Hvilke drastiske endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

Under slagordet "En annen hverdag er mulig": Hvilke endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

Sekstimersdag uten lønnskompensasjon? Kjøttfrie mandager? Bli vegetarianer? Selge bilen? Si opp jobben og gjøre noe helt annet? Andre ting som jeg ikke har fantasi til å nevne her?

Har du gjort noen av disse? Hvordan gikk det? Hvis ikke - hvorfor gjør du det ikke?

For å svare selv så har jeg jobbet ned i 70% stilling i en periode. Grunnen til at jeg gjorde det var for å få mer tid og mindre stress i en periode da jeg hadde to barnehagebarn og nylig hadde vært sykemeldt med utbrenthetsymptomer. Det var fint, fungerte greit økonomisk men jeg bekymret meg for mye over pensjonen min til å fortsette med det...

Jeg har lyst til å jobbe mindre (type 80%/6-timersdag), og kommer kanskje til å gjøre det igjen. Jeg har også lyst til å spise mindre kjøtt, kjøre mindre bil og redusere forbruket mitt. Disse tingene strander stort sett på mangelen på tid og overskudd. (Planer om å redusere forbruket krever f.eks. at jeg har/tar meg tid til å reparere ting i stedet for å kjøpe nytt.) Og mangelen på gjennomføringskraft, altså at jeg klarer å holde på forsetter over tid.

Jeg ønsker meg inspirasjon til å gjøre noen endringer, og tips om hvordan man kan opprettholde dem i praksis over tid.

Eg har lyst til å flytte til ein by. Eg elsker bylivet og trivst ikkje noko særleg der eg bur no. Familien min derimot vil ikkje flytte, så eg er i mindretall.

Hvis jeg hadde hatt økonomi og mentalt overskudd til det, hadde jeg blitt veganer.

Også skulle jeg blitt mye mer aktiv enn jeg er i dag, men det merker jeg at kommer seg gradvis etterhvert som barnet mitt blir eldre. Det er vanskelig å få med seg et lite knøtt på telttur i skogen når man er eneste voksne, men denne sommeren (han er blitt 3,5) skal vi få det til.

Kjøttfrie mandager (og suppe på tirsdager, som også som regel er kjøttfri), og i det hele tatt fokus på å spise mindre kjøtt, ser jeg ikke akkurat på som en drastisk endring.

For et år siden gjorde jeg noe drastisk da jeg sa opp jobben min. Å plutselig ikke jobbe, vil jeg kalle en drastisk endring. Jeg visste ikke da at jeg skulle gå hjemme såpass lenge, men slik ble det, og det nyter vi godt av, hele familien. Ullungen har sluttet på AKS, og nyter det. Xian-mannen er tidlig hjemme fra jobb, så vi har veldig mye tid sammen, og stor frihet til å finne på ting.

Ellers har jeg alltid drømt om å bo i København, og har ikke helt oppgitt det prosjektet. Vi skal i hvert fall tilbake til sentrum av Oslo etter hvert.

Jeg ønsker meg egentlig mer enn alt i verden å flytte med Mannen og barna og bikkja til en ranch i Montana og bare drive med hester.

Sånn:




Det går ikke, fordi barna ikke er bare mine, og deres far har noe han skulle ha sagt i forhold til hvor de bor.

Det jeg derimot driver med er å prøve å komme inn på en utdannelse og skifte beite fullstendig, fra überkommersielt og til tider svært meningsløst arbeid i en bransje som kan være ekstremt kynisk, til å kunne redde menneskeheten og alle barna i krigssoner.

Hvilke endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

Har du gjort noen av disse? Hvordan gikk det? Hvis ikke - hvorfor gjør du det ikke?

Jeg har lyst til å flytte, bytte jobb og leve uten familien min.

Jeg har gjort alle disse sakene, noen av dem opptil flere ganger også, og jeg vet at det ikke gir meg det jeg vil ha. Så nå blir jeg her med familien min.
Men jeg kommer garantert til å bytte jobb igjen og flytte igjen med tid og stunder. 🙂


Jeg har også lyst til å si opp jobben og studere på heltid. Det må i såfall skje når jeg har vunnet i lotto.
Og så snålt det enn kan høres ut, med tanke på de andre sakene jeg har nevnt, jeg har lyst til å slutte å jobbe, og være hjemmeværende mamma/husmor i noen år. :forvirret:

Ja, jeg gjorde jo en drastisk endring i livet mitt i fjor sommer, da jeg kastet/solgte/ga vekk nesten alt jeg eide og tok med meg det nødvendigste som barnet og klærne og sånn og flyttet fra svært hus med hage i en koselig, liten by, til bitteliten studentleilighet i Oslo, og ble fulltidsstudent. Det var fantastisk, og jeg er takknemlig hver dag for at jeg har muligheten til å gjøre det!

Input skrev:

Ja, jeg gjorde jo en drastisk endring i livet mitt i fjor sommer, da jeg kastet/solgte/ga vekk nesten alt jeg eide og tok med meg det nødvendigste som barnet og klærne og sånn og flyttet fra svært hus med hage i en koselig, liten by, til bitteliten studentleilighet i Oslo, og ble fulltidsstudent. Det var fantastisk, og jeg er takknemlig hver dag for at jeg har muligheten til å gjøre det!

