Hvor mange ganger har du vært forelsket?

Jeg har vært betatt og hatt crush maange ganger, men forelsket tror jeg jeg kan telle på to hender.

Jeg tror ikke jeg klarer å skille mellom betatt og crush, og mellom crush og forelsket?

Det har jeg virkelig ingen telling på. Hadde lett for å forelske meg.
Nå er den delen av meg i dvale, men jeg vet å sette pris på min fantastiske kjæreste allikevel.

Candy Darling skrev:

Jeg tror ikke jeg klarer å skille mellom betatt og crush, og mellom crush og forelsket?

Betatt: "Åh, du er ganske stilig, jeg liker godt å henge med deg, aha, se der, du fikk deg dame, så koselig!"

Crush: "Jeg synes du er helt suveren og jeg synes at du skal synes at jeg er helt suveren, hæ? fikk du dame? NEI! Okeida."

Forelska: "Jeg tenker på deg hundre ganger om dagen og hver eneste låt jeg hører handler på et eller annet vis om deg og jeg liiiiiiider."

Maverick skrev:

Betatt: "Åh, du er ganske stilig, jeg liker godt å henge med deg, aha, se der, du fikk deg dame, så koselig!"

Crush: "Jeg synes du er helt suveren og jeg synes at du skal synes at jeg er helt suveren, hæ? fikk du dame? NEI! Okeida."

Forelska: "Jeg tenker på deg hundre ganger om dagen og hver eneste låt jeg hører handler på et eller annet vis om deg og jeg liiiiiiider."

Akkurat sånn, ja!

Jeg skrev 5-9, og jaggu lå jeg midt i bellkurven gitt.

Spørs om jeg teller med "småforelskelser", eller bare tar med dem jeg var mer alvorlig forelsket i. Sistnevnte er 5 stykker, førstnevnte en god del flere.

Skikkelig forelska har jeg vel vært 3-4 ganger. Betatt av derimot, det er det mange av!.

Akkurat det er vel en sti man ikke ønsker å gå....

4-5 ganger, tror jeg? Jeg faller dypt, hjelpesløst og inderlig. Ikke alltid en fordel.

For min del er det et markant skille mellom det å være betatt og det å være forelska. Jeg blir lett betatt, det skjer ganske ofte, selv om jeg er i et forhold jeg absolutt ønsker å være i. F.eks. her om dagen da samboeren min hadde spontant besøk av en kollega som var både kjekk og hyggelig. Det kilte bittelitt i magen. Men det er over like fort som det kommer og jeg ofrer det ikke en tanke når vedkommende ikke er i nærheten. Denne betattheten har jeg følt for nesten alle mine tidligere partnere, og den har på mange måter vært avhengig av hva de har følt for meg. Det hadde ikke blitt noe mer enn et blaff med mindre de har viet meg oppmerksomhet. Det betyr ikke at det ikke kan utvikle seg til sterke følelser, for det kan det.

Forelskelse er noe annet, det er helt uavhengig av om det er gjensidig eller ikke og det er fullstendig altoppslukende. Jeg har opplevd det to ganger i mitt liv. Første gangen var høsten jeg begynte på ungdomsskolen. Da traff jeg en fyr som gjorde meg fullstendig crazy i løpet av bare noen timer samtale. Da jeg kom hjem lå jeg på gulvet og bare lo høyt, og før han visste noe om mine følelser, holdt jeg på å besvime av følelsesoverdose etter at leggen min kom borti leggen hans mens vi sto i kantinekø. Vi ble kjærester og var det gjennom hele 1. året på ungdomsskolen.

Lenge trodde jeg at denne type forelskelse var noe jeg ikke kunne oppleve igjen, men så traff jeg han som er min samboer nå. Vi hadde snakket sammen over meldinger på et forum for en felles interesse vi har i flere måneder og bestemte oss for å treffes. Han er 6 år yngre enn meg og hadde et par andre egenskaper som gjorde at det ikke egentlig var ment som en date. Vi drakk en øl sammen, så en film og spaserte til bussen, og da jeg kom hjem fikk jeg ikke sove, bare tenkte på ham, det kilte i hele kroppen. Men jeg hadde null forhåpninger om at det var gjensidig, så det var også ganske vondt. Jeg var veldig overrasket, og ikke rent lite frustrert, over å skulle oppleve dette når jeg nå er blitt over 30.

Maverick skrev:

Betatt: "Åh, du er ganske stilig, jeg liker godt å henge med deg, aha, se der, du fikk deg dame, så koselig!"

Crush: "Jeg synes du er helt suveren og jeg synes at du skal synes at jeg er helt suveren, hæ? fikk du dame? NEI! Okeida."

Forelska: "Jeg tenker på deg hundre ganger om dagen og hver eneste låt jeg hører handler på et eller annet vis om deg og jeg liiiiiiider."

