Hvilke drastiske endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

- Flyttet til en storby
- Evt sagt opp jobben, blitt student (uten å nødvendigvis ta eksamen)

Egentlig kan jeg gjøre dette, men en slik drøm er i et barnefritt liv. Og det har jeg ikke enda.

Ta permisjon fra jobben og tilbringe ett år i England
Flytte fra eneboligen på bygda til leilighet i Oslo
Bytte jobb til forlagsbransjen

Våkne opp en dag fortært å finne ut at jeg er sprek og sunn. Det er tungt å være dårlig trent og semi-spiseforstyrret.

Men man må jobbe beinhardt for å komme dit, jeg har ikke gutsen.

Ellers kunne jeg tenkt meg en jobb som ikke innebærer 90 km i bil hver dag, men hittil har det ikke dukket opp noe.

Flytte til et hus der omtrent alt er på 1 plan. Men jeg leter og leter, og har ikke funnet det i det lille området som ligger rundt barneskolen vi sogner til.

Og så kunne jeg tenkt meg å bodd i Spania 1 år for helsens skyld. Fått med familien.

Finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Jeg har lyst til å totalrenovere og bygge litt på den boligen vi har. Og så må jeg snart finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor. Begge deler er innenfor rekkevidde, samtidig som de krever en skikkelig innsats. Jeg har begynt på den siste, da jeg byttet jobb for et år siden. Jeg er blitt litt klokere, men har behov for å bli enda klokere, kjenner jeg.

Jeg skulle gjerne tatt permisjon for å jobbe som frivillig i utlandet en eller flere perioder. Jeg har gjort det før jeg fikk barn og har enda ikke gitt opp håpet om at mannen blir med på noe slikt når ungene klarer seg selv.

Ingenting, det ligger ikke for meg.

Bli noe annet.

Jeg har lyst til å bli en som enkelt jogger 5 eller 10 km. Ellers har jeg lyst til å lære å danse skikkelig.

Bo i Spania et år og lære spansk.

Har flere forskjellige drømmer. Det ene er å starte et eget bakeri, sånn ordentlig "gammeldags" bakeri og konditori med en lang vegg fylt med skikkelig brød, med hvetebakst som er mer enn bare luft, med gode kaker som er mer enn fondant og stafasje. Åh, bare jeg skriver om dette så kjenner jeg lukta av butikken min.

Jeg har lyst til å begynne å studere. Ikke fordi jeg vil bli noe annet, jeg vil bare lære noe annet. Aner ikke hva. Kunne ha tenkt meg til å bli student igjen.

Hvis jeg ikke skulle gått like så drastisk til verks, så kunne jeg tenke meg til å studere på deltid. Leker med tanken, men igjen, jeg vet jo ikke hva jeg vil studere.

Bluen skrev:

Ingenting, det ligger ikke for meg.

Det hender jeg tenker at jeg kunne likt å være sånn hjemmeværende mamma med nyvasket hus og boller på benken når ungene kommer hjem fra skolen. Men jeg er jo ikke sånn, så realistisk sett hadde det vært gøy i kanskje en uke.

Og så hender det at jeg vil studere ett eller annet Smart og bruke det til å redde verden. Men så husker jeg at jeg egentlig elsker jobben min, og jobber med verdens beste og morsomste team, så da dropper jeg det også.

Aller helst vil jeg bli en sånn spreking som elsker trening og grønnsaker og sånt, og som er ute på tur med familien på slep før kl 9 hver lørdag, men det er tiltak. Så tenker jeg at kanskje i morgen, eller noe.

Jeg vil gjerne at mannen skal bli utstasjonert et spennende sted, og at sjefen innvilger ett års permisjon, så jeg kan være hemmafru i et annet land, ta noen gøyale kurs og reise masse. Men for tiden får han bare tilbud om jobb på ytterst kjipe steder. Så han får ikke lov til å takke ja.

Si opp jobben og starte kaffebar/kafe, jobbe ræva av meg for drømmen min. Men... det var de kronene...