Det er egentlig et veldig godt eksempel! Jeg har en følelse av at det er mange drastiske endringer som ikke blir gjort fordi de er for skumle, og at noen av disse hadde ført til veldig gode ting om de ble gjennomført.

Vinne en haug med penger i Lotto - bygge stort hus, med alt på et plan, med egen fløy til Lillemann, hvor han skulle ha sanserom og et godt og varmt badebaseng.

Eventuelt, flytte hele familien til Spania.

Heilo skrev:

Det er egentlig et veldig godt eksempel! Jeg har en følelse av at det er mange drastiske endringer som ikke blir gjort fordi de er for skumle, og at noen av disse hadde ført til veldig gode ting om de ble gjennomført.

Ja, det er mulig. Jeg var veldig usikker på om jeg orket og kunne ikke se for meg noe verre enn å flytte til Oslo og stakkars ungen min som ble revet opp med røttene og bla bla bla...

Vi har begge gått ned i 80 % med en fridag som vi nyter sammen hele familien - drar på tur, bibliotek, svømmhallen, barnas bondegård osv. Herlig å ha denne muligheten, men ser ikke på det som en drastisk endring.

"Drastisk-prosjektet" er å flytte fra Oslo sentrum og ut på landet til min hjemplass... Vi har bestemt oss, det som trekker opp er nærhet til natur, familie, gode friluftsmuligheter, god plass, stillhet, mer oversiktlig oppvekstmiljø for barna. Men hele greia er også skremmende, da det også medfører pendlevei, mye arbeid både ute og inne (småbruk), og "klimatilpasning" iom at dette er i Trøndelag:D

Si opp jobben. Bli blomstergartner.

Flytte fra den gamle tomannsboligen med eplehage, verdens søteste nabolag, og en av de beste skolene. Til OBOS rekkehus eller stor leilighet på Årvoll eller Oppsal. Være gjeldsfri, sykle til jobb nesten hele året, få mer fritid, og ha masse penger til fritid og aktiviteter. Men hva synes barna?

Jeg ville bygd på.
Sanserom. "Treningsrom" til Storebror.
Droppet avlastning og drit, og fått au pair/praktikant/privat hjelp som hadde funket.

Ønsker å eie min egen leilighet.

Jeg vil ikke gjort noe veldig drastisk, jeg elsker jobben min, vil bli i den, men studere på si, noe jeg med all sannsynlighet skal neste år, og jeg vil ikke jobbe mindre! Jeg kunne derimot tenkt meg å flytte over fjorden, men pga fastgrodde barn er ikke det en mulighet for oss. Såkunne jeg tenkt meg større hus og et treningsrom!

Jeg vil bli mer fysisk aktiv, for det tror jeg er bra for både fysikken og psyken min. Jeg er en sofapotet, så jeg innser at det krever en innsats. Jeg har også mål om at familien skal være mer aktiv, om det så bare er å få ungene ut i hagen oftere. Mannen er enig. Og så er det nettopp hagen - jeg vil gjerne komme i gang med de endringene vi har tenkt oss der, slik at vi kan bruke hagen vår mer. Lek for ungene og hagearbeid for meg - får vi til mer av det, så er jo mye gjort allerede.

I tillegg ønsker jeg å studere mer, når ungene blir litt større. Jobben min og mulighetene hverdagen min gir ellers, er jeg fornøyd med. Vi er slitne av småbarnstid og for lite flinke til å bruke tid på hverandre, men det tror jeg kommer mer etter hvert.

Med andre ord: Alle ut i hagen!

Jeg har til enhver tid en hel drøss med store prosjekter jeg gjerne skulle gjennomført. Nicket er ikke tilfeldig valgt.

Hadde vi hatt råd, kunne nok både mannen og jeg tenkt oss å sparke fra fastlandet (aka. fast jobb) og blitt heltidsstudenter igjen, men det kommer ikke til å skje med det første. Ny jobb er en annen, litt mindre revolusjonerende mulighet. Innimellom fabler vi begge om å selge huset som volder oss gleder og sorger og kjøpe oss noe nytt, ferdig og lettstelt, men det blir ikke verdt det.

Men jeg er i ferd med å gjøre noe med opptil flere ting for å få bedre tid og mer frihet. Jeg har begynt med en fridag i uka, og tar kjøretimer. Mannen tester nå turnusarbeid av samme årsak. Jeg er spent på å se hvordan det blir, men håpet er å få mer tid sammen.

Livet mitt har gått litt i turbofart de siste 4 1/2 årene fra jeg møtte mannen, med bryllup, to barn på rappen og flytting fra knøttleilighet til stort hus med hage samt bilkjøp, så jeg er vel mer på stabilisering enn på å gjøre de store endringene akkurat nå. Små endringer blir det nok en del av, jeg skal ta lappen, vi skal pusse opp en del, sånne ting, men noen store ting tror jeg ikke vi skal ha ambisjoner om.

Men sånn helt ideelt? Kortere arbeidsdager uten å gå ned i lønn (6-timersdag!) hadde vært en god start.