Hvor viktig er musikk for deg?

Jeg kjenner at jeg kunne tenke meg å gi Scarlett en cd-kjøp-konto, og så kunne du handlet til meg. Jeg tror vi egentlig har ganske lik musikksmak, ut fra det du har presentert i bloggen og sånt. Bare at for meg er det helt ubevisst, som sagt.

Når jeg skal høre på musikk (annet enn til trening, for det er en annen greie), så må jeg være i fred. Det ødelegger alt å vite at jeg forstyrrer noen (for musikken må være høy nemlig, å ha musikk på i bakgrunnen av masse dagliglivslyder reduserer alt til heismusikknivå!) og det ødelegger å vite at jeg må være tilgjengelig. Jeg lytter "på ank" hvis jeg har hodetelefonene på når jeg er alene med barna.

Så det blir mindre musikk enn før ja. Mye mindre. Det hjelper jo ikke at Mr. Norway har helt annen musikksmak enn meg heller. Han synes min musikk er bråk, jeg synes hans er gammel. (Og det er den, for han hører kun på klassisk, aldri noe annet. Boring.)

Forbrukerkverulant skrev:

Musikk er terapi, enkelt og greit. Jeg velger sanger etter sinnsstemninger, og synger med etter behov.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg kan ha det stille rundt meg, men liker best å ha musikk på hele tiden.

Mp3 spilleren er på når jeg går ute alene, musikk er på inne så sant ikke gubben er hjemme, er jeg på kontoret mitt så står musikken på konstant.

Gauler med gjør jeg så fort jeg kan teksten..

Men det er mange sjangere jeg rett og slett blir stresset og "aggresiv" av å høre på. Hodepinen kommer fort.

Musikk var hele livet mitt i mange år. Fra jeg var 12 til jeg var nesten 30 så levde og åndet jeg for musikk. Jeg har ledd, grått og alle sinnstemningen i mellom pga musikk og noen av mine aller fineste opplevelser i livet har jeg hatt i konsertlokaler. Å høre Alison Krauss synge "Down to the river to pray" mens du kunne høre en knappenål falle i Oslo Spektrum. Å høre Prepple hyle "Splitter Pine" mens han holder på og falle ned fra Marshall-riggen på Rockefeller. Å endelig få se Rush live etter å ha vært blodfan i 18 år. Å oppleve Jan Garbarek i Kristiansand kirke. Å se Motorpsycho live gang på gang på gang er alle opplevelse som gjør at jeg får klump i halsen bare ved å tenke på det. Musikken har gitt meg så mye i så mange år.

Men så skjedde det noe, som mange andre har opplevd er ikke musikk SÅ viktig lenger. Det er fremdeles en stor del av meg, og gleden når jeg finner en ny favoritt (Løp og kjøp Mark Ronsons "Version" med en gang alle sammen!!) er fremdeles like stor men nå er fokus litt annerledes med små barn og familie. Musikken er blitt mer av et overskuddsfenomen, men jeg har min lille alenetid med Ipoden på T-banen hver dag, det gir jeg ikke slipp på for alt i verden.

Veldig viktig!

Jeg kunne klart meg uten. Og i perioder gjør jeg nettopp det. Andre perioder hører jeg mye på musikk og da gjerne samme sangen i noen dager. Er ingen musikknerd og relativt "enkel" i smaken. En del av det som er på topplistene er faktisk bra, synes jeg. Nå har jeg falt helt av og følger ikke med i det hele tatt. Men jeg tror det har å gjøre med at jeg har fått to barn de siste par årene, det har ikke blitt mye tid til å å "hvile ørene" på musikk. Jeg må alltid ha ørene på stilk for å høre eventuelle barneskrik.

Er veldig glad i musikk, men ikke på nerdevis.
Er nesten altetende, med unntak av et par sjangere jeg styrer unna. Tror ikke jeg ville hørt på det, om det var den eneste lyden i verden.
Må ha musikk på øret når jeg er ute og går, når jeg kjører bil, når jeg sitter ved dataen osv osv - relativt avhengig.
Når jeg skal velge musikk for ipoden, går det mest i rock, men på radioen kan jeg høre på nært sagt alt. Og på ipoden blir det samme spilt om igjen, og om igjen og om igjen. Har en tendens til å henge meg opp i en artist som jeg kan høre på i ukesvis før jeg bytter til noe annet.

Jeg er veldig glad i musikk, men har ikke så stor glede av det hvis jeg ikke er i en dedikert lyttesituasjon. Jeg har aldri forstått dem som MÅ ha musikk på øret eller i bakgrunnen til enhver tid. Når jeg skal høre på musikk og ha utbytte av det må jeg gjøre nettopp det og da bør alle samtaler avsluttes og jeg bør helst være helt alene eller på konsert. Av og til savner jeg kjempeoppvaskene fra tiden uten oppvaskmaskin. Hvor god tid man har til å lytte over en totimers oppvask. Jeg ville sannsynligvis vært skilt uten oppvaskmaskin, men jeg savner virkelig den tiden ved oppvaskbaljen helt for meg selv. PC-spill og musikklytting passer også kjempebra. Nå passer det alltid dårlig med kjempehøy musikk siden noen alltid sover eller prater eller ser TV eller drar meg i armen og maser.

Musikknerd er jeg definitivt ikke.

Musikk er, og har alltid vært svært essensiellt i livet mitt. Sånn kommer det alltid til å være.

