Brekker seg ved prøving av nye matsorter

Går vel egentlig ut fra at du har prøvd, men sånn i tilfelle; fryse ned hjemmelaget is av frukt og bær/smoothis i ispinneformer, kanskje han spiser det? Nå spiser vi jo ikke kjøtt her, men før lurte jeg inn moste grønnsaker i karbonader osv. Gikk ikke an å se det, og da visste de ikke at det var der.

Niåringen her spiser alt, unntatt sopp. Og løk i noen former (hun spiser løksaus, løk på pizza osv). Oliven, avokado, bønnemos osv går ned på høykant og hun er matentusiast. 4-åringen er ikke like "flink". Når vi har taco, spiser han tortilla med mais og ketchup. Til pastaen vil han helst bare ha ketchup, men nå i det siste har han begynt å spise tomatsaus. Begge må smake på nye ting og smake på ting de mener de ikke liker med jevne mellomrom, og det er de heldigvis flinke til.

Han har ikke noe imot klumpete ting. Brød kan være akkurat som det vil. Det kan være både nøtter og hele korn i dem, og det er helt greit. Det hjelper ikke å finmale supper og sauser. Det er ikke klumpene som er greia.

Vi er ikke spesielt snille med ham. Vi lager dem middagen vi har tenkt. Den er sunn og gjennomtenkt, og så får han bare spise de delene av den som han takler. Dog pleier vi å lage litt kylling eller fiskepinner i tillegg de dagene vi har vegetarmat.

Det er når konflikten eksalerer og vi tvinger ham til å smake at han setter i gang med å brekke seg. Han er ikke av typen til å "spille" for å få viljen sin. Jeg tror faktisk at det er en naturlig reaksjon for ham.

Kan det være enkelte konsistenser han sliter med?

Jeg ser veldig godt på eldste her i huset at det er det som oftest er problemet. Han liker feks ikke noe mos; potetmos/kålrabistappe, og ikke noe som har for glatt overflate: sopp/paprika

Er det noe forskjell om grønnsakene er kokt/stekt eller rå?
Vi ser at storebror foretrekker gulrøtter, brokkoli og mais. Så da holder vi oss mest mulig til disse grønnsakene.

Snuppa er sånn at det er forskjell på stekt og rå. Hun liker veldig godt rå gulrot, men hun ikke kan fordra det om den er kokt eller stekt. Og jeg forstår forskjellen, så med henne er det greit.

Men knerten vil altså bare ha kjøtt. Vi brukte lang tid på å få i ham pasta og ris også. Det spiser han nå med stor appetitt, men server ham nudler og han får helt noia.

Han er ikke spesielt glad i is heller, så det trikset hjelper ikke. Han spiser ikke saftis, kun melkebasert is. Og han drikker verken saft eller brus. Bare vann og eplejuice. Helst vann.

Liker han frukt, da? Jeg er liksom fornøyd om de liker minst én proteinkilde, minst én fiberkilde og minst én kilde til nyttige vitaminer, jeg da. (Særlig i småbarnsfasen.)

Jeg lurer og inn paprika, løk, squash etc i pastasaus. Moser alt i blender til en herlig smørje.

Jeg synes det er en ærlig sak å ikke like noe jeg - å synes ting smaker for mye, rett og slett. Storebror ELSKER blomkålsuppe - lillebror brekker seg. Den kom helt uten at han visste hva det var og ble jo ikke farget av storebrors "liker ikke" heller.

Toffskij skrev:

Liker han frukt, da?

Nei. Han spiser rosiner, og det er det eneste. Og han begynner å avslutte småbarnsfasen. Det er derfor jeg stresser litt med det. Han begynner på skolen til høsten. 😱

Han får vitaminbjørn hver dag. Det er den eneste vingummigodterien han spiser, så vi har egentlig bare flaks der.

Minsten min er også kresen.
Men han spiser brød. Kjøtt, og en type pasta. Ikke ris eller potet (i noen former).
Han spiser eple og gulrot. Middagstallerken hans består av kjøtt, sennep og kokt gulrot. Noen ganger smør til å duppe i.
Vi oppfordrer jo til å smake på nye ting da. Men aldri, aldri presser han til å spise.

