Høyre vil fjerne pappakvoten

Madam Mim skrev:

Regel skaper aksept skaper behov.

Dette var en genial oppsummering som sier det meste om hvorfor styrt deling forsatt er viktig.

Adrienne skrev:

Jeg er enig i prinsippet, at man skal ha valgfrihet og at hver familie skal få bestemme selv. Men i praksis så viser det seg at aksepten for å velge annerledes, dvs far ha mer enn "standard", så blir det vanskelig. De siste årenes endring i permisjonspraksis har vært tvunget frem ved å øremerke uker til far, og vi begynner nå, sakte men sikkert, å se at det blir allment akseptert at far tar ut lang permisjon. Og kanskje vi en gang når dit at det er like forventet av samfunnet at far blir borte i forbindelse med familieøkning som at mor blir det, og da tror jeg kanskje tiden er inne for å diskutere en endring i permisjonsordningen. Men ikke nå, vi er ikke der enda. Og siden jeg mener at samfunnet har svært godt av at far tar sin dont hjemme, så er jeg for kjærlig tvang i form at øremerkede uker til mor og øremerkede uker til far.

Hvorfor skrive det selv, når andre skriver mine tanker bedre enn jeg gjør selv.

Jeg synes Blå også har et poeng. Det er en del kvinner som også tjener over 6 G, hvorfor i alle dager er det vanskeligere for menn å ta dette "tapet" enn det er for kvinnene?

Trixie skrev:

Jeg er veldig enig Scarlett og Adrienne kjenner jeg.

For oss så hadde det vært helt umulig for mannen og ta sine uker, dermed mister vi de.
Så lenge staten ikke dekker opp mer enn til 6 G og mannen tjener mest, noe de somregel gjør, så blir tapet for stort for oss.

Jeg er også veldig enig med Adrienne med flere. At staten legger økonomiske føringer for hvordan den vil ha det synes jeg er greit. Personlig hadde vi kommet best ut med full valgfrihet (altså sluppet å ta ut fedrekvote) men allikevel synes jeg fedrekvote er så viktig for samfunnet at jeg synes det er greit at vi taper økonomisk på den.

Trixie: Det skal jo mye til at man ikke får tatt ut fedrekvoten da. Mannen har en jobb som ikke gjør det mulig å ta ut permisjon egentlig. Så det vi måtte gjøre var å ta ut fedrekvote i friperiodene til mannen, når han allikvel var hjemme. Kan gjøres i ferier også, hvis man har "vanlig" jobb. I praksisk fikk vi da utbetalt fedrekvoten i cash i steden for fri for mannen. Pengene fra NAV kunne da "sponse" ekstra ulønnet permisjon for meg.

Jeg er vel i utgangspunktet for at hver familie skal kunne bestemme selv. Men jeg ser jo at fedrekvoten har hjulpet til slik at menn i spesielt mannsdominerte yrker får være sammen med barnet.

Likevell vil det alltid være noen familier det ikke vil fungere for at far er hjemme, for noen er 10 uker uoppnåelig faktisk (enkeltmannsforetak f.eks). Her er det ikke bare far som taper muligheten til være hjemme, men faktisk ungen som taer muligheten til å ha en forleder hjemme, og kanskje må i barnehage tidligere enn om mor hadde fått overtatt premisjonen.

Min spontane politiske oppsummering da jeg så saken var «Høyre driter seg ut». Ikke kan jeg se at det er riktig (se bla. Scarlett, Adrienne og Veronal for argumentasjonen), og ikke kan jeg se at de kommer til å vinne noe særlig med velgere på det heller.

Kif skrev:

Hvor mye MER likestilte ble vi av å øke fra 6 til 10 uker? Hvor mange uker av pappakvoten har falt bort fordi far ikke har kunnet/villet ta ut permisjon, samlet sett?

Jeg tror dette har hatt mye å si for likestilling. Det er blant de mest effektive likestillingtiltak jeg kan forestille meg, fordi det påvirker på så mange plan. 10 uker er mer enn enn et skarve feriefravær, det er nesten dobbelt så mye som tidligere. Det gjør noe med holdningene til arbeidsgivere, og jeg tror også at det gjør også mye med menn og kvinners holdning til likestilling i hjemmet og dermed er forebyggende med tanke på skilsmissestatistikken. Hva som skjer i praksis er det viktige etter min mening, ikke et ullent og tenkt ideal om hvordan det helst skulle være - slik Høyre prediker. Det at uttak av fedrekvoten har økt (også utover de tildelte ukene) kommer ikke som følge av en naturlig utvikling, det er en holdningsendring som følge av lovendringer.

Er det rettferdig at disse familiene skal komme ut dårligere økonomisk, fordi de ikke passer inn i likestillingsidealet?

