Hvilke drastiske endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

Jeg er egentlig veldig fornøyd med slik jeg har det nå. Det hadde vært fint å kunne ta 4-5 måneder fri og bare være på fjelltur, men det skal jeg nok få til den dagen ungene flytter ut.

Syrinx skrev:

Si opp jobben og starte kaffebar/kafe, jobbe ræva av meg for drømmen min. Men... det var de kronene...

Det er min drøm nr. 2. Starte bokkafé med cappuccino, bøker, tekanner, sofagrupper og løksuppe. Spelekrok med kinasjakk og kortstokk, og mange interessante samtaler.

cora skrev:

Bytte jobb til forlagsbransjen

Trodde det var litt krise i forlagsbransjen, jeg. Etter hva en mamma vi kjenner sier, så er det helt dødt og hun har sluttet i jobben sin/evt fått sluttpakke/oppsigelse, men det sier hun jo ikke noe om til meg.

Det er vel kanskje ikke så veldig drastisk, selv om det er ille nok for meg, men jeg kjeder meg så veldig i min nye jobb så jeg har akkurat begynt å søke ny... sukk. Har kun vært der i et halvt år og det er helt dødens.

Det er rett og slett ikke nok å gjøre, selv om de jeg jobber sammen med er helt utslitte når dagen er over.. 🙄 Jeg trives best med mye å gjøre og at det er full rulle mye av tiden. Det er jo det, på en måte samtidig er jobben helt feil for meg. 🙁

Jeg har ingen flere sånne "store" drømmer tror jeg, vi brøt opp fra det livet vi hadde og fulgte drømmen vår for 11 år siden, den funker fortsatt.
Vi har bodd ute i perioder og det er vel noe jeg fortsatt kan drømme om, men for barnas skyld så utsetter vi det litt til. Men jeg tror vi kommer til å gjøre det igjen. Om 3-4 år kanskje?
Ellers ønsker jeg å rydde opp i alt vi eier. Sånn skikkelig. Loft og garasje, skap og boder. Og kvitte oss med alt vi strengt tatt ikke trenger. Jeg tror det hadde vært vidunderlig, frigjort energi og gitt meg mer luft i lungene. Hva som hindrer meg? Aner ikke, men det virker bare overveldende og litt skummelt...

Selge hus, biler og det meste og flytte utenlands er en felles drøm jeg og mannen har. Han har nå mulighet at få jobb på kontoret i København om et års tid, men det er ikke helt dit jeg vil. Og Vesla vil ikke bo der. Men vi snakker om det og er åpne for tanken.

Ellers så drømmer jeg om å utdanne meg på nytt til bibliotekar. Jeg hadde elsket å jobbe med bøker. Blir glad bare jeg tenker på å jobbe et sted som lukter bibliotek.

Nessie skrev:

(...) Ellers har jeg vel mest bestemt meg for å bli flinkere til å nyte det livet jeg har, uten å tenke for mye på «hva om» …

Det bestemte jeg meg for for noen år siden, samtidig som jeg bestemte meg for å finne ut hvordan mine drømmer kan realiseres. Det har ført til redusert stilling, et lånefinansiert friår langt pokkerivold, pardans med en fullstendig taktløs mann og masse hygge her vi bor til vanlig. Det går an å være fornøyd samtidig som man drømmer. I hvert fall for oss. Om noen år selger vi sørhuset og flytter. Vi satser på at vi har funnet en inntektskilde til da.

Jeg får vel ingen god-mor-poeng for dette her, men det eneste jeg kunne tenkt meg annerledes i dag er at både jeg og mannen hadde hatt fri hver fredag. Så kunne vi ha hivd ungene i barnehagen, og gått og lagt oss igjen. Sovet utpå, drukket kaffe og lest avisa i senga. Resten av dagen skulle vi ha vasket hus, handlet, drukket mer kaffe og klina masse. Også hentet tidlig i barnehagen og vært uthvilt til helga starter.

Hvorfor gjør vi det ikke? Skylder på økonomien, men kanskje kunne vi klart det hvis vi strammet (godt) inn her og der.

Jeg kunne virkelig ha tenkt meg å reise utenlands med familien, men det må utsettes i fire år pga masterstudier for meg. Etter det skal vi sprelle på en eller annen måte. Da har begge utdanning som fungerer internasjonalt, det er ikke aktuelt å være hjemme for min del.

Jeg har, som mange flere drømmer om å jobbe utenlands. Men det blir nok vanskelig enda noen år.
Drømmen nå er å få en jobb jeg trives i, jeg håper jeg kan fortsette med noen småstudier ved siden av, få gjort ferdig små og store prosjekter i huset og rett og slett bare kose oss her og nå en stund.

Jeg sa opp jobben min etter endt pemisjon i fjor. Nå videreutdanner jeg meg endelig til drømmeyrket mitt, og gleder meg veldig til jeg er ferdig og får jobbe med det jeg alltid har hatt lyst til 🙂

Det var skummelt å si opp jobben og ikke ha inntekt.
Heldigvis tjener sambo godt, så vi klarer oss fint. Men det er ubehagelig å ikke tjene penger selv. Men det er heldigvis bare for 2 år.
Det var også litt skremmende å begynne å studere igjen, men samtidig veldig spennende.