Er du veldig bekymret for om han får i seg det han skal så ville jeg snakket med en ernæringsekspert evt lege eller helsesøster. Får han i seg det han trenger så hadde jeg ikke presset han noe på det.

Jeg klarer bare ikke å se at en spisesituasjon som involverer brekninger kan føre til noe godt.

Jeg tenker at mat som er kategorisert som "grei nok" bør innføres under mild tvang. Det er ikke all mat som er kjempegodt. Men man må forsøke å unngå brekninger og krig, det er ikke noe særlig og kan umulig føre til noe godt. Vi har vært der selv, og jeg har en mistanke om at det har blitt bedre pga alder og modning og ikke på grunn av tvang fra meg som jeg prøvde meg på en periode.

Men Knerten deres bruker åpenbart tid på å venne seg til mat. Og såvidt jeg husker er han en som kan forholde seg til klistremerkeskjemaer og den typen opptrappingsskjemaer. Jeg tror jeg hadde satset på å venne han på 1-2 grønnsaker, ikke smaking over hele linja. Velg 1-2 som er kategorisert som "grei nok" og krev av han at han skal innføre det som en del av det han spiser slik dere har gjort med pasta. Dere kan bruke klistremerkeskjema med klistremerke for spist gulrot hvis det hjelper. Hos oss har det også hjulpet å forklare at man som regel må smake på og spise noe minst 20 ganger før det begynner å bli litt godt. Det har gitt motivasjon for å smake igjen selv om det ikke smakte så godt de foregående 11 gangene.

Heldigvis skal det mye til før barn får mangelsykdommer. Det går seg som regel til.

Da er det slik som hos oss Storesøster smaker på det meste, selv om hun i noen tilfeller synes det ser lite innbydende ut. Hun har alltid vært flink til å teste og smake om dette er noe for henne - også de tingene hun har smakt og ikke likt før. Mellomste er ikke i nærheten av det - og det har han aldri vært Vi har også forsøkt mild tvang, helt til vi leste mer om barn med hans type personlighet. Da sluttet vi med det på dagen, og måltidssituasjonene er helt annerledes nå. Og han har til og med dristet seg til å smake på noen nye ting Han må selv være overbevist om at dette er ok. Det hjelper ikke hva vi sier. Eller dvs vi kan snakke om maten, men ikke direkte til ham Slik som f.eks. "gulrot er godt for kroppen og synet. Det gir også kroppen godt med fiber". Da snakker vi om det rundt bordet liksom - ikke til ham ved å si at "dette skal du spise for det er bra for din kropp" - det må han ta til seg selv. Noe som også funket veldig bra for ham var at en lege fortalte ham om hvor viktig fiber er for kroppen - på samme måte som vi snakker om det hjemme. Det tar tid, men jeg tror det er veien å gå. På enkelte barn funker rett og slett ikke mild tvang når det kommer til mat, men det tror jeg er vanskelig å forstå før man får et slikt barn selv

Jeg skjønner nå at det ikke er så ille at frøkna her ikke spiser andre grønnsaker enn agurk og paprika, aldri poteter eller ris, og egentlig bare epler og bananer av frukt. Vi forsøker å få henne til å smake, men tvinger ikke, for måltidene er slitsomme nok som de er. Hun spiser heldigvis brødskiver med god appetitt, og greie nok pålegg (makrell i tomat, leverpostei, peanøttsmør), men middagene er stort sett et sorgens kapittel.

Mild tvang eller lokking/overtaling funker ikke her. Hun er ubestikkelig, og skippet gjerne sjokolade da vi forsøkte å lokke henne til bleieslutt. Hun måtte rett og slett bestemme seg selv. Hun overrasket oss med å spise stekt rypebryst på nyttårsaften, og jeg ble så overrasket at jeg holdt på å falle av stolen.

Kan du putte noe i brødet, da? Raspet gulrot? Gresskar? Og hvis han spiser kjøttboller/kjøttkaker/karbonader/hamburger går det jo an å lure inn litt grønnsaker der. Spiser han pizza of some kind?

Jeg var for øvrig et superkresent barn selv, som ikke ble presset, takk og lov. Jeg spiste temmelig ensidig i perioder, og det var nok en av årsakene til at jeg var veldig sårbar for infeksjoner som barn. Dog er jeg brennsikker på at det faktum at jeg elsker god mat i dag, skyldes at jeg aldri ble presset til å smake og at det ikke ble problematisert over kresenheten min hjemme.