Ja, jeg synes det er rettferdig. Dessuten tenker jeg at det ikke er selvsagt at man kommer dårligere ut økonomisk? Mor må jo ikke søke permisjon fra sin jobb, og være hjemme med barna fordi far ikke kan være hjemme? Det er veldig mange situasjoner hvor man av ulike grunner kan komme dårligere ut på grunn av livssituasjonen man er i og gjeldende regelverk. For å ta et eksempel så vet jeg om folk som er funksjonshemmet som synes det er fryktelig urettferdig at de som bilavhengige (for å ta seg rundt) må betale så høye bensinpriser. Jeg tenker at miljøet er viktigere enn den type enkeltsaker, og om man skal demme opp for den type problematikk så må man se på andre løsninger enn å senke avgiften på bensin for å tekkes de bilavhengige. Likestilling er viktigere enn hensynet til fedre som er i en livssituasjon hvor de ikke kan være sammen med barna sine. (Dessuten tror jeg en god del av de som sier de ikke kan få gjennomført foreldrepermisjon faktisk kan gjøre det, med litt velvilje og planlegging. Det er ikke få jeg har hørt om som er i samme arbeidssituasjon som det min mann er (med eget firma) som mener det i seg selv er grunnlag for ikke å kunne ta ut foreldrepermisjon. Med en slik tankegang så kan jo faktisk ikke kvinner som har en viktig jobb eller et eget firma få barn. Det gjør de jo.)

Som nevnt tidligere på FP snakket min mann med en sjef i et firma som holder utearealene i nærområdet i orden. Han lurte på hva mannen min gjorde hjemme på dagtid, og min kjære svarte at han var i foreldrepermisjon. Til svar fikk han høre at dersom han var hans ansatte, kom han til å gi ham sparken. Foreldrepermisjon? Makan til tøys! Jeg tror dessverre ikke denne sjefens holdninger er enestående. Det er behov for at en del av foreldrepermisjonen er forbeholdt far.

Jeg er veldig glad for utviklingen vi har hatt de senere årene med flere pappaer hjemme, og også lengre hjemme. Jeg er helt sikker på at dette ikke hadde skjedd uten politisk styring. Og jeg tror heller ikke vi er i mål, derfor må en form for politisk styring opprettholdes.

Og så til de som opplever at pappaen ikke har mulighet til å få tatt ut permisjonen: Jeg velger å tenke at dette er en samfunnsøkonomisk investering i likestilling mellom kvinner og menn; hjemme og i arbeidslivet. Investeringen gjøres i form av et tilbud til de som har mulighet til å benytte seg av dette. Har man ikke anledning, så er det jo ikke tvang.

Stikka skrev:

Trixie: Det skal jo mye til at man ikke får tatt ut fedrekvoten da. Mannen har en jobb som ikke gjør det mulig å ta ut permisjon egentlig. Så det vi måtte gjøre var å ta ut fedrekvote i friperiodene til mannen, når han allikvel var hjemme. Kan gjøres i ferier også, hvis man har "vanlig" jobb. I praksisk fikk vi da utbetalt fedrekvoten i cash i steden for fri for mannen. Pengene fra NAV kunne da "sponse" ekstra ulønnet permisjon for meg.

Stikka: problemet vårt var da at om mannen ikke jobbet så stoppet 50% av inntjeningen til firma han jobber i/er deleier i, og det hadde ikke de råd til. Men han har jo vært priviligert og kunne hatt hjemmekontor osv så han har vært mye hjemme med lillemann.

Men jeg bare tenker at det er ikke alle at dette passer for, og sånn er det jo begge veier, derfor bør familien AS kunne bestemme selv.

Men det er jo utrolig trist at det er sånne sjefer som Irma nevner som ennå styrer rundt omkring.

Finni skrev:

Jeg er vel i utgangspunktet for at hver familie skal kunne bestemme selv. Men jeg ser jo at fedrekvoten har hjulpet til slik at menn i spesielt mannsdominerte yrker får være sammen med barnet.

Likevell vil det alltid være noen familier det ikke vil fungere for at far er hjemme, for noen er 10 uker uoppnåelig faktisk (enkeltmannsforetak f.eks). Her er det ikke bare far som taper muligheten til være hjemme, men faktisk ungen som taer muligheten til å ha en forleder hjemme, og kanskje må i barnehage tidligere enn om mor hadde fått overtatt premisjonen.

