Hvem gjør hva?

tink skrev:

Det er fortsatt en ulempe for forholdet at vi er flinkere til å se hva vi gjør selv, enn hva den andre bidrar med.

Akkurat det er vi like gode/dårlige på her i heimen.

Maverick skrev:

Jeg gjør alt, er alene. Og sørger for å oppdra mine sønner og min datter i at familie er et gruppearbeid.

Det er forsvinnende få fedre i FAU, men desto flere som melder seg som sjåfører, fotballtrenere og ryddehjelp.

Her har du meg også.

I begge barnas klasser synes jeg fedrene er flinke til å stille opp på foreldremøter, foreldrenettverk og skrive på facebooksiden. Nokså likestilt der.

Bluen skrev:

Hos oss har det helt klart gått stikk motsatt vei. Vi var likestilte i mange år, også de første åra som foreldre. (Var sammen i 12 år før ungene meldte sin ankomst.) Nå er det helt absurd å tenke tilbake på at han har vært 50 % involvert i henting og bringing av barn, handling og middagslaging. Fullstendig absurd.

Det skal sies at vi har fått så store barn nå at det i ganske høy grad er de som tar seg av baking til bursdager osv. Eldste bistår også med middag (som regel hvis jeg er bortreist eller jobber seint, skal det sies).

Faktisk så synes jeg det er litt sånn her også 🙁 Vi delte permisjonen og delte på henting/bringing og sykedager. Etterhvert så har jeg tatt over det meste, selv om oppfølgingen nå er en helt annen. Mannen er flink til å hente sent på kvelden - jeg legger meg alltid først.

Vi deler ganske greit synes jeg. Jeg handler maten og lager middag. Han ordner matpakke og passer på at de får i seg noe å spise rett etter skolen og til kvelds. Oftere og oftere holder det med å minne barna på at det de må spise, så den oppgaven blir lettere og lettere.

Jeg er sjåfør og fikser bilen. Jeg stiller på dugnader og møter (inkludert FAU), vi er stort sett begge på foreldremøter. Han vasker klær, hus og holder det ryddig. Jeg tar litt skippertak innimellom og kan sette inn og ut av oppvasken. Han har stort sett oversikt over barnas klær, jeg er med å handler når det trengs.

Her har vi alltid vært veldig likestilte, både i oppfølging av barn og hjem. Litt skyldes at jeg er syk, men like gjerne at jeg er gift med en mann som har stor glede og interesse av å være tilstedeværende far. Han tar sin plass helt naturlig, og har gjort det fra den dagen barna ble født. Ellers vil jeg si det er nokså 50:50 i fordelingen av kjønn i foreldreutvalg og fritidsaktiviteter. Fra mine år som foreldrekontakt, så var det en liten overvekt av menn.

Eg er aleinebuande og gjer dermed alt sjølv som eg ikkje kan kjøpe meg hjelp til eller fri til kjæresten om hjelp til. Det eg savnar å ha nokon til å avlaste meg på er det som handler om bil, hage og "vaktmesterdill", ikkje bursdagsgåver, handel, klesvask og kakebaking

Jeg mener mannen min gjør mye mer enn meg, han mener vi gjør ca like mye. Mannen min tar feil. Han er jo ikke biologisk far til sønnen min, kom inn i livet vårt da sønnen var 6 år, men han er på alle måter en like deltakende forelder som meg, så vi er veldig heldige. Søsteren min klager over at hennes unger henvender seg bare til henne når de trenger hjelp til noe, lurer på noe eller vil ha noe, men slik er det ikke hos oss.

Han tar seg av alt som har med matlaging å gjøre, fordi han liker å lage mat. Så om det skal bakes til skolearrangementer og liknende, er det mannen som gjør det. Jeg må "si i fra", men det er fordi han ikke har foreldreansvar og derfor ikke får meldinger fra skolen. Men jeg trenger ikke minne ham på det eller noe, han husker det mye bedre enn meg. Jeg lager mat kun når mannen er borte eller syk. Jeg ordner frokost og matpakke til alle i familien, fordi jeg står opp først.

Han fikser også på eget initiativ gaver til sønnens venner, følger opp svømmingen, husker når sønnen må ha med seg forkle til mat og helse og den type ting. Vi gjør lekser sammen alle tre, men mannen min er mer delaktig i matteleksene enn meg, fordi han er flinkere i matte. Han er nok også mer tålmodig enn meg, så når det skjærer seg, er det som regel jeg som går.

