Når vi voksne flyr alene ...

Jeg har aldri likt å fly, men har ikke karakterisert meg som redd. Etter at jeg fikk barn er jeg blitt mindre og mindre glad i å fly, helt til nå, nå er jeg rett og slett redd. Teit - jepp.

Jeg var ikke engstelig for å fly før, og jeg er det ikke nå heller.

Jeg har aldri vært redd for å fly. Jeg er faktisk mye reddere i bil (og med god grunn).

Forrige gang jeg jeg skulle hjem fra Oslo måtte jeg puste dypt for å ikke få panikk når det kom over meg at jeg ikke ville se dem igjen om noe skjedde. 🙁

Tja, det hender jeg blir litt redd. Men stort sett ikke.

Jeg blir derimot reddere og reddere i bil. Der er jo tross alt sjansen mye større for at ting kan gå galt.

Divine skrev:

Jeg blir derimot reddere og reddere i bil. Der er jo tross alt sjansen mye større for at ting kan gå galt.

En slik frykt blir ikke rasjonell, og det kan være vanskelig å tenke "statistikk", men ja, det er veldig mye større sjanser for at noe går galt på vei til flyplassen i bilen enn at det skal skje noe under flyturen slik at det går galt.

Nei.

Men jeg kjenner noen som fly med hvert sitt fly når barna var små, når barna ikke var med.

Jeg er generelt blitt mer engstelig etter at jeg fikk barn. Er vettaskremt for at noe skal skje meg på den ene eller andre måten, og at jentene blir morløse. Vet det er helt tullete, men angsten sitter litt i.

Har aldri vært veldig glad i å fly, men er veldig glad i å reise! Så jeg flyr, for det er uaktuelt å ikke kunne besøke "verden". Et par glass rødvin før turen hjelper utrolig, da.. Med eller uten barn er egentlig ikke så veldig ulikt.

mrc skrev:

det er veldig mye større sjanser for at noe går galt på vei til flyplassen i bilen enn at det skal skje noe under flyturen slik at det går galt.

Men i bil kan det også gå bra. I fly går det veldig ofte ikke bra når det går galt. Det er vel det folk tenker på. Ikke statistikk, men når det en gang skjer, så skjer det liksom ganske sikkert.

Stompa skrev:

Å ja. Jeg er livredd hvis jeg flyr alene, og livredd hvis ungene flyr uten meg. Flyr vi sammen er jeg ikke like redd, for da er det i hvert fall ingen som sitter igjen uten den/de andre. 🙁

Ja der sier du det jeg også tenker i så mangt.

Jeg liker ikke å fly alene lenger, men tanken på at dersom det skjer noe når mann og barn flyr uten meg og jeg blir igjen alene synes jeg er verre.

Skilpadda skrev:

Jeg var ikke engstelig for å fly før, og jeg er det ikke nå heller.

Signere denne.

Sitte på i bil med andre? Njet. Også skeptisk til buss.
Båt og fly er greit, der slipper ikke "hvem som helst" til som "sjåfører".

Ja. Og så absurd det enn er, så er jeg mye mer nervøs når jeg reiser uten barna. Det kan ha sammenheng med at jeg har hendene fulle når jeg reiser med dem og ikke har tid til å være nervøs, men aller mest skyldes det at jeg er så ubeskrivelig redd for å dø fra dem (og det er jo klart mest sannsynlig at det skjer i en flyulykke 🙄 ).

Må innrømme at jeg ikke tenker over eller har angst for det. Jeg elsker å fly.

Skvetten skrev:

Må innrømme at jeg ikke tenker over eller har angst for det. Jeg elsker å fly.

Altså, jeg er ikke redd for å fly. Jeg synes det å fly egentlig er helt fantastisk. Men jeg får katastrofetanker likevel.
Så jeg regner ikke dette som flyskrekk liksom.

Og jeg flyr jo, jeg bare sitter og rister på hodet over mine egne teite tanker.

Tidligere elsket jeg å fly. Nå er det noe av det verste jeg vet. Samme med karuseller og lignende. Alt som innebærer en viss risiko er mye verre nå, enn før jeg fikk barn. Er hele familien samlet går det likevel greiere. Da er det ingen som blir sittende igjen. Iallefall hvis vi flyr alle sammen. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer redd, og jeg må jobbe med meg selv. Jeg liker egentlig ikke å kjøre bil lenger heller pga dette.