Hvorfor har vi ingen landsbyer i Norge, bare bygder?

Det har en historisk forklaring som jeg ikke kan greie ut for i farta. Vi har tidligere hatt en del klyngetun før den store jordskiftereformen fra 1800-tallet, men også disse er for små til å defineres som bygd eller landsby.

Det handler om eiendomsforhold og maktstrukturer. Akurat som det egentlig er forskjell på city (katedral/biskop) og town.

Hva er galt med teigblandinger og tundannelser, egentlig?
Det var det vi hadde i Norge, og selv om noen tundannelser kan minne om landsby, så er det ikke det samme. Det går på struktur og grunnlag, og på hensikt. Det er ikke bare slik at man slenger sammen noen bygninger og noen bønder og kaller det en landsby.

Dokka erklærte seg selv en landsby i 2009, og det er jo strengt tatt deres sak, men de ER jo ikke en landsby. De sa jo selv at de tok i bruk begrepet på en ny måte, og akkurat det kan jeg jo ikke egentlig krangle på.

Men de er ikke en landsby. Dokka er et tettsted. Eventuelt en elv.

Men i Danmark kaller vi jo alt for landsbyer uavhengig av om hovedinntektskilden er sentrum eller jordbruk. Man ville jo aldri sagt at "jeg besøkte en liten bygd utenfor København i sommer". Hvorfor brukes ikke bygd om steder utenfor Norge (inkl Sverige)?.

daffy skrev:

Hvorfor brukes ikke begrepet "landsby" i Norge? Og hvorfor brukes bygd kun om steder i Norge (og Sverige?) og ikke i utlandet? Er det en språregel, eller har det bare blitt sånn?

Jeg syns det høres mye hyggeligere ut med landsby enn bygd.

Det har med organiseringen av jordbruket å gjøre fra gammel tid. Europa har hatt landsbyer og føydalherrer som har beskyttet dem mot beskatning, med jorda i parseller utenfor murene. Norge har vært for grisgrent for dette og har derfor mye mer spredt bebyggelse. De fleste gardsbruk som danner bygdene her i landet har ligget der i alle tider, så et boligfelt, en bensinstasjon og en butikk blir det eneste man har i det mest sentrale området.

daffy skrev:

Men i Danmark kaller vi jo alt for landsbyer uavhengig av om hovedinntektskilden er sentrum eller jordbruk. Man ville jo aldri sagt at "jeg besøkte en liten bygd utenfor København i sommer". Hvorfor brukes ikke bygd om steder utenfor Norge (inkl Sverige)?.

Svenskene bruker "bygd" i de områdene som minner mest om Norge 😀 Gläsbygder heter det da. De har forøvrig det europeiske bosetningsmønsteret i sør. Der er det landsbyer.

Heilo skrev:

Interessant spørsmål. Det man kaller en village i Storbritannia er jo ofte ikke mer enn en husklynge med en kirke, en pub, en telefonkiosk og et offentlig toalett. Altså er det ikke mye bymessig infrastruktur som skal til.

Forskjellen er at husklynga har ligget der siden middeladeren. Og kirka likeså. Dassen og puben er sikkert tradisjonsrike de og. Generasjoner med daglig rus og pissing.

I Norge har man et romantisk forhold til landsbyer og derfor har man de siste 20 åra hatt ivrige kommuneplanleggere som tar begrepet i bruk og frisker opp vulgærfunkis sentra i bygde-Norge med lafta blomsterkasser og miljøgater. Blir ikke mer landsby av den grunn.

Brutus_ skrev:

Forskjellen er at husklynga har ligget der siden middeladeren. Og kirka likeså. Dassen og puben er sikkert tradisjonsrike de og. Generasjoner med daglig rus og pissing.

På kornet!

Brutus_ skrev:

Forskjellen er at husklynga har ligget der siden middeladeren. Og kirka likeså. Dassen og puben er sikkert tradisjonsrike de og. Generasjoner med daglig rus og pissing.

I Norge har man et romantisk forhold til landsbyer og derfor har man de siste 20 åra hatt ivrige kommuneplanleggere som tar begrepet i bruk og frisker opp vulgærfunkis sentra i bygde-Norge med lafta blomsterkasser og miljøgater. Blir ikke mer landsby av den grunn.

I beskrivelser av fjernere steder, skal det heller ikke mye til for at man kaller en hvilken som helst husklynge for landsbyer - det være seg i Amaonas eller Indonesia. Det kan vel kanskje dermed også sies å fungere som et slags sekkebegrep for ikke-byer på steder hvor vi ikke har nok detaljkunnskap om den lokale organiseringen til å nyansere.

Begrepet "tettsted" er jo av nyere dato, og det er mange tettsteder som det ville være naturlig å kalle "village" (som er oversettelsen av det norske ordet landsby) på engelsk, f.eks. Fagernes, Hov og Dokka (for å holde meg til Opplandsregionen). Og selv om landsbyer tradisjonelt har vokst opp rundt et jordbrukssamarbeid som det demografisk og historisk sett ikke har vært tradisjoner for i Norge. Så kan også en landsby også vokse opp rundt andre sentrale bygg, f.eks. kirker, puber, eller rundt kommunale administrasjons bygg. Ordet "landsby" sier jo også noe om størrelsen på tettstedet (en by er for øvrig også å anse som et tettsted) og hvor sentrert bebyggelsen er. Den tradisjonelle norske bygden har jo mye mer spredt bebyggelse enn en landsby, og omfatter også de omliggende gårdene. Mens en landsby, slik jeg har skjønt begrepet, i mye større grad er sentrert rundt en eller flere offentlige bygninger.

Reiser man rundt i Europa er det dessuten ganske mange av de stedene som omtales som landsbyer, og som i sin tid oppsto rundt et jordbrukssamfunn, som i dag ligner ganske mye på mindre, norske tettsteder. Men at man i Norge ikke har små, idylliske mange hundreårsgamle landsbyer er jo en helt annen sak. Og det har jo både historiske, samfunnsmessige og demografiske årsaker.

Jeg tror det er jorskiftereformen som er mye av bakgrunnen. Riktignok var det ikke store klyngene før det heller, men de hadde vel utviklet seg til landsbyer om man ikke hadde snudd alt på hodet på 1800-tallet. (Det hjalp vel ikke at reformen også skapte nabofeider som varer til denne dag...)

Jeg kommer for øvrig fra det jeg vil si er en klassisk sentral Østlandsbygd. Det er prototypen på en bygdekommune, med bosetting og infrastrukturen litt hist og her i kommunen. Selv om det er et "sentrum" så betyr det ikke at kirken, skolen og rådhuset ligger der, for de ligger selvfølgelig andre steder i kommunen, og selvfølgelig ikke på samme sted, men på forskjellige steder. Det er jo viktig at alle boligområdene/gårdene har nærhet til i alle fall ett "viktig" bygg.