Har man "født" når man tar keisersnitt?

Agent Scully skrev:

Husk, bare de som er vaginalfødt får feire vaginalbursta.

Jeg skulle likt å se den som torte å påstå at en kvinne etter 3 døgn i fødsel og hastekeisersnitt siste 3 min av fødselen ikke har født selv. Jeg tror kanskje en som ikke har født vaginalt og kun har hatt planlagte snitt selv kan føle at de har gått glipp av noe av fødselsopplevelsen, men å si at en ikke har født blir bare tull, litt som å si at en ikke har født "ordentlig" om en har fått smertelindring.

Man har da født barnet åkke som i min bok. Jeg har to usramatiske vaginalfødsler, men tenker ikke annerledes om de som har tatt keisersnitt. I dramatiskhet tror jeg ikke mine fødsler kommer så høyt opp mot mange av de som har tatt keisersnitt.

Agent Scully skrev:

Husk, bare de som er vaginalfødt får feire vaginalbursta.

Men forløsningsbursda er jo mer eksklussivt og kult. 😉

Palmen skrev:

Man har født, uavhengig om det var en vaginalfødsel eller et keisersnitt. Og hvorfor i huleste syns noen at det er greit å snakke om det?

Jeg tenker at hvis man skal diskutere fødselen så må det jo være for å snakke om den? Nå som jeg har to barn som er mine så er det jo opplagt at jeg må ha fått tak i dem på en eller annen måte. Så hvis det er interesse for å diskutere hvordan man har fått tak i de, må man vel ha med en eller annen form for detaljeringsgrad (med mindre folk lurer på om de egentlig tilhører noen andre? )

Nei. Ikke feirer man fødselsdag heller når man er forløst med keisersnitt. Man feirer operasjonsjubilæum.



.

Poden ble nå født, men jeg føler ikke at jeg har født ham. Forstå det den som kan.

Hvordan blir det hvis ungene ble halt ut av deg med tang og/eller vakum?

Storm skrev:

Hvordan blir det hvis ungene ble halt ut av deg med tang og/eller vakum?

Da ble de nok født av noen andre. Lege eller jordmor eller noe.

shute skrev:

Da ble de nok født av noen andre. Lege eller jordmor eller noe.

Det føltes i grunn sånn ja.

Jeg har to ks uten rier i forkant å skryte på meg. Etter nr 1 følte jeg meg veldig snytt for fødselsopplevelsen (katastrofesnitt prematurt). Nr 2 valgte jeg selv å ta ut ved ks og følte meg ikke snytt.

Jeg føler på ingen måte at jeg har født. Jeg nikker ikke megetsigende når andre snakker om rier og fødsler - jeg synes det er helt uproblematisk. Jeg har vært spart for mye, samtidig har jeg jo også opplevd mye som "vanlig fødende" har sluppet. Jeg synes det er helt greit, akkurat som at jeg ikke har ammet. Hver barnefødsel er uansett unik - jeg tror mitt ks nr 1 var mye verre enn de fleste fødsler, og jeg tror svært mange fødsler er mye verre enn mitt ks nr 2.

Men begge barna har blitt født.

Man har født uansett, mener nå jeg. Men som Maverick har jeg lite behov for å belemre andre med detaljer, hvor ofte er det behov for å utbrodert liksom? Jeg sier at "jeg har to barn", ikke at "jeg har født to barn". Sistnevnte variant ville vært veldig unaturlig for meg, med mindre jeg ble spurt direkte.

Jeg tenker at man har født uavhengig hvilken måte barnet kom ut på. Egentlig har jeg ikke tenkt noe over det før, men jeg kan ikke se hvorfor et keisersnitt ikke skulle være en fødsel? I følge bokmålsordboka er å føde det samme som å sette til verden, og det gjør man vel i det barnet kommer ut.

Jeg ville ha presisert at jeg hadde født med keisersnitt hvis jeg ble spurt i medisinsk sammenheng, hvis det var tilfelle. Jeg trykket ungen ut gjennom