Høyre vil fjerne pappakvoten

Jeg har nok av venninner som med stor sorg har gått tilbake i jobb og gitt pappaen hans lovmessige uker. Og venninner hvor pappaen har hatt lyst til å ta ut mer permisjon enn det lovpålagte og ikke fått lov...

I utgangspunktet er jeg for valgfrihet i forhold til pappapermen, men det kommer for tidlig. Jeg tror at dersom pappapermen fjernes vil det bli slik at flere kvinner tar ut hele permisjonene og færre pappaer. Dessverre. Den løsningen vil også etter min mening gjøre det enda mindre attraktivt å ansette kvinner.

Iset skrev:

Dette mente jeg også for en stund siden, men problemet er jo at menn ofte blir uglesett på jobben pga. permisjon, det er ikke stuerent at menn tar permisjon, og i hvert fall ikke mer enn 6 uker. Dersom dette blir "tvunget" gjennom, blir det lettere for menn å faktisk ta permisjon uten at det blir pes på jobben.

Ja, og det er et problem slik jeg ser det, men jeg er ikke sikker på om tvungen fordeling er løsningen. Det er litt egoisme som ligger bak den uttalelsen, for når jeg skal tilbake i jobb er lillebror 8 måneder, og mannen må bruke mye av sin fri på å kjøre frem og tilbake til nabobyen for at jeg skal amme. Forskjellige familier med forskjellig behov, derfor er jeg delt i forhold til dette.

Iset skrev:

Dette mente jeg også for en stund siden, men problemet er jo at menn ofte blir uglesett på jobben pga. permisjon, det er ikke stuerent at menn tar permisjon, og i hvert fall ikke mer enn 6 uker. Dersom dette blir "tvunget" gjennom, blir det lettere for menn å faktisk ta permisjon uten at det blir pes på jobben.

Jeg har både kvinner og menn på min arbeidsplass som har tatt ut permisjon i ulike variasjoner og jeg synes faktisk ikke det er noe større problem at menn tar ut permisjon enn kvinner. Det enkleste er de som tar ut lengre permisjoner i slengen og ikke disse to til fire ukene her og der. Lite mandig å ta ut permisjon, se den har jeg ikke hørt før. Jeg tenker at da svarer man. Enten man er kvinne eller mann. For det er klart det sitter en generasjon over oss og mauler i sjegget.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan få endret holdninger til dette om man faktisk ikke gjennomfører. Det blir litt sånn som at homofile kan ikke adoptere barn for det kan hende at de blir mobbet på skolen. Det er vår jobb å sette premissene. Og at det sitter noen gubber rundt omkring og sukker, se det klarer jeg rett og slett ikke bry meg om. Det viktigste for meg er at familien faktisk får legge opp permisjonen etter hva som passer de.

Blånn skrev:

Jeg har nok av venninner som med stor sorg har gått tilbake i jobb og gitt pappaen hans lovmessige uker. Og venninner hvor pappaen har hatt lyst til å ta ut mer permisjon enn det lovpålagte og ikke fått lov...

I utgangspunktet er jeg for valgfrihet i forhold til pappapermen, men det kommer for tidlig. Jeg tror at dersom pappapermen fjernes vil det bli slik at flere kvinner tar ut hele permisjonene og færre pappaer. Dessverre. Den løsningen vil også etter min mening gjøre det enda mindre attraktivt å ansette kvinner.

Hvorfor vil færre fedre ønske å ta ut permisjon enn det er i dag? Da sier man jo egentlig at det er nok pappapermisjon i dag. Jeg tenker motsatt at det kan bli lettere for pappaen å ta ut mer enn det er i dag. Fordi det blir opp til familien hva som passer best.

På min arbeidsplass er det ikke akseptert for fem øre at menn tar lang permisjon. Det syns jeg er utrolig teit - men det er bare ikke klart enda. At kvinner er borte lenge og deretter jobber deltid er visst helt greit.

D'Arcy skrev:

Jeg synes det er et genialt forslag. Jeg er veldig for at familien skal få bestemme hva som fungerer for dem, og ikke Staten. Det som fungerer optimalt for oss i en runde, vil ikke nødvendigvis fungere i runde to og det mener jeg er opp til oss å bestemme. Fedre har like stor rett til permisjon og jeg synes det er rett og rimelig at det er familien som bestemmer dette.

Hjertens enig med deg.

