Å undervise barna selv

Valium, gin og god stemning. Litt som hjemmeværende husmødre på femtitallet, kanskje.

Det er jo en grunn til at pedagogikk er et fag. Og at mange av oss som er gode i fagene våre ikke nødvendigvis er glitrende pedagoger. Eller nødvendigvis glitrende pedagoger for egne barn.

Jeg er så vant til å undervise i ting jeg i utgangspunktet ikke er spesialist på at jeg ikke bekymrer meg særlig mye for det. Jeg ville selvsagt brukt tilgjengelige læreverk, og så ville jeg justert tempoet etter ungen og fordypet når det passet. Jeg ville trolig likt det godt.

Harriet Vane skrev:

Valium, gin og god stemning.

Dette høres da riktig trivelig ut!

Det irriterer meg at jeg ikke er en bedre pedagog, for jeg syns pedagogikk er så spennende!

(Som med småbarn: Jeg liker småbarn kjempegodt, ser dem godt, tror jeg, og syns de er superskjønne. Men har NULL barnetekke! )

Jeg er flink til å forklare ting, i alle fall til Poden, som er flink til å skjønne ting jeg forklarer. Jeg tror fint jeg kunne lært ham alt det faglige innholdet han skal ha ut grunnskolen. Men det han trenger å øve på og ikke lærer like lett av seg selv, det er de tingene han absolutt trenger en gruppesituasjon og utenforstående lærere for å ha en sjanse til å lære seg. Og de tingene kommer han til å trenge kompetanse på gjennom hele livet. Så for vår del ville det vært uaktuelt med hjemmeskole. (At vi fyller på med faglig stoff på både skolefag og helt andre fagområder, det er en helt annen sak.)

Barnetekke er en forbannelse også, altså. Jeg kan ikke gå ut i hagen uten å få 5-6 barn fra nabolaget i hælene som vil hjelpe, prate eller bare være med.

Toffskij skrev:

Jeg er så vant til å undervise i ting jeg i utgangspunktet ikke er spesialist på at jeg ikke bekymrer meg særlig mye for det. Jeg ville selvsagt brukt tilgjengelige læreverk, og så ville jeg justert tempoet etter ungen og fordypet når det passet. Jeg ville trolig likt det godt.

Men som sagt, det er helt uaktuelt fordi jeg aldri ville fratatt ungene mine den sosiale erfaringen de får fra skolen og gruppetreningen den gir. Pluss at jeg ikke har spesielt lyst til å slutte i jobben min heller, så klart.

Som allmennlærer med nok pedagogikk, kursing i læreplan og kursing i grunnleggende lese, skrive og matematikkopplæring har jeg vel godt nok grunnlag til at jeg helt sikkert kunne greid det... Med et annet barn. Ikke med min egen snuppe. Det går ikke an å være pedagog for egne barn, for meg iallfall. Og definitivt ikke med den ungen jeg har fått tildelt.

Jeg har jo hjemmeskolet begge barna mine i femten måneder, og hadde svært gode erfaringer med det, og både jeg og ungene savner det og skulle gjerne ha hatt muligheten til å gjenta dette. Nå skjedde dette gjennom et hjemmeskoleprogram sånn at de ikke ble fratatt sosiale erfaringer osv. De gikk da i første og fjerde/femte klasse, og jeg brukte mye tid på de pedagogiske aspektene ved undervisningen - finne alternative læringsarenaer, lage tverrfaglige prosjekter, lese lærerveiledninger til lærebøker, snakke med andre hjemmeskoleforeldre i hjemmeskoleprogrammet og konsulentlærer, sette meg inn i hvordan de lærte (f.eks er datteren min mer visuell mens jeg husker i ord) osv. Ingen av barna har hatt noen problemer med "hull" i verken kunnskap eller ferdigheter da de vendte tilbake til vanlig norsk skole etterpå.

Og så reagerer jeg på dette med at "jeg kan ikke undervise egne barn". Det gjør man da som forelder hele tiden?

Eldstemor blir ofte eitrende forbanna når jeg skal vise eller forklare noe. Mens ute blandt folk er hun høfligheten selv. Ikke har jeg erfaringen eller metodikken inne heller, så det hadde vært rimelig uaktuelt, så fremt vi ikke var i en situasjon der vi måtte løse det slik for en periode.

Acsa skrev:

Nå skjedde dette gjennom et hjemmeskoleprogram sånn at de ikke ble fratatt sosiale erfaringer osv.

Ja, det var deg jeg tenkte på da jeg sa at jeg ikke ville gjort det i Norge. Men jeg kunne sikkert funnet på å gjøre det i en situasjon à la din, hvor det skjedde innenfor en ramme som ga ungene sosial trening, og jeg er ganske sikker på at det ville vært en fin opplevelse.