Libra skrev:

Har flere forskjellige drømmer. Det ene er å starte et eget bakeri, sånn ordentlig "gammeldags" bakeri og konditori med en lang vegg fylt med skikkelig brød, med hvetebakst som er mer enn bare luft, med gode kaker som er mer enn fondant og stafasje. Åh, bare jeg skriver om dette så kjenner jeg lukta av butikken min.

Jeg har lyst til å begynne å studere. Ikke fordi jeg vil bli noe annet, jeg vil bare lære noe annet. Aner ikke hva. Kunne ha tenkt meg til å bli student igjen.

Hvis jeg ikke skulle gått like så drastisk til verks, så kunne jeg tenke meg til å studere på deltid. Leker med tanken, men igjen, jeg vet jo ikke hva jeg vil studere.

Nå ser jeg for meg det jeg også. Wienerstenger, berlinerboller, tekake (slags formkake med sukker og kanel på) skikkelige matpakkebrød.

Jeg følte vel jeg gjorde noe drastisk i fjor, da jeg flytta fra min ex.
Det har iallefall vært en ny utfordring.

Jeg kunne gjerne tenkt meg å flyttet til en ny by, uten barn, bare for å bo der et år eller tre. Det kan være både innland og utland. Men som flere her, så går ikke det helt enda, pga barn, ex osv.

Ellers har jeg vel mest bestemt meg for å bli flinkere til å nyte det livet jeg har, uten å tenke for mye på «hva om» …

Først vil jeg kvitte meg med overflødige ting. Så vil jeg si opp jobben og ta med familien å flytte til ei bilfri øy. Der vil jeg dyrke egne grønnsaker og urter. Ha eget keramikkverksted i ei bu eller et uthus. Drive med kunst og brukskunst. Være masse ute i naturen. Men jeg vil først og fremst ha god tid til mine barn. Mannen kan gjerne fortsette i pendlerjobben sin. Men han må nok også jobbe minde/ gå ned i lønn for at vi skal holde forbruket på et minimum.

Og så vil jeg aldri fly igjen i hele mitt liv. Men det er i grunnen ikke noe drastisk tiltak siden det fort går 4 år mellom hver gang jeg flyr.

Livet mitt går i femårsplaner. Vi er akkurat kommet inn i år 3 av gjeldende planperiode. Resultatmålene i denne planen er å bli ferdig med å pusse opp huset, betale ned studiegjelden, og gjennomføre stort prosjekt på jobb. I begynnelsen av planperiodens femte år begynner arbeidet med revidering av planen. Da skal vi blant annet:
1. hente inn verdivurdering på huset
2. begynne å se etter ledige jobber og hus lengre sør i landet

Og så skal det være familiemøte mot slutten av planperioden, med fastsetting av mål og tiltak i den nye femårsperioden.



Med andre ord: Vi vurderer å bryte opp hele familien og flytte til et helt nytt sted der vi ikke har familie eller tilknytting.

Bli selvstendig næringsdrivende og kunne jobbe fra hvor som helst.

Jeg trives med mange aspekter ved storbylivet, men savner sterkt å ha større nærhet til naturen. Med en mobil arbeidsplass ville jeg kunne tilbringe lengre perioder på noen av de landlige stedene vi har tilknytning til, og være oftere i Norge.

Jeg jobber med saken. Jeg har redusert stillingsprosent og bruker den ekstra fritiden til å bygge opp en biinntekt som med tiden kanskje kan bli hovedinntekt. Det går sakte, men så lenge vi har skolebarn er vi ganske stedbundet uansett, så jeg har det ikke veldig travelt.

Den største drastiske endringen jeg tidligere har gjort – bortsett fra å få barn – var å si opp jobben og flytte utenlands. Jeg angrer ikke, men ville likevel tenkt meg godt om før jeg tok det samme valget igjen. Det kostet mer enn jeg hadde trodd på forhånd.

Flytte tilbake til Bergen.