Er du en matcher

Blå skrev:

Men jeg er veldig begeistret for alle dere som kjøper mange og dyre klær og så gir til arv eller til Fretex. Siden alle mine døtres klær enten er arvet eller kjøpt på Fretex.

Jeg også!

Jeg liker at det matcher, ja. Ofte matcher både jeg og jentene- ikke nødvendigvis i like farger, men i stil slik aC sier det.
Men jentene har mange like antrekk! Får de klær i gave fra folk er det veldig ofte like antrekk. Foreløpig er jo det greit: Lillesøster vil helst ha det samme som (og klare det samme som ) storesøster! Og storesøster synes det er helt topp! Enda... Regner med at det etterhvert vil melde seg behovet for å ha noe annet enn lillesøster, og da blir det sånn. Når den tid kommer. Fram til da kan mor kose seg med matching, lik stil og like klær.

Hattifnatten skrev:

Er menn av kvinnelige matchere like opptatt av matching tro? Eller får de ikke slippe til?

Han får slippe til når det er han som kler på og gjør dem klare. Men jeg foretrekker å ikke vite hva de har på før de kommer hjem igjen.
Han klarer å ta på bukse fra en joggedress, genser fra en annen, selv når disse ligger i sett. Men jeg får ikke hysterisk anfall om ting ikke matcher. Så lenge tøyet er helt og rent klarer jeg å holde munn. Nesten.

Tja, kan liksom ikke helt la være.... har vansker med å ikke se at noen ting ser penere ut sammen en andre. Ikke fundamentalist men har smak...syns jeg.

Jo slik er jeg også, det er kjempe gøy, både på barna og meg selv.
Har tilogmed tatt bilder av de i turkise klær så det skulle passe å ha i gangen:D(selv om det hadde passet uansett)

Ja, jeg er en matcher. Men til barnehagebruk er listen for matching lagt ganske lavt.

Så langt bryr ikke poden seg det spøtt om hva han har på seg, så jeg kjøper klær jeg liker på ham og som er behagelige. Dermed blir det mye klær i samme fargetonene, og det meste matcher.

Jeg vil vel betegne meg som en "avslappet matcher". Når jeg leter frem klær til lillemor velger jeg klær som passer sammen, men jeg får ikke hetta om det er fritt for rosa sokker i skuffen. Vil hun velge klær selv er det også greit, og da kan det bli mye rart. Mannen er flink til å velge klær, selv om han har noen "safe" favoritter. Selv om vi har mye yttertøy, har vi ikke en match til alle antrekk, og det viktigste er tross alt at hun er varm og tørr.

Storesøster på 9 ber meg av og til om å finne fram klær på morgenen. Av og til er det av ren latskap, av og til fordi hun vet at jeg finner fram noe penere enn joggebukse og hettegenser og av og til fordi hun ikke finner noe hun vil ha på selv.

Storebror på 12 skal jeg bare glemme å matche ...

(Jeg matcher selvfølgelig. )

Tja. Det er vel ikke så ofte klærne overhodet ikke passer sammen tror jeg, men det ligger ikke lang planlegging bak dagens antrekk nei. Og jeg kjøper ikke 4-5 ytterjakker for at det skal matche alle buksene vi har. Jeg synes ikke lenger argumenter som arv holder om man har et slikt forbruk.

Jeg kler på ungene klær som matcher, jeg får ikke til noe annet. Jeg skylder på oppdragelsen, for min mamma og mormor er likens. Litt i overkant opptatt av klær.
Både storesøster og mellombror er flinke til å finne klær som matcher. Jeg syns mellombror er så søt når han kommer med en bukse og en genser og spør meg om det passer sammen.
Jeg handler stort sett rimelige klær. Skulle gjerne shoppet slik som skremmern, men det har vi rett og slett ikke råd til. Men ungene mine er alltid pent kledd, og praktisk.

Mini matcher stort sett, men det er fordi jeg har mine yndlingsfarger til ham, så de går igjen i de fleste klærne hans. Lime, turkis og grønt er det mye av her i huset.

Ja, jeg er opptatt av at klærne skal passe sammen - både på barna og meg sjøl. Ytterjakker og sko er det ikke så farlig med, da (i alle fall ikke på barna ). Noen ganger når mannen eller andre har kledd på Liv, må jeg nesten sitte på hendene mine og knyte tunga, må jeg innrømme. 😮

Elinblu skrev:

Noen ganger når mannen eller andre har kledd på Liv, må jeg nesten sitte på hendene mine og knyte tunga, må jeg innrømme. 😮

Du skulle sett fjeset mitt når mannen kom for å møte meg i byen sammen med eldstemann, vi skulle prøve smoking til bryllupet, og midt på sommeren hadde han kledd gutten i for små gummistøvler, rød og svart helse-fotballtrøye, irrgrønn shorts og styggstygg caps. Eller når jeg skulle "vise fram" gutten på jobb, han leverte han i et helt hårreisende antrekk (den styggeste buksa som jeg hadde gjemt innerst i en skuff) og sko som ikke passet.

Elinblu skrev:

Noen ganger når mannen eller andre har kledd på Liv, må jeg nesten sitte på hendene mine og knyte tunga, må jeg innrømme. 😮

He he, tilstår at denne følelsen har rammet meg også. Men det er bare de gangene det ser ut som påklederen har gått inn for at ungen skal se mest mulig ut som en klovn. Holder dog alltid maska.

Nei, egentlig ikke. Innertøyet matcher sånn halvveis (men dersom det bare er igjen oransjstripete sokker så går de på, selv om genseren er rosa).

Yttertøy, derimot, nekter jeg å ha ørten versjoner av, slik at det skal matche uansett. Så det kræsjer rett som det er.

Neisjda.
Poden kler stort sett på seg selv, og bestemmer selv hva han vil ha på. Det går finfint.

Lurer på om svarene er veldig annerledes for de med gutter kontra jenter? Jeg syns matching er relativt idiotsikkert med gutteklær (i hvert fall for min standard), men med jenteklær er det vanskeligere. Mye mer farger og mønstre som kan klæsje.

Matcher til en viss grad ja. Er flinkere med tulla enn meg selv

De skal se pene ut på besøk, men jeg bryr meg ikke om yttertøy -innertøy matching, gitt! Til hverdags trenger de heller ikke ha matchende klær, men jeg tar jo ikke med vilje fram ting som ser teit ut sammen, da!

Men 4 dresser pr barn er rimelig uaktuelt....Da hadde jeg hatt 16 dresser hengende i gangen!

Nok en matcher melder seg.. Innertøy er jeg nok mer nøye på enn yttertøy.

Matcher automatisk, ja, men ikke helt nazi. Kanskje litt verre enn jeg liker å innbille meg, for mannen mener jeg er håpløs.
Men jeg synes også det kan være litt tøft med klær som ikke matcher i fargene og, så lenge det passer sammen på en annen måte.
Matcher ikke f.eks farge på sko og veske selv, det synes jeg er litt kjærring...