Da har jeg aldri crushet eller vært betatt. :sjeldent forelska, men faller skikkelig, skikkelig dypt når det først skjer:

Jeg vet så sannelig meg ikke. Jeg har hatt noen, selvfølgelig, men jeg forelsker meg ikke lett og mye. De siste 16 årene har jeg heldigvis stort sett vært forelsket i samme mann. (ikke hele tiden, skal sies). Den forelskelsen som har gjort mest vondt er den jeg hadde for en 5-6 år siden. Det er veldig slitsomt å være gift med en super fyr og likevel og drømme om en annen.

Maverick skrev:

Betatt: "Åh, du er ganske stilig, jeg liker godt å henge med deg, aha, se der, du fikk deg dame, så koselig!"

Crush: "Jeg synes du er helt suveren og jeg synes at du skal synes at jeg er helt suveren, hæ? fikk du dame? NEI! Okeida."

Forelska: "Jeg tenker på deg hundre ganger om dagen og hver eneste låt jeg hører handler på et eller annet vis om deg og jeg liiiiiiider."

Mnææ. Det er ganske glidende overganger der, er det ikke? I hvert fall for meg. Det er for eksempel mange crusher som fint kunne vært forelskelser hvis jeg hadde latt det.

Candy Darling skrev:

Mnææ. Det er ganske glidende overganger der, er det ikke? I hvert fall for meg. Det er for eksempel mange crusher som fint kunne vært forelskelser hvis jeg hadde latt det.

Absolutt glidende overganger. Livet, ass. Det er ikke lett!

Hvis jeg skal begynne å telle med ungdomsforelskelser blir det en hel del. Etter fylte 20 er det vel fire: eksmannen, ekskjæresten, the one that got away (men fortsatt er en god venn) og så selvsagt mannen min. Og så noe som lå litt i grenseland, men nok var mer crush/ønske om å være forelsket/ikke være aleine. Men med alt av ungdomsgreier og småforelskelser og crush og fanteri blir det riktig så mange, ja. Veldig glidende overganger på de greiene der.

Kirsebær skrev:

Det er så forskjellig hvordan folk definerer forelska.
På mange vis er jeg en slik som forelsker meg i alt og alle.
Jeg forelsker meg i kolleger og sjefer som er fine og gode, i de som jobber på stamkafeen, i karakterer jeg blir kjent med i serieverden osv. Jeg blir varm, og glad og gleder meg til jeg skal på jobb/på butikken/kafeen/se på serien osv

Men selv om det er tydelig, og en ekte forelskelse, i alle disse tilfellene, så er det ikke en slik type forelskelse jeg vil telle med. De tre, muligens fire, gangene jeg har vært forelsket har det vært så stort og altoppslukende. Og mer vondt enn godt, egentlig, fordi det konstant kjennes ut som hjertet er på tur ut av kroppen og følelsene er så sterke at de er vanskelig å håndtere. Og jeg blir så fryktelig sårbar.
Og for min del er det slik at om jeg er forelsket på denne måten, så slutter det på en måte ikke. Dette er «elsker deg»-forelskelsen.
Og den er ulogisk. De to første jeg var forelsket i på denne måten hadde jeg ikke en gang et forhold til på tidspunktene da følelsene slo inn.

Mens for meg er forelskelse det første du skriver der, sånn nesten i hvert fall. For meg betyr forelskelse det de fleste her definerer som betatt, eller et hakk over det.

Jeg har vært skikkelig forelsket kanskje 7-9 ganger, omtrent. For meg handler en forelskelse om noe mer enn å like noen og å bli glad for å se dem. Det må ha et visst element av begjær i seg. Jeg har hatt rush på og vært kjæreste med en del fler, men det er allikevel ikke noe jeg ville definert som en forelskelse. Jeg syns Maves definisjoner passet godt.

Tre av disse har vært samboerforhold, hvorav to igjen seriøse. Bare en har jeg hatt ønske om å stifte familie med, så det gjorde jeg.

Egentlig bare 3. Utallige betatt-episoder da, men skikkelig vondt og hardt er enkelt å holde styr på. De som sitter så hardt i at påminnelser og tilfeldige møter setter meg i ubalanse.

Signerer Mave. Blir lett betatt, og kan få crush på alt fra seriefigur til en på bussen (som student). Har vært forelsket ca 9 ganger når jeg teller de jeg husker i farta. Det dekker de fleste av en håndfull kjærester, og skillet mellom fascinert og forelsket kan til en viss grad styres med viljen. De jeg ikke har kunnet kontrollere huskes som sterkere enn de som kom på etter passende tidspunkt. Har også blitt flinkere til å slå av og på den bryteren ettersom jeg har blitt eldre.