Acsa skrev:

Og så reagerer jeg på dette med at "jeg kan ikke undervise egne barn". Det gjør man da som forelder hele tiden?

Det gjør vi jo, men det er noe med det å ha det totale ansvaret. Og for min del noe med at tålmodigheten nok er i knappeste laget for å gjøre dette til en heltidsjobb. Av hensyn til hele familien.

Toffskij skrev:

Ja, det var deg jeg tenkte på da jeg sa at jeg ikke ville gjort det i Norge. Men jeg kunne sikkert funnet på å gjøre det i en situasjon à la din, hvor det skjedde innenfor en ramme som ga ungene sosial trening, og jeg er ganske sikker på at det ville vært en fin opplevelse.

Jeg tror også jeg kunne gjort det. Jeg er ganske sikker på at det ikke ville blitt en spesielt fin opplevelse .

Jeg er lærer, og ville absolutt ikke undervist barna mine hjemme (med unntak for en kortere periode i et system a la det Acsa skildrer). Prosjektarbeid, gruppearbeid, allsang, diskusjon med jevnaldrende, lek, elevbasert veiledning osv osv. Jeg hadde fratatt ungene mine noe vesentlig både faglig og sosialt om jeg hadde drevet hjemmeundervisning.

Toffskij skrev:

Ja, det var deg jeg tenkte på da jeg sa at jeg ikke ville gjort det i Norge. Men jeg kunne sikkert funnet på å gjøre det i en situasjon à la din, hvor det skjedde innenfor en ramme som ga ungene sosial trening, og jeg er ganske sikker på at det ville vært en fin opplevelse.

Det hjelper å ha verdens fineste hjemmeskoleprogram i hippieland. Og så var det en veldig fin opplevelse å bli så mye bedre kjent med ungene, fordi jeg så dem i alle hverdagssituasjoner og så hvordan de reagerte på og håndterte ting. Og så ble de bedre kjent med meg, særlig eldste og jeg har et tettere forhold med mer gjensidig forståelse og lavere konfliktnivå etter hjemmeskoleåret vårt.

Jeg tror jeg også kunne gjort det under de forutsetningene, Acsa. På barneskolenivå. Læringsmessig ville han nok hatt supert utbytte av det, men vi hadde vært helt avhengig av å være i et system hvor frilek med andre barn var en del av hver skoledag. I Norge vil jeg ikke gjøre det, og tror det hadde vært trist både for han og meg.

Acsa skrev:

Og så reagerer jeg på dette med at "jeg kan ikke undervise egne barn". Det gjør man da som forelder hele tiden?

Tja, jeg vil si at jeg i stor grad 'underviser' dem i ting de er indremotiverte for på en eller annen måte. Ting de vil lære, klare, få til, kunne bruke, forstå. Jeg tenker det er en annen utfordring knyttet til ting de må lære seg, men som de i utgangspunktet kanskje ikke er interesserte i eller rett og slett ikke har lyst til å lære seg/jobbe med. I hvert fall skiller våre veldig mellom det mandat skolen er gitt, og det jeg som mamma er gitt.

Acsa skrev:

Og så reagerer jeg på dette med at "jeg kan ikke undervise egne barn". Det gjør man da som forelder hele tiden?

Jeg ser ikke på læringen i hverdagen som undervisning egentlig. Å fortelle om ting, forklare, diskutere, stille spørsmål, lage hverdagsmatteoppgaver, ta med barn på steder der de kan lære noe nytt er hverdagsliv - ikke undervisning. Det jeg mener er at jeg ikke kan erstatte lærerne. Jeg har ikke kompetanse som kan sikre riktig og systematisk innlæring i fagene eller sikre at det ikke oppstår hull når grunnleggende ferdigheter skal inn.

Jeg tenker heller ikke på læringen jeg påtvinger dem hele tiden som "undervisning", men som sosialt samvær, sosialisering, samarbeid, eller noe lignende. Det er min måte å være sammen med ungene på.

Harriet Vane skrev:

Jeg tenker heller ikke på læringen jeg påtvinger dem hele tiden som "undervisning", men som sosialt samvær, sosialisering, samarbeid, eller noe lignende. Det er min måte å være sammen med ungene på.

Jeg gjetter på at dine barn lærer minst like mye om mål og vekt gjennom å være med på kjøkkenet som det de kommer til å lære når det er pensum i femte/sjette klasse.

Jeg argumenterer ikke mot at lærerutdanninga er viktig (jeg holder på med PPU sjøl for tida), jeg sier ikke at alle foreldre like gjerne kunne undervist i alt, jeg argumenterer ikke mot den norske fellesskolen, det er mer en "don't sell yourself short" når det gjelder hvor mye du faktisk lærer barna dine.