Jeg drømmer om å reise vekk, til en spennende plass med masse historie og vakre omgivelser hvor jeg kan bare kose meg glugg ihjel i månedsvis... 😎
Meeen.. innser at det kan ikke realiseres på endel år!

Jeg er i ferd med å utdanne meg litt mer innen samme sjanger som jeg jobber i. Det medfører egentlig ingen dramatiske endringer, men det medfører litt ekstra stress i hverdagen mens det står på.

Dersom jeg skulle gjøre noe helt villt og sprøtt, kunne det vært å dra på ekspedisjon med familien. Ta en lang ekspedisjon med telt, sekker og føttene som farkost. Økonomisk må vi nå prioritere å få familien AS til å gå rundt, barna er også for små og vi er for lite turvante til å ta steget fullt ut helt enda.

Jeg har jo snudd livet mitt på hodet en gang før, da jeg flyttet fra mann og vennekrets og by på en-to-tre.

Nå har jeg ikke egentlig noen drøm. Jo, kanskje å drive for meg selv, ha agentur på noen gode produkter innenfor deg jeg kan, og lykkes helt selv.

Jeg drømmer om å reise mer, slik jeg gjorde før jeg fikk barn. Håper å få det til når de blir større, eller har flyttet ut eller når jeg blir pensjonist.

Ellers burde jeg vel trent mer, blitt en sånn sprek rutinetrener mange ganger i uken. Men jeg har ikke lyst...

Flytte fra mannen, få meg utdannelse, og jobbe med noe jeg virkelig har lyst til.

Jeg flytter ikke fra mannen fordi det innebærer å splitte opp familien og få mindre tid med ungene mine. Jeg tar ikke utdannelse fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli, og jeg ergo heller ikke vet hva jeg virkelig har lyst til å jobbe med.

I mellomtiden går jeg heller på en liten smell, fordi jeg er så ubesluttsom, og ikke klarer å ta avgjørelsen på noe som helst.

Skulle ønske jeg vant i lotto.

Jeg føler litt at jeg er i ferd med å gjøre en drastisk endring. Jeg skal bli en som løper. Begynte i starten av mars og føler jeg er på vei til noe bra. 🙂

Ellers kunne jeg godt tenke meg å bo et helt annet sted og leve et helt annet liv, uten at jeg har bestemt meg for akkurat hva det skulle være.

GinaK skrev:

Trodde det var litt krise i forlagsbransjen, jeg. Etter hva en mamma vi kjenner sier, så er det helt dødt og hun har sluttet i jobben sin/evt fått sluttpakke/oppsigelse, men det sier hun jo ikke noe om til meg.

Det er vel kanskje ikke så veldig drastisk, selv om det er ille nok for meg, men jeg kjeder meg så veldig i min nye jobb så jeg har akkurat begynt å søke ny... sukk. Har kun vært der i et halvt år og det er helt dødens.

Det er rett og slett ikke nok å gjøre, selv om de jeg jobber sammen med er helt utslitte når dagen er over.. 🙄 Jeg trives best med mye å gjøre og at det er full rulle mye av tiden. Det er jo det, på en måte samtidig er jobben helt feil for meg. 🙁

Er du meg? Du så kjente toner det var!

Akkurat takket ja til ny jobb, kun vært i nåværende i 7 mnd.

Eg har ein jobb eg ikkje trives med og ein heimstad eg trives enda mindre i. Det er trist, men å gjere noko med dette vil bety å flytte frå mann og barn. Eg føler meg så til dei grader fanga, men forsøker å fokusere minst mogleg på det. Fake it till you make it!

Jeg gjorde det i fjor sommer, sluttet i drømmejobben i konsernet jeg elsket, tok med barna fra stedet vi trivdes godt og flyttet sørover, der vi har familie. Det var tøft, mye anger, men ting har gått bra. Akkurat fått meg ny jobb fordi jeg har for lite å gjøre i min nåværende og ikke ser for meg en fremtid der. Nå skal jeg få drive med det jeg er flink til og som jeg liker og ikke minst er det kort vei hjemmefra.

Måtte være å flytte til et annet sted. Men jeg vet ikke hvor, tanken har bare streifet meg såvidt.

Har vel gjort noen endringer før et par ganger, som f.eks. skilsmisse, flytte til annen by, barn, skilsmisse igjen, byttet yrke... Eller jeg tenker ikke på det som drastiske endringer, men de faller kanskje inn under begrepet.

Jeg HAR jo gjort en drastisk endring... jeg har gått fra å være hjemmeværende syk i 6 år, til å komme ut i jobb og være frisk!
Nå jobber jeg med endring i vekt så jeg blir ENDA friskere, og det går rette veien.
Jeg har selvsagt en del materielle ting jeg kunne ønsket meg, som ny bil, vaskehjelp, råd til ferie osv men det ser jeg ikke på som drastisk.

Jeg tror jeg konkluderer med at den endringen jeg ønsket, har jeg allerede gjort. Drastisk eller ei.