Pelikan skrev:
Jeg gav blod frem til i fjor. Fikk en innkallelse i fjor høst (mener jeg det var), den glemte jeg helt av. Siden har jeg ikke hørt noe mer fra dem, eller dem fra meg. Nå som eksamenstiden er ferdig og jeg har litt overskudd, får jeg se til å melde meg igjen. Men det ser ut som man "faller ut" av registereret hvis det er en gang man glemmer å stille opp, og det er litt rart. tror de taper mange blodgivere på den måten, desverre.
Det er helt klart at mange blodgivere mistes på den måten. Blodbankene i Norge drives over et stramt helsebudsjett og å innkalle blodgivere er tidkrevende arbeid. Man får best respons ved å ringe hver enkelt og avtale time, men det er mye tid bortkastet ved å høre på telefonsvarere eller ringetonen til folk som ikke kan ta telefonen. Time satt opp pr sms funker litt så der, og ikke alle datasystemer har støtte for epost og det er også veldig strenge regler for kommunikasjon mellom journalsystemer og internett dessverre (eller også heldigvis). Om man skal sende brev til alle så er det også en stor kostnad og det tar tid. Derfor blir man veldig takknemlig om giverne selv tar kontakt med Blodbanken om det er over 3 mnd siden sist man ga.
Sonja Sockersöt skrev:
Artikkel i Aftenposten.
Vi har jo ekstremt strenge regler for hvem som får gi og ikke. Hadde det vært mulig å fire ørlitegrann på noen av dem? Gitt en liten slant for å friste studenter eller andre som trenger penger?
Bill.mrk: Ubrukelig som blodgiver.

Det er et prinsipp om at blodgiving skal være frivillig og ubetalt nettopp for å unngå at noen lar seg friste av en liten slant og derved svarer uærlig for å ikke gå glipp av denne slanten. Man vil nettopp unngå de som tenker at "æsj, så strenge reglene er hvorfor skal "ditt eller datt" være av betydning? Jeg krysser nei jeg, ingen som finner det ut allikevel og blodet blir da vel testet? Og de xxx antall kronene kommer jo godt med nå som jeg skal til frisøren." Er det ikke noe å vinne på det, så er tanken at de som er usikre på en regel kanskje spørre og uheldige opplevelser kan unngås.
Carrera skrev:
Jeg er blodgiver, og hver gang jeg er og gir, så må jeg fylle ut et skjema med mange spørsmål om det ene og det andre. Og hver gang tenker jeg at det er flott at vi er så strenge her i landet på dette, for det sikrer at det blodet pasienter får, er sikkert og trygt.
Samtidig er det jo skremmende at vi må hente blod fra utlandet. Vet vi at det blodet er like godt sjekket som det som er tappet her hjemme liksom.
Alt i alt så synes jeg ikke vi skal fire på kravene for å gi blod. Jeg har heller mer tro på vervekampanjer hvor de går ut med hvilke krav som stilles, og viktigheten av det å gi blod. Det kan redde liv, og det er en veldig god tanke når jeg er og gir. Kanskje akkurat _mine_ dråper blod er med på å redde livet til en eller flere personer.
Akkurat dine dråper er garantert brukt til å redde noen!
Hattifnatten skrev:
Hvordan gikk det med blodbussprosjekt?
Det bor ganske mye folk utenfor byene også. Med buss kunne kanskje større områder blitt dekket?
Det er Blodbuss i Bergen og i Oslo. Den i Oslo brukes av Ullevål og Ahus i samarbeid, så den dekker store deler av Oslo og Akershus. Men dessverre er det slik at det ikke bare er å parkere hvorsomhelst, nårsomhelst. Bussen trenger store mengder strøm og spesielle kontakter, og må dessuten stå på veldig rett underlag. Det skal også store firmaer til for at det skal lønne seg å stå der, for det er slett ikke alle som ønsker eller kan å gi blod, noen har vært syke i det siste, andre bruker medisiner, noen har vært på reise til land med risiko for malaria osv. Som eksempel står bussen på Gardermoen hver 2-3 uke og det er slett ikke alltid det er fullbooket for å si det sånn, selv om det er ca 10000 mennesker som jobber i umiddelbar nærhet.
Carrera skrev:
Akkurat den der med piercing og tatoveringer har jeg lurt på. Hvorfor gir det evig karantene. Det høres jo litt merkelig ut igrunn.
Om Norske sykehus sjekker blodet de får inn, det kommer vel an på hvor akutt det er. Blir det hentet inn i all hast, så har de vel neppe tid til å ta alle tester på det, og da må de jo stole på giverlandet og dets rutiner.
Når vi gir her i landet, så testes blodet for alvorlige sykdommer hver gang. Blodet legges da på et ventelager til svar på disse foreligger, og når alt er greit, så går blodet videre, klar til bruk.
Det er vel HIV og hepatitt de i hovedsak sjekker, og resten beror på det skjemaet giver har fylt ut ved tapping.
Tatovering og piercing gir 6 mnd karantene. Har man piercing i slimhinne (f.eks tunge, kjønnsorganer) er infeksjonsrisikoen større og mer "kontinuerlig" siden disse områdene alltid er fuktige og har bakterieflora som er uønsket i blodet. Da får man karantene til man har tatt ut piercingen for minst 1 mnd siden.
Når det gjelder testing på blod så sjekkes alle på HIV og hepatitt B og C. Nye givere testes også på syfilis og det testes også med jevne mellomrom, men ikke hver gang.
Blodet som gis deles inn i tre komponenter;
*Røde blodlegemer (også kalt SAG pga oppbevaringsløsningen som er tilsatt som inneholder sukker og salter) som er det blodet som gis til pasienter som har hatt en blødning, har anemi osv. Det er de som frakter oksygen rundt i kroppen. Disse er holdbare i 35 dager og gis kun til pasienter i Norge. Vi kjøper heller ikke blodlegemer fra utlandet selv om det kan se slik ut fra overskriften.
*Blodplater som gis til pasienter som blør mye, for å stoppe blødningen. Gis også til spesielt de som har fått cellegift for å forebygge blødninger.
*Plasma er den gule væsken som blodlegemene flyter rundt i og som også inneholder salter, proteiner og antistoffer. For å nyttiggjøre seg disse stoffene som legemidler til f.eks blødere må plasma fraksjoneres og videreforedles. Vi har ikke fabrikker i Norge som kan gjøre dette, derfor må vi sende det til utlandet (Østerrike). For noen år siden sendte vi det til Octapharma som holdt norsk plasma separat. De kjøpte plasma fra oss og solgte legemidler tilbake fra samme plasma. Bruken av disse legemidlene økte kraftig og vi er ikke lenger selvforsynte på dette området, derfor kjøpte vi også legemidler fra utenlandske plasmagivere da også. I 2009 tok Baxter over produksjonen etter at de vant anbudet, og de separerer ikke norsk plasma for seg selv, men pooler det i store batcher. Alt som sendes til Baxter testes også på Hepatitt C og med NAT-HAV, i tillegg til de testene som er gjort i giverlandet (alle europeiske land har de samme Guidelines). Så selv om utvelgelsen er litt ulik fra land til land (f.eks at Sverige godtar homofile givere om de ikke praktiserer, dvs at de ikke har sex!) så testes alle på det samme, så produktene er så trygge som man klarer med dagens tester.
Det som gjør at ting ikke er 100% trygt er jo at man baserer seg på at giver er ærlig. Og reglene er strenge f.eks ved partnerbytte fordi det kan ta noen måneder før man blir smittet/før smitte vises i blodet.
Blod er en dyrebar ressurs som ikke skal brukes med mindre det er helt nødvendig, og det er ingen menneskerett å få gi blod. Men jeg vil si at det er en menneskerett å få så trygt blod som overhodet mulig om man kommer i en situasjon hvor det er livsnødvendig.
Oops, der ble jeg engasjert gitt!