Fedrekvoten kan tas ut gradert. Helt til ungen fyller tre år. Dvs at de ti ukene, 50 dager, kan tas over sånn ca to år (siden mamma'n har vel perm det meste av det første året da, at hun går på jobb en dag nå og da for at han skal dele det over tre år er mindre praktisk gjennomførbart for henne vil jeg tro)
Det er altså ca 1 dag annenhver uke. Annenhver fredag. Tar han ei uke i jul/påske/vinterferie eller sånn, så er det kanskje bare tredjehver. Det er ikke så mange som ikke reelt har mulighet til å ta ut den permisjonen om de virkelig vil. Det hindrer ikke at barnet må i barnehage/dagmamma/mor må ha ulønnet perm en periode hun "kunne hatt pappaukene", men de ukene er forbeholdt far av en grunn. Det er en stor verdi for far og barn å ha den tiden sammen.

Trixie skrev:

Men jeg bare tenker at det er ikke alle at dette passer for, og sånn er det jo begge veier, derfor bør familien AS kunne bestemme selv.

Men det er jo ikke familien AS sine penger vi snakker om. Det er fellesskapets penger som blir brukt politisk (av de vi har valgt skal styre med slikt) for å oppnå noe man tror er bra for samfunnet som helhet.

Irma skrev:

Ja, jeg synes det er rettferdig. Dessuten tenker jeg at det ikke er selvsagt at man kommer dårligere ut økonomisk? Mor må jo ikke søke permisjon fra sin jobb, og være hjemme med barna fordi far ikke kan være hjemme?

Problemstillingen gir seg selv her siden det er tilnærmet umulig å få barnehageplass før barnet har fyllt ett år. Her i byen har man lagt seg på regjeringens definisjon av full barnehagedekning betyr barn født før 1.september.

Om man snur på det, så kunne ikke min mann være hjemme med vårt barn siden han var sykemeldt. Han var hjemme, men kunne altså ikke ha eneansvar hjemme. Det var da 6 ukers permisjon, og et helsikkes plunder for å få overført over på meg. Om det eventuelt blir en runde til så vil han ta mesteparten av permisjonen, siden dette er optimalt for oss nå.

Jeg kjenner at kvinner får gå en runde med seg selv i forhold til hvem som egentlig eier permisjonen - Barnet.

Og når det kommer til å få sparken for å ta ut foreldrepermisjon - enhver advokat ville jublet for å få en sånn sak.

Jeg er veldig for at familien selv skal kunne velge. Men jeg er likevel skeptisk til om det er lurt å fjerne hele fedrekvoten.

Jeg er sikkert på at de aller fleste fedre har lyst til å være hjemme en periode med barna, men uten lovfestede uker, så tror jeg at det er jobben som "vinner" i mange tilfeller.

Da vi fikk sistemann for snart 3 år siden, satte arbeidsgiver til mannen seg skikkelig på bakbeina når det gjaldt tidspunkt for uttak av fedrekvoten. Han skulle ha permisjon midt i den travleste tiden, og dette var visst en stor kamel for dem å svelge. Dette er en liten bedrift, og de hadde tydeligvis ingen eller svært begrenset kunnskap om fødselspermisjoner og fedrekvote. Vi måtte tilslutt printe ut lovteksten og legge frem for dem.
(lite firma, kun menn som jobber der, de andre har voksne barn, og så ikke "problemet").

Jeg er i prinsippet enig med Høyre, men mener det er for tidlig. Er enig med Scarlett og Veronal.

Blå skrev:

Ellers så bare fniser jeg småhånlig av de som har god inntekt (som man har om man tjener over 6G) og som ikke har såpass til økonomistyring at de klarer å planlegge et lite inntektstap når de har en planleggingshorisont på over et år.

For min mann utgjør det ca. 15000 i måneden. Vi har lagt opp forbruket vårt etter inntekten vi har. Vi kan selvsagt spare, og vi kan la være å betale ned på lånet, men det er et relativt stort økonomisk tap.

Blånn skrev:

For min mann utgjør det ca. 15000 i måneden. Vi har lagt opp forbruket vårt etter inntekten vi har. Vi kan selvsagt spare, og vi kan la være å betale ned på lånet, men det er et relativt stort økonomisk tap.

.... Og jeg mener at dette er noe dere skal kunne velge uten å måtte unnskylde dere for det. Enhver burde vite hva som passer best for familien uten at Staten skal komme inn og diktere dette.

Men holder økonomispørsmålet like mye mål hvis vi hadde snudd på det og dermed sagt at det som er forbeholt mor også må være en valgsak for familien AS?

Jeg tror faktisk jeg vil være litt kjip.

Jeg vil dermed hevde at vi kan se litt på skilsmissestatistikken når landet er klart for å fjerne pappakvoten.

Den dagen det er like naturlig at skilsmissebarn bor hos pappa som hos mamma - da trenger vi ikke lenger ytre styring for å presse pappa mer på banen enten familien føler de har råd eller tid eller mor vil eller ei.