Tjorven skrev:

Jeg håper inderlig at det er tilfellet.

Men ungen spiser altså ingen frukt og ingen grønnsaker. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å ikke like noe av det. "Frukt og grønt" er jo ikke akkurat sånn at alt smaker likt.

Mens min ikke spiser noen som helst påleggsorter annet enn bringebærsyltetøy, dansk sjokoladepålegg (hender han får det, men ikke ofte) og nå skivet agurk. Jeg gruer meg sånn sett til skolestart, for hva i all verden skal han få i matpakken?

Det er vanskelig å lure noe inn i kjøttkaker osv. Jeg har forsøkt så mange ganger at han i det siste bare vil ha butikkjøpte kjøttkaker og nekter å røre mine hjemmelagde.

Han spiser forresten brød også. Men bare med salami, kaviar eller leverpostei. Så matpakke kan vi alltids lage, men spennende blir den ikke. Det er visst greit nok at det ikke er så spennende for hans del.

Vitaminmangel bekymrer jeg meg dog ikke for.

Snuppa ble sendt til utredning for underernæring da hun var rundt 3 år (av helt andre årsaker enn at hun var kresen). Da var hun svært kortvokst i forhold til alder og tynn som en strek, men hadde alt hun trengte av næringsstoffer i kroppen. Hvor de kom fra aner ingen, men det forsikret meg i hvert fall om at unger i Norge stort sett får i seg det de skal. Knerten er helt passe stor.

Min har lagt på seg 1 kg i julen! Han har vært hos mormor, der spiser han litt bedre enn hjemme, mer i alle fall. Han elsker vitaminer og får tran, så det hjelper vel noe. Min spiser brokkoli, av og til rå gulerot, agurk, elsker bringebær, jordbær går som regel ned, epler, pærer og mandariner. Men middagene er verst. I dag fikk han findus sine små fiskepinner, eller ikke pinnene men de som er sånn crispy (lik de store fish & chips). Det er hans fiskekilde. Annen fisk spiser han ikke. Pasta or ris spiser han, potet i bhg, men ikke hjemme! Våre poteter er nemlig ikke like (det stemmer nok forsåvidt). Han får varm middag hver dag i bhg, god, sunn mat laget av konsern kokker, men hjelper det?

Tjorven skrev:

Vitaminmangel bekymrer jeg meg dog ikke for.

Snuppa ble sendt til utredning for underernæring da hun var rundt 3 år (av helt andre årsaker enn at hun var kresen). Da var hun svært kortvokst i forhold til alder og tynn som en strek, men hadde alt hun trengte av næringsstoffer i kroppen. Hvor de kom fra aner ingen, men det forsikret meg i hvert fall om at unger i Norge stort sett får i seg det de skal. Knerten er helt passe stor.

Da tror jeg at jeg ville latt det hele bero, og fokusert på matglede og trivsel under måltidet. La ham delta i matlaging, eksperimentere med smaker (smak på saltkorn, sleik på sitronen) og bare reduser stresset.

Jeg har unger som noen ganger smaker på og spiser det meste, og som andre dager ikke skal ha noe som helst.
Jeg gir blanke.
Jeg var akkurat likedan selv, jeg har vokst opp på Nugatti og fårepølse, og det har gått bra med meg. Jeg måtte møte min mann før jeg smakte på og likte brokkoli, og jeg måtte treffe Harry før jeg spiste sopp.

Jeg har ingen tro på å lure inn alskens tullball i kjøttkaker og pastasauser, jeg tilbyr heller smaking på det ene og det andre, og tar ungene med på matlaging. Det er utrolig hvor poteter som spises bare man har vært med på å slenge dem i en gryte, viser det seg.

Knerten er ganske god til å lage mat, men han spiser ikke noe mer variert av den grunn.

Saken er at det begynner å bli litt sosialt kronglete siden han må er såpass stor at vi ikke er med overalt lenger, og det skjer rett som det er at andre forsøker å få i ham mat han ikke liker. Hvilken unge liker ikke pommes frites, lizzom?