende, men semantisk flisespikking (med glimt i øyet) er særs sjarmerende.

Her er forresten to ikke verbale spikkeeksempler fra den gang poden var liten.

Mor: Kan du være så snill å ta koppene ut av oppvaskmaskina?
Resultat: sønn tømmer oppvaskmaskina for kopper og resten av oppvasken sto igjen.

Sønn sitter å trykker på fjernkontrollen og sier at den ikke virker. Han holder den slik at den peker bort fra TV'n.
Mor: du må peke på TV'n samtidig som du trykker.
Sønn holder fjernkontrollen slik at den fortsatt peker bort, trykker og bruker den andre hånda for å peke mot TV'n

Nokon: Man forteller om ulike dialekter? Hiawata skjønte ikke alltid hva bestemødrene sa som liten (den ene er fra afroamerikansk og sier bl.a "sne" og den andre fra Hedmarken og sier bl.a "kute"). Da måtte vi forklare hva ordene betød og fortelle at grunnen til at vi sa det ulikt var dialekter.

Tallulah skrev:

Nokon: Man forteller om ulike dialekter? Hiawata skjønte ikke alltid hva bestemødrene sa som liten (den ene er fra afroamerikansk og sier bl.a "sne" og den andre fra Hedmarken og sier bl.a "kute"). Da måtte vi forklare hva ordene betød og fortelle at grunnen til at vi sa det ulikt var dialekter.

Eg fortel om ulike dialekter ti gonger i veka, men han retter på meg likevel. Eg rekner med det går over, men når?

Tallulah skrev:

(den ene er fra afroamerikansk og sier bl.a "sne" og den andre fra Hedmarken og sier bl.a "kute").

Den lurer jeg veldig på.



Ellers har jeg en venninne fra vestlandet som opplever at sine østlandsbarn alltid ler og tuller med henne når hun ber dem ta på seg hue før de går ut.

Hahaha! Det skulle stå "fra Frogner".

Myria skrev:

Den lurer jeg veldig på.



Ellers har jeg en venninne fra vestlandet som opplever at sine østlandsbarn alltid ler og tuller med henne når hun ber dem ta på seg hue før de går ut.

:btdt:

Og når jeg googler flisespikker, så kommer dette som første alternativ:
http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=272

jeg synes ingen flisespikking er sjarmerende, det er kun irriterende. Småmorsomt kanskje, men da må jeg virkelig legge godviljen til.

Voksne som flisespikker er virkelig usjarmerende, la meg ikke begynne engang. Jeg kunne sagt MYE om hva jeg virkelig synes om dem, men skal la være. Jeg vil tross alt ikke ha uvenner. 😉

Marla Singer skrev:

Mye mulig jeg står i fare for å få flisespikkerbarn selv, men dette var da et helt relevant spørsmål.

Jeg klarte ikke å skjule smilet mitt.

Jeg var en gang på et møte med en sjef høyt over meg, og jeg skulle presentere fagfeltet mitt for en annen fremstående høyt aktet person. Jeg er god på mitt fagfelt. Toppsjefen fant da ut at det var fint å korrigere meg på at jeg omtalte en plan feil. Jeg sa (eksempel) Landbruksplan istedenfor Landbrukspolitisk plan.

Flisespikking.

Jeg gadd ikke si noe, for det fremstod bare himla dumt og smålig å rette på meg på den måten. Her loss.