Malama skrev:

Fedrekvoten kan tas ut gradert. Helt til ungen fyller tre år. Dvs at de ti ukene, 50 dager, kan tas over sånn ca to år (siden mamma'n har vel perm det meste av det første året da, at hun går på jobb en dag nå og da for at han skal dele det over tre år er mindre praktisk gjennomførbart for henne vil jeg tro)
Det er altså ca 1 dag annenhver uke. Annenhver fredag. Tar han ei uke i jul/påske/vinterferie eller sånn, så er det kanskje bare tredjehver. Det er ikke så mange som ikke reelt har mulighet til å ta ut den permisjonen om de virkelig vil. Det hindrer ikke at barnet må i barnehage/dagmamma/mor må ha ulønnet perm en periode hun "kunne hatt pappaukene", men de ukene er forbeholdt far av en grunn. Det er en stor verdi for far og barn å ha den tiden sammen.

Selvsagt er det av stor verdi for far og barn og være sammen, og i de aller fleste tilfellene er dette gjennomførbart fordi alle parter ønsker det og de aller fleste jeg kjenner prver de ytterste å få dette til. Men jeg forstår og de få som ikke får det til og at de synes et er "urettferdig", og ja, jeg mener at det til syvende og sist er dumt at det da går ut over barnet som mister litt hjemmetid.

Men som sagt, i de fleste tilfeller fungerer fedrekvoten etter henskten.
At høyre nå har betemt seg for å jobbe for å fjene den vet jeg ikke er til det beste, tror heller det burde jobbes med å finne ordniger for de få familiene som ikke kan følge "oppskriften".

D'Arcy skrev:

Problemstillingen gir seg selv her siden det er tilnærmet umulig å få barnehageplass før barnet har fyllt ett år. Her i byen har man lagt seg på regjeringens definisjon av full barnehagedekning betyr barn født før 1.september.

Jeg kjenner at kvinner får gå en runde med seg selv i forhold til hvem som egentlig eier permisjonen - Barnet.

Og når det kommer til å få sparken for å ta ut foreldrepermisjon - enhver advokat ville jublet for å få en sånn sak.

Vi fikk uten barnehageplass før fylte året. Problemet med at man ikke får barnehageplass tenker jeg er det samme om man ønsker det fra barnet er 9 måneder eller fra 13 måneder. Heldigvis får de aller fleste barnehageplass i dag. For de som ikke får det burde det etter min mening blitt innført foreldrepenger for venteperioden.

At en advokat ville jublet for å få en sak hvor en far som vil ha foreldrepermisjon synes jeg er irrelevant i forhold til det som var mitt poeng. Holdningene er der ute, holdninger som tidligere gjorde at menn ikke turte å ta ut permisjon. Holdninger som preger hvorvidt det er en mann eller kvinne som blir ansatt osv.

Når det gjelder runden som kvinner skal gå med seg selv i forhold til hvem foreldrepermisjonen er for, så ville den runden for min del styrke argumentene for foreldrepermisjon forbeholdt fedre. Så lenge pappaen ikke har et rusproblem eller er alvorlig fysisk eller psykisk syk, så tenker jeg at det er best for barn (som har en tilstedeværende pappa) å få mer alenetid med pappaen sin enn det som har vært vanlig opp i gjennom. Både som en egenverdi i seg selv for å knytte nærere bånd mellom far og barn, for å forebygge situasjoner hvor barnet er totalt avhengig av en mor som kanskje av en eller annen grunn plutselig ikke er der, for å bedre foreldrekompetansen til far, for å forebygge samlivsproblemer som igjen kan gå ut over barna - og slik kunne jeg sikkert ha fortsatt en god stund til. Til info: Jeg snakker ut i fra et makroperspektiv her, og hva jeg tror er mest nyttig totalt sett for barna statistisk, jeg tror ikke unger som ikke har en pappa som er der for dem går ad undas.

Men det er da også stadig vanligere med delt omsorg 50-50. Helt uten statlig styring, og egentlig på tross av mange eksperters anbefaling hva gjelder barn under 3 år.

Høyre har vel aldri utmerket seg med fremtidsrettet politikk.

Når det gjelder å tape penger: temmelig mange arbeidsgivere betaler ut mellomlegget i permisjonen. Vi tjener over 6G og vi fikk begge utbetalt restbeløpet. Jeg jobber som lærer (ja, jeg vet vi har egne avtaler) og han i det private. Veldig mange i det private får det, fordi de faktisk holder kontakt med jobben og arbeider litt på kvelder og i helger. Ikke at det er ideelt, men sånn løses det ofte.