Jeg er glad i musikk, men jeg vil bare ha det når jeg skal høre etter. Jeg orker ikke å ha musikk rundt meg bestandig, da blir det bare bakgrunnsstøy som jeg må snakke høyere for å overdøve. TV og radio får heller ikke surre i bakgrunnen jamnt for den saks skyld.

Jeg elsker å ha musikk på øret når jeg trener eller går tur. Jeg hører så og si alltid på musikk i bilen. Når jeg kan kose meg med musikken er det greit, men det er så mye lyd i livet mitt til vanlig at det er mye bedre å ha ro, hvis jeg ikke kan konsentrere meg om musikken.

Haha, jeg er mye som Polyanna, ser jeg. Og så har jeg lett musikkfobi etter å ha vokst opp med et lidenskapelig medlem av Musikkpolitiet Som Bestemmer Hva Som Er Feil™ til far. Jeg vet hva jeg liker, og i hvert fall hva jeg IKKE liker, men jeg er for lat eller noe til å musikknerde ordentlig, og så er jeg ikke så glad i å stå fram med meninger uten ordentlig nerdefundament. Så jeg hører en del på musikk, usystematisk, monomant og i perioder, men jeg snakker sjelden om det.

Jeg hater bakgrunnsstøy og må ha ro til å høre ordentlig etter for å høre på musikk.

Tinetoff skrev:

Haha, jeg er mye som Polyanna, ser jeg. Og så har jeg lett musikkfobi etter å ha vokst opp med et lidenskapelig medlem av Musikkpolitiet Som Bestemmer Hva Som Er Feil™ til far. Jeg vet hva jeg liker, og i hvert fall hva jeg IKKE liker, men jeg er for lat eller noe til å musikknerde ordentlig, og så er jeg ikke så glad i å stå fram med meninger uten ordentlig nerdefundament. Så jeg hører en del på musikk, usystematisk, monomant og i perioder, men jeg snakker sjelden om det.

Jeg hater bakgrunnsstøy og må ha ro til å høre ordentlig etter for å høre på musikk.

Har vi samme far : faren min har vært sjømann:

Klassisk og operea er det eneste rette for øret

Litt på linje med Polyanna jeg.

Jeg har ikke gidd helt opp, men sliter med å finne ny musikk.
Får med meg det som er på radio og lister, men det finnes jo så mye mer!

Jeg bruker ipod, må ha musikk i bilen og liker å høre på musikk mens jeg rydder/vasker.

For meg handler musikk om den gode følelsen den gir meg.
Jeg er svak for rock, alternativ, indie, visepop/rock og pop.

Eg er glad i musikk, og enda gladare i tekstene. Det nære, nakne, melankolske, fine. Eg er så heldig å ha en leverandør i livet mitt, og det å stadig få nye sanseopplevelsar i musikk gir meg mykje.

Og Scarlett, eg skal til å entre Tom Waits-verda.

Kunne godt unnvært musikk. Men jeg har cd'er, altså. Og jeg kjøpte nylig et par nye for å høre på i bilen på langtur. Kun på langturer, jeg spiller ikke musikk til og fra jobben.

Da jeg fikk en iPod, så ga jeg den bort.
Har ikke cd-spiller hjemme, og kommer ikke til å skaffe en heller.

Spilte musikk tidligere, i mitt forrige singelliv. Men etter noen år i hus med en musikknerd, så fikk jeg liksom... avsmak for musikk.
(banner i kjerka her nå )

Jeg er veldig glad i musikk. Jeg liker veldig mye forskjellig, men har allikevel en klar favoritt som alltid er førstevalget: Madrugada. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det, men til enhver tid plukker jeg en hvilken som helst Madrugada-låt før noe annet.

Jeg har alltid vært "plaget" med at teksten setter seg fast, men dette har blitt bedre med årene. Nå kan jeg nyte melodiene på en helt annen måte enn tidligere.

Jeg kunne ikke levd uten musikk, men musikk er ikke like viktig nå som før. Det har helt klart sammenheng med at jeg er utsatt for så mye støy ellers i livet, både hjemme med to barn og på jobb med en million barn.

I gamle dager hadde jeg forresten skikkelig fett anlegg, men i vår nåværende stue har vi ikke hatt plass til det. I 2 år nå har vi bare hatt en liten radio stående pluss et minianlegg til barnemusikk på guttas rom. Siden det ikke akkurat er pent med monster-høyttalere midt i stua,kommer vi til å investere i noe fett smått noe i ny-huset. Gleder meg til å kunne fylle huset med deilig musikk.

Jeg er veldig glad i musikk, i min musikk!! Og jeg er ikke veldig lettpåvirkelig, så jeg liker somregel ikke musikk, før det har gått en veldig god stund.

Mannen syns min musikksmak er skikkelig dårlig, men jeg kan ikke tenke meg noe jeg blir i bedre humør av enn å kjøre bil med min musikk på full spiker!

Men, musikksmaken min hører stort sett hjemme i forrige århundre, og gjerne fra norsk 50-tall (datter kan alle de gode gamle slegerne på rams ) til Jokke og de gode utenlandske heavy-bandene !! Jeg er lite oppdatert på det som er nå, for det treffer meg ikke noen steder.

En og annen sang kan jeg synge med på, men jeg aner ikke hvem som har lagd sangen.

Det blir jaggu bare viktigere og viktigere for hver dag som går.

Musikk er ikke veldig viktig for meg. Jeg hører gjerne musikk i bilen, ellers er det sjelden jeg setter på.