Hvem gjør hva?

Skavise. Vi har egentlig fordelt oppgaver etter hva vi liker. Og egentlig deler vi ganske likt, selv om det er jeg som sitter med oversikten og holder kontroll på hvem som skal være hvor, til hvilken tid. Jeg sørger dessuten for at alt av regninger betales fra felles konto.

Jeg gjør alt vi trenger å gjøre av innkjøp og holder orden på barnas utstyrsbehov. Jeg gjør også mesteparten av innkjøpene, men mannen handler innimellom, både mat og utstyr, men sjelden på eget initiativ. Vi har skaffet oss Wunderlist, der alle i familien har mulighet til å legge til ting vi mangler, og det er veldig praktisk, fordi det betyr at alle i familien skriver handleliste. Jeg liker å ukeshandle, derfor gjør jeg det.

Jeg lager stort sett middag, eller kommanderer barna til å lage middag. Jeg liker å lage mat og bake, derfor gjør jeg det. Men han er aldri vond å be om hjelp. Han lager kaffe om morgenen, og vi deler på matpakkelaging. Den som lufter hund, slipper å lage matpakke. Rydde ut og inn av oppvaskmaskin gjør vi begge to. Mannen er den som støvsuger og vasker gulv. Innimellom blir jeg kommandert til å støvsuge, men da går han som oftest over etterpå, siden jeg ikke støvsuger grundig nok (i følge ham. ) Han vasker og legger sammen mest klær. Begge rydder bort klær. Vi rydder omtrent like mye begge to.

Hva gjelder oppfølging av barna så er det også ganske likt fordelt. Mannen har oversikt over yngstes kamper, og er lagleder for henne. Dvs. at jeg stort sett har fulgt eldste på kamp, siden de spiller kamper samme dag. Spiller eldste en annen dag er det gjerne mannen som følger. Ellers kjører og henter vi på aktiviteter omtrent like mye. Vi deler på alt av foreldremøter, jeg har sittet en del år i FAU, mannen har blitt utskremt til diverse komiteer og blir stort sett med på klasseturer.

Alt i alt ganske likt. (Så derfor mener mannen han gjør mest. )

C3PO skrev:

Jeg lurer noen ganger på om menn blir jagd vekk litt av mammaene. Jeg reagerer ofte på at når vennegruppe arrangeres, sendes innkalling bare til mammaene. Det ser jeg i andre skoleorganisasjoner, som skolekoret. Samtidig ser jeg at når jeg sender innkallinger til begge foreldre, får jeg som regel bare svar av mødrene.

Tja, jeg vil vel heller si "samfunnet" enn mammaene. Vi har mast i alle år om at barnehage, skole, SFO, leger, sykehus, etc, må kontakte far først, og at bare hvis han ikke svarer så skal de ringe mor. Likevel kontakter de meg, gang på gang. "Å, har ikke ungen skiftetøy? Det var dumt. Har dere prøvd å ringe far? For jeg er for øyeblikket i Brussel, og kommer ikke hjem før fredag". Det går seg ofte til i en periode, og så kommer det inn nye ansatte som vi må mase på igjen. Siste episode var fra skolen, hvor det at jeg hadde satt opp far øverst på kontaktlista hadde ført til at så mye rot i systemet at jeg hadde blitt registrert som far og han som mor.

Jeg la faren til på trass der jeg ble med i ei gruppe der vi skulle planlegge. Kun mammaer.

En av de absolutte fordelene med å være alene er jo at det ikke er rom for krangler om hvem som gjør hva.

Vi var nokså likestilt i ekteskapet, jeg tok mye av logistikk og organisering, han mye av utførelsen. Han laget stort sett all maten, jeg vasket som regel klærne.
Etter at vi flyttet fra hverandre har han blitt flinkere til å delta i det praktiske i barnas liv, det var sånn jeg bare gjorde (fordi jeg liker å ha kontroll).

Jeg lager alltid mat når jeg er hjemme. Jeg handler 80 % av gangene. Han rydder alltid opp etter middag. Jeg vasker mine klær, barnet vasker sine og mannen sitt. Vi har hver vr skittentøyskurv og grunnen til at vi gjør det sånn, er at mannen er fargeblind og ikke klarer å fargesortere. Jeg vasker sengetøy og skifter på senger, han pleier å ta en runde med håndklær og matter på badet når det trengs. Vi har vaskehjelp hver 14. dag, og vasker så lite vi kan utenom det. Han klipper plenen både hjemme og på hytta, jeg baker brød og går tur med hundene og oppdrar dem, og tar meg av kontakten med kulturskolen og er i FAU på videregående i år. Jg har sittet i FAU i barnehage og skole for yngste i tilsammen 6 år. Jeg satt i loppekomiteen i korpset i 7 år, nå har mannen overtatt. Vi har egentlig gjort adskillig mer enn vår del der nå, men synes det er gøy, så vi fortsetter.

Jeg maler og ordner estetikken i hjemmet. Jeg fikser de fleste gavene ved ulike anledninger og det er jeg som baker når det skal leveres kake til loppis eller vi skal feire bursdag. Mannen er økonom, så han er finansminister og bestemmer hvor vi skal investere. Vi deler på regningene.
Vi skifter dekk hos Toyota og fyller bensin på våre respektive biler når det begynner å bli tomt. Vi har to biler, mannen vasker min bil oftere enn jeg vasker hans.
Mannen fikser alt med båtene vi har på hytta. Til gjengjeld er jeg hotell- og restaurantsjef når vi har sommerpensjonat for hele familien på Sørlandet hvert år.
Han gir hundene mat og tar dem ut i hagen om morgenen.
Jeg tar meg av alle kulturelle aktiviteter, tar med barnet og barnebarna og mødrene våre på konserter, på kino og i teater. Mannen øvelseskjører 9 av ti ganger med pøbelprinsessen.
Jeg tror vi begge to er ganske fornøyd med arbeidsdelingen i heimen.

Vaskehjelpen gjør hverdagslogistikken overkommelig. Uten henne hadde vi sikkert kranglet og okket og oiet oss over husarbeidet og alt den andre ikke gjorde.

Jeg er best på logistikk, så det gjør oftest jeg. Når jeg er fraværende fixer han det greit alene.

Han jobber turnus og jeg jobber (mer og mer) sent, så da gjør den som er hjemme det som trengs å gjøres der. Vi deltar like mye i ungenes liv. Ingen er med i FAU eller har trenerverv (grøss) men han tar alle de upopulære sekretariatvaktene.

Han gjør en god del greier jeg er glad for å slippe (typ bil og vedlikehold pluss brødbaking) samt masse husarbeid. Egentlig tror jeg han gjør mest, i allefall i perioder. Jeg er i allefall ikke irritert eller frustrert. Prøver å være raus når jeg kommer hjem og kjøkkenet er rotete - slik han aldri klager når jeg prioriterer sofa fremfor husarbeid.

Jeg vil si vi er likestilte, men gjør mer av enkelte ting som faller lettere for oss pga evner og interesse.