Akkurat nå for tiden gjør han det aller meste av husarbeidet, fordi jeg er gravid (og kaster opp mye fremdeles i uke 16) og vi er veldig enige om at det er viktigere at jeg orker å jobbe enn at jeg gjør husarbeid. Men normalt er vi ganske likestilte, og det varierer hvem som gjør mest (av alt annet enn matlaging da). Det eneste jeg har "hovedansvar" for er at vi handler på kolonial.no en gang i uka, men det er fordi jeg virkelig hater å måtte finne på middag hver dag eller gå i butikken hver dag.

Vi har også veldig bevisst valgt å bo i en liten, lettstelt leilighet og har robotstøvsuger. Det betyr at det er lite husarbeid og absolutt ingenting av bygge ny veranda/male utvendig/måke snø/klippe gress og den type arbeid som menn tradisjonelt har tatt seg av. Jeg tror dog at dersom vi hadde hatt noe slikt, hadde jeg vært flinkere enn ham på det. Jeg liker å måke snø. Og da vi flyttet inn her og kjøpte veldig mye møbler nytt, var det jeg som satt sammen alt. Tror jeg er bedre på praktiske ting enn ham, og jeg liker det nok også bedre.

I mitt hode gjør ikke mannen en dritt
I hans gjør vi like mye...
Jeg gjør definitivt mest, og jeg gjør det ikke med glede. Vi krangler altfor ofte om det, uten at det kommer noe som helst godt ut av det.
Jeg tvinger ham med jevne mellomrom til å gå på foreldremøter alene, og han tar ansvar for oppfølging av ett barns fritidsaktivitet (av 5).

Det blir egentlig skjevere og skjevere hos oss, vi gjorde omtrent 50/50 i mange år (selv om jeg jobbet en god del mer).

Men nå har jeg en lederstilling som gjør at jeg sjeldent kommer hjem før i 19-tiden og flere ganger i uken kommer hjem i 20-21-tiden i tillegg til vakter som da blir enda senere.

Det vil si at jeg i hverdagen nesten alltid kommer hjem til middag i ovnen og alt av foreldremøter og sånt er tatt. Jeg lager mat i helgene og styrer økonomien og har oversikt over alt som skal ordnes av strøm, internett, lån og forsikringer, husker mest av bursdager og annen logistikk.
Han vasker klær, jeg bretter og sorterer. Husvask gjør vi på lørdager sammen.
Vi gjør omtrent like mye i hage og alt av oppussing deler vi likt. Vi gjør mye selv, også av store prosjekter som å bytte vinduer og begge liker å snekre så det blir fellesprosjekt.

Jeg tror likevel at han har en god del mer fritid enn meg da. Så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet.

Jeg har i realiteten alt med innkjøp av mat, matlaging og baking å gjøre, med unntak av skolemat. Nei, forresten, han lager kveld og frokost til ungene også. Det var da som pokker.

Han har alt av klesvask og bretting av tøy, men har ikke koll på hvem som eier hva, så jeg må legge på plass. Han gjør også 90 % av ryddingen i huset. Det synes når han er borte noen dager.

Vi har lik koll på hva som skjer på skolen, men det er mitt ansvar at det er lagt frem gymtøy og kjøpt inn gaver og sånt. Det er også jeg som går på foreldremøter og var i FAU (her er det for øvrig 50/50 fedre og mødre).

Alt i alt er vi nokså likestilt, tror jeg. Han er den beste initiativtakeren, jeg må holde den daglige oversikten.

Egentlig tror jeg vi gjør ca like mye. Når vi har hverdagsliv så lager han f.eks frokost mens jeg får opp 5 åringen og følger op stell på badet f.eks. Det er svært sjelden at en av oss «jobber» mens den andre sløver. Jeg er nok mer flik til å følge opp bursdager og gaver og klær og sånt, men han handler all mat, og han lager nesten all mat også.

Jeg ville si 50-50 all den tid min mann er FAU-leder for skolen til minste, og tar mange av møtene som holdes på skolen til eldstemann. Gavehandling tas av den som har tid. Jeg tar gjerne bakingen, men han tar den om jeg ikke rekker det. Ellers deler vi på de fleste skoleoppgavene etter hvem som har kapasitet.

Jeg lurer noen ganger på om menn blir jagd vekk litt av mammaene. Jeg reagerer ofte på at når vennegruppe arrangeres, sendes innkalling bare til mammaene. Det ser jeg i andre skoleorganisasjoner, som skolekoret. Samtidig ser jeg at når jeg sender innkallinger til begge foreldre, får jeg som regel bare svar av mødrene.

