Er du en matcher

Skilpadda skrev:

Ja, altså, hva man synes er meningsløst kommer såklart an på hva man selv er opptatt av. Det var ikke noen objektiv vurdering.

Jada, skjønte det. Følte bare for å forsvare litt.

Jentene mine har f.eks. fire ytterdresser hver, og hver gang mamma er på besøk gjemmer jeg to av de. De har absolutt ikke bruk for mer enn én, toppen to, men jeg liker å variere og er opptatt av at det jeg trer på dem er av god kvalitet, noe som også betyr at de koster litt.

@esme

Jeg er ikke en matcher, men jeg er heller ikke slik at jeg bevisst velger mismatch.

Bukse og genser matcher stort sett, men det er fordi de fleste buksene til guttene er i dongeri eller i sort. Sokker finner ungene alltid selv. Yttertøy kjøper jeg etter kvalitet og etter hvilke farger guttene liker og da tenker jeg ikke på matching i det hele tatt.

Til meg selv forsøker jeg å unngå fullstendig mismatch, men sånn i det daglige kan jeg godt finne på å ha på turkis jakke og ha rød genser under for eksempel. Om jeg skal en kjapp tur i barnehagen er jeg heller ikke redd for å ta på meg de lilla crocsene sammen med min røde fleecejakke.

Jeg har en avtale om at jeg bestemmer antrekk til spesielle anledninger som jul/bursdag osv. Da matcher tøyet sånn passelig. Ellers er det barna selv som bestemmer - stort sett. Og da matcher det en gang hvert jubelår. Men når jeg handler tøy, tenker jeg jo på hva jeg allerede har og prøver å kjøpe ting som passer til. Ellers er jeg enig med Esme og Skilpadda...

Nei, jeg er ingen matcher. Det er klart, jeg velger heller noe som passer sammen, enn som ikke gjør det, men å styre slik som HI? Nei takk.

Edit: kanskje til jul, forresten.

I forhold til HI så kunne jeg visst ikke brydd meg mindre om at Veslas klær skal matche. Hvis jeg bestemmer så er det sjelden skrikende kombinasjoner og ting som ser bra ut sammen, men jeg dør ikke om noe ser litt odd ut en dag. Og jeg har iallefall ikke et lager av sko, jakker, luer, votter og whatsnot for å sikre optimal matching. Det er ikke så veldig viktig for meg at utestøvlene matcher underbuksa liksom, og utetøy ser jeg mer på som nødvendig utstyr enn oppkledning.

Nå bestemmer hun stort sett selv hva hun vil ha på seg og har gjort det ganske lenge. Det plager meg overhodet ikke at hun setter sammen ting som ikke matcher nøyaktig.

Er menn av kvinnelige matchere like opptatt av matching tro? Eller får de ikke slippe til?

Hattifnatten skrev:

Er menn av kvinnelige matchere like opptatt av matching tro? Eller får de ikke slippe til?

Mannen får absolutt slippe til, og han er (etter litt opplæring ) like flink som meg. Nå synes han det er morsomt å kle opp ungene.

Esme skrev:

Uten megling først?

«Hvorfor kan ikke du bruke rosa slips og matche resten av familien Mauser, betyr ikke jentene og jeg og våre fargevalg noe for deg?»
«Jeg vil at du skal se meg Skremmern, se forbi de mosegrønne buksene og den eplegrønne skjorta!»

Her matcher stort sett ungene både seg selv og hverandre og ofte meg også. Det er rett og slett fordi jeg handler alle klærne, og vet hva jeg liker. (Altså, ikke fargematching, men stilmatching. Ton-i-ton er da fryktelig kjedelig?)

For å si det sånn. Eldstebrors Rolling Stone t-skjorte, Led Zeppelin-bukselapp, mitt Rockstar (fnis) belte, svarte skinnjakke og lillebrors Motörhead-genser går fint sammen.

Stilmatching ja, der sa du det aC. Fargematching er ikke alltid like spennende, men de må stilmatche.

Jeg er nok en matcher, men ikke en fundementalistisk en.
Jeg liker at fargene passer til hverandre, og må litt flau innrømme at det plager meg hvis det krasjer (ref mannens valg eller ungene selv). Men jeg har ikke xxx antall utedresser eller annet kun for matchingen, men vi er så heldige at vi arver en god del tøy, så jeg har mange utejakker og ellers mye klær til minste. Så jeg er altså sånn, at jeg legger fram klær på kvelden pga kontrollbehovet mitt når det gjelder matching og ellers passende klær til vær og vind, og da skal bukse, genser, sokker, jakke være i passende farger til hverandre. Jeg kan stå med kvaler over sokkeutvalget hvis mye er til vask og jeg ikke finner noe som passer til resten. Derfor er jeg veldig, veldig glad i mye ensfarget tøy.

Kort og greit: nei.

Jeg prøver å finne genser og bukse eller genser og skjørt som går sånn noenlunde sammen, men finner jeg det ikke så blir det noe annet. Og vil de velge selv, så får de det, så lenge klærene er passe varme bryr ikke farge og mønster meg. På meg selv matcher jeg litt mere.

Men jeg er veldig begeistret for alle dere som kjøper mange og dyre klær og så gir til arv eller til Fretex. Siden alle mine døtres klær enten er arvet eller kjøpt på Fretex.

Esme:

Liven skrev:

Jeg er en delvis matcher, jeg liker at klærene ser OK ut sammen. Men jeg tror jeg ligger noen (mange) hakk under deg.

Samme her.

Jeg liker at det matcher i farge, men er liksom ikke krise hvis det ikke gjør det.

Nei, jeg gidder ikke bry meg med matching. Poden har nesten bare arvetøy likevel, og av en eller annen grunn er nesten alt i mørkeblått, så sånn sett er jo saken grei.

Når vi en sjelden gang kjøper klær, prøver vi å kjøpe noe annet enn blått. Og da bryr vi oss ikke om det matcher med resten av garderoben.

Nok en matcher melder seg
Var hardere rammet når snuppen var liten og ikke hadde noen meninger om klærne sine, da matchet det fra topp til tå inkludert smokken. Nå er det litt forhandlinger om morgenen om han skal ha uglegenser eller kattegenser og rød eller brun bukse. Sokker har jeg helt gitt opp å matche for nå for tiden skal snuppen alltid ha en av hver farge
Yttertøy matcher inntil vinteren kommer. Han har mange hettejakker og fleecejakker i ulike farger og mønstre, men bare en skikkelig vinterjakke.

Her må det også matche;)

Det er som regel samboer som kler på Storesøster og han pleier vel å matche bukse og genser (ihvertfall sånn delvis). Tror det handler om de har god tid eller ikke. Hun matcher ikke i yttertøy. Alt vintertøyet hennes er rødt, og sånn er det bare. Kjøper ikke brunt for å ha flere farger og spille på.

Småttisene matcher stort sett ikke. De sikler og gulper og griser sånn når de spiser at de skiftes på ustanselig. For rene barn liker jeg Her går det omhverandre i klær også. Lillebror har stadigvekk jentebodyer på for de har vi flest av Smokker får de den som er nærmest. Jeg var også ute her en dag hvor jeg (uten å tenke på det) hadde tatt på Lillebror ulljakken til lillesøster med blomster o hun hadde hans ensfargete.