Samme argumentasjon som når det diskuteres om det er mor eller far som bør redusere sin arbeidstid. Av en eller grunn er det alltid kvinenne det passer best for å jobbe redusert. Veldig pussig.

For meg er det to prinsipper som blir satt mot hverandre og er mutually exclusive. På den ene siden er det selvsagt for meg at familier prinsippielt sett skal bestemme selv hvordan de vil fordele sin permisjon, på samme måte som de skal få bestemme alt annet hva gjelder tidsfordeling.

På den annen side er det ingen tvil om at fedrekvoten har vært et verktøy til å øke aksepten av fedre også skal være hjemme. I en idéell verden hadde menn og kvinner valgt helt selv å være omtrent like mye hjemme. Slik er det ikke. Det er en samfunnsmessig utfordring.

Dog er det et mye større likestillingsproblem at det som oftest er mor som jobber redusert, det får impact på roller over lang tid da barna er langt mer påvirkelige enn i spedbarnstiden, det påvirker pensjon og økonomisk sikkerhet, det påvirker arbeidsgivers innstilling til kvinner i fertil alder eller med små barn. Hva skal vi gjøre med det? Tvinge far til å jobbe tilsvarende stillingsprosent som mor?

Dette er vel klassisk høyrepolitikk i praksis? "Forandre for å bevare." Forandre for å komme tilbake til de glade 50-årene. (Jada, de kan preike så mye de vil om at likestilling er fint, men det skjer faktisk ikke av seg selv altså.)

Jeg lar meg også fascinere av kvinner som ser på menns permisjon som uker som egentlig er deres - men som fratas dem. F.eks hvis mannen ikke ønsker å ta ut permisjon. For meg er det en helt merkelig tankegang. Fars andel er tiltenkt far. Punktum. Vi har i den store sammenheng en ekstremt lang permisjon. Om far ikke vil være sammen med barnet sitt så dauer man ikke liksom, eller går konkurs. Far sier bare i fra seg en mulighet.

Jeg er enig i prinsippet, at man skal ha valgfrihet og at hver familie skal få bestemme selv. Men i praksis så viser det seg at aksepten for å velge annerledes, dvs far ha mer enn "standard", så blir det vanskelig. De siste årenes endring i permisjonspraksis har vært tvunget frem ved å øremerke uker til far, og vi begynner nå, sakte men sikkert, å se at det blir allment akseptert at far tar ut lang permisjon. Og kanskje vi en gang når dit at det er like forventet av samfunnet at far blir borte i forbindelse med familieøkning som at mor blir det, og da tror jeg kanskje tiden er inne for å diskutere en endring i permisjonsordningen. Men ikke nå, vi er ikke der enda. Og siden jeg mener at samfunnet har svært godt av at far tar sin dont hjemme, så er jeg for kjærlig tvang i form at øremerkede uker til mor og øremerkede uker til far.

Adrienne skrev:

Og kanskje vi en gang når dit at det er like forventet av samfunnet at far blir borte i forbindelse med familieøkning som at mor blir det, og da tror jeg kanskje tiden er inne for å diskutere en endring i permisjonsordningen. Men ikke nå, vi er ikke der enda. Og siden jeg mener at samfunnet har svært godt av at far tar sin dont hjemme, så er jeg for kjærlig tvang i form at øremerkede uker til mor og øremerkede uker til far.

Det er jeg veldig enig i.

Jeg er veldig enig Scarlett og Adrienne kjenner jeg.

For oss så hadde det vært helt umulig for mannen og ta sine uker, dermed mister vi de.
Så lenge staten ikke dekker opp mer enn til 6 G og mannen tjener mest, noe de somregel gjør, så blir tapet for stort for oss.

Hvor mye MER likestilte ble vi av å øke fra 6 til 10 uker? Hvor mange uker av pappakvoten har falt bort fordi far ikke har kunnet/villet ta ut permisjon, samlet sett? Er det rettferdig at disse familiene skal komme ut dårligere økonomisk, fordi de ikke passer inn i likestillingsidealet?

Jeg er også for kjærlig tvang og ettersom jeg har troen på at likestilling mellom menn og kvinner som omsorgspersoner er roten til alt godt så kjenner jeg at jeg ikke tror at Norge er klar for dette ennå.

På den annen side så tar menn i min verden alltid ut mer permisjon enn minimumskvoten for far, så hvem vet, kanskje det kan gå, men jeg kjenner at jeg ikke helt har lyst til å ta sjansen på det.

Jeg er positiv til at familier selv skal bestemme hvordan de fordeler permisjonen, det er tross alt to voksne mennesker som vet sin familie best det er snakk om. Selvsagt er det bra hvis fedrene tar ut lang permisjon de også, og det kan de vel fortsette med?

Holdningene som tydeligvis er rundt omkring må det vel være mulig å gjøre noe med på andre måter. Jeg har heldigvis ikke møtt på disse.

Jeg vil gjerne beholde dagens ordning med en viss kvote som faren må ta og som ellers mistes. Noe av grunnen til dette er at jeg selv har en mann som ikke ville vært hjemme dersom han ikke "måtte", men som har hatt veldig stor glede av tiden hjemme likevel. I tillegg måtte han slåss med en gammeldags leder, som ville blitt meget furten om han hadde valgt en lengre permisjon enn den "vanlige". Jeg tror at begge foreldrene har godt av å være litt alene hjemme med sine barn og er gjerne med på litt "kjærlig tvang".

Når det gjelder fleksibilitet så ville jeg mye heller hatt den fleksibiliteten det ville vært å ha mulighet til barnehageplass til barn under et år slik at det er en reell mulighet med tidskonto, også for de som ikke har pensjonerte besteforeldre i nære omgivelser.

Ellers så bare fniser jeg småhånlig av de som har god inntekt (som man har om man tjener over 6G) og som ikke har såpass til økonomistyring at de klarer å planlegge et lite inntektstap når de har en planleggingshorisont på over et år.

Blå skrev:

Ellers så bare fniser jeg småhånlig av de som har god inntekt (som man har om man tjener over 6G) og som ikke har såpass til økonomistyring at de klarer å planlegge et lite inntektstap når de har en planleggingshorisont på over et år.

Dette blir i overkant nedlatende.

Ellers sa Scarlett det så bra.

Kif skrev:

Hvor mye MER likestilte ble vi av å øke fra 6 til 10 uker? Hvor mange uker av pappakvoten har falt bort fordi far ikke har kunnet/villet ta ut permisjon, samlet sett? Er det rettferdig at disse familiene skal komme ut dårligere økonomisk, fordi de ikke passer inn i likestillingsidealet?

På min jobb har vi merket økningen fra 6 til 10 uker veldig godt. Før var det vanlig at de seks ukene ble i stor grad tatt ut i forbindelse med ferie og at mor hadde ferie, og det ble ofte sjelden en reell "alene-med-barna"-situasjon mer enn et par uker. Når de nå tvinges til å ta ut 10 uker virker det som om de tenker at når de først skal ha så mye, kan de like godt ta ut mye mer, og det er ikke uvanlig at nybakte pappe'r (og de er det en del av for tiden) skal ha minst fire måneder permisjon. Og det blir mer og mer akseptert og forventet på jobben at far også blir borte en god stund, og det er knapt noen som løfter på et øyebryn av overaskelse.

Men da mannen min for litt over tre år siden tok ut 12 uker permisjon møtte han en god del motbør for valget vi tok, og vi endte opp med å endre det til tidskonto, sånn at han kunne jobbe litt hver uke. Vi er i samme bransje og han sier han merker samme tendens til endring som det jeg gjør på min jobb.

Jeg synes faktisk ikke det. Om man har lyst til å være hjemme den måneden eller de to-tre månedene det kanskje dreier seg om, så forstår jeg ikke at det inntektstapet er det avgjørende. I de fleste tilfeller der det er brukt av noen jeg kjenner så er jeg overbevist om at det er en unnskyldning, ikke en grunn.

Kitty Bastard skrev:

Åsså sjønner jeg liksom ikke hvorfor jenter skal ta lappen? Jenter har jo liksom ikke noe å gjøre i trafikken, da. Kan Siv og Erna gjøre noe med dette åsså?

Jeg tror kanskje Erna får skylden for noe hun altså ikke har skylden for, all den tid hun stemte med mindretallet i denne saken... Bare sånn for å plassere skylden der den bør plasseres 😉

http://www.aftenbladet.no/innenriks/1202187/Hoeyre_tok_pappapermen.html

For min del er det like fjollete å fjerne fedrekvoten som det er å innføre en tredeling. Dvs sånn egentlig burde det ikke være nødvendig med en fedrekvote, jeg er for at familien skal klare å bestemme den greia selv. Men innser at det er behov for "mild" tvang i enkelte tilfeller. Så på sikt ønsker jeg at kvoten skal bort, men innser at i Høyre nok er litt vel tidlig ute enda.