Bluen skrev:

Jeg gjør alt det du nevner, pluss alt av julegaver, selskapsforberedelser, baking, 95 % av all handling og tilbereding av mat til hverdags og helg, rydding til vaskehjelpa kommer etc. Jeg sitter i FAU på fjerde året. Mannen klipper gress og fyller diesel, samt baker brød. Resten av "overskuddet" utenom jobb går med til å være fotballtrener.

Jepp, Bortsett fra at overskuddet til min mann går med på å jobbe og skrive på doktorgraden sin. Og jakt de månedene det er aktuelt. Og han tar matauk på slakt og frukttrær.

Helt ærlig talt, og dette er nok ikke noe særlig godt innspill i noen som helst debatt, men jeg synes livet mitt ble enklere når jeg innså at alt ble bedre om jeg gjorde dette selv. Jeg var visst en sånn dame som aldri ble fornøyd når mannen min gjorde det (type handle mat, kle på barna, pakke barnehageklær osv.). Så jeg endte med å gå over det han hadde gjort til irritasjon både for meg og ham. Han gjør en del ting jeg absolutt ikke kan fordra (snømåking, rense takrenner, klippe plen, male) også tar jeg det som skjer innendørs. At det er klisjéfylt og utdatert og sender helrare signaler til ungene våre kjenner jeg på av og til, men jeg tror de skjønner greia og at det handler om arbeidsfordeling.

Jeg handler mest, lager 90% av maten, vasker klær og bretter, rydder og vasker, støvsuger litt, vasker badene, baker og ordner til selskaper, passer på bursdager og gaver og julekort og slikt, holder orden på alt økonomisk, følger opp lekser, sørger for innkjøp av klær og utstyr, passer på all logistikk, jobber i hagen, kjører og henter på fritidsaktiviteter, følger opp kamper, og går på foreldremøter og dugnader, følger til lege og fysio og slikt, hjelper gamle foreldre.

Han rydder og vasker, støvsuger mest, handler mat av og til, skifter dekk, klipper mest plen, henter ting på biblioteket, lager mat en gang i ny og ne, gjør ærend hvis jeg gir beskjed, kjører på fast aktivitet hver tirsdag, følger opp kamper, henter når det er sent.

Barna pakker sekk, lager matpakker, hjelper til med rydding og vasking, frakter seg selv i stor grad og rydder rommene sine.

Mannen min er fotballtrener. Tidligere for lagene til begge ungene. Nå «bare» for snuppa sitt lag, men på J15/17-nivå er det også en relativt omfattende jobb. Så han legger ned mer tid i ungene enn mine Facebook-innlegg, baking og bursdagspresanginnkjøp. Mye mer tid.

Så fordelingen er veldig kjønnsstereotyp, men det er ikke at han gjør noe mindre enn meg.

Jeg gjorde alt mulig, gidder ikke ramse opp, men flere av dere har beskrevet det ganske fint.
Han trente fire dager i uken, satt på huskontoret sitt hjemme og "jobbet"/"sjekket epost"/shoppet duppeditter/glemte å få barna i seng, og sånn ellers leste han bøttevis med bøker, så på netflix, og gråt når jeg ba ham bytte til sommerhjul i august.

Etter å ha tviholdt på "arbeidsfordelingen" gjennom to års alvorlig depresjon fikk jeg nok.

Og nei, detvar ikke jeg som tviholdt. Jeg hadde vært så takknemlig om han bare hadde tatt noe, noe som helst.

Men det ventet han med, til jeg gikk.

Det der ble jo en gøyal liten fortelling om meg. Men jeg har flere venninner og de fleste kjører samme greia.

Jeg er alene, og gjør følgelig alt alltid. Barnas far er skikkelig selvsentrert, og hadde det alltid så vondt og vanskelig så jeg gjorde det meste mens vi bodde sammen.

Jeg gjør alt i hovedinnlegget, men mannen følger til lege og helsestasjon og tannlege, han lapper klær og syr i knapper og vasker gardiner og han har middag klar når jeg kommer sent hjem fra jobb, så jeg føler vi har funnet oppgaver vi begge syns er greie i grunnen.
Og jeg tror det må være det det handler om- Å finne ut hva man liker og så fordele deretter.

Ja. Han kommer til å få SJOKK når han til våren sitter der og må ordne alt det der alene 50 prosent av tiden. Når det er sagt er han superflink med ungene. Og stiller alltid om jeg bare orger det først. Men i to hushold må han nødvendigvis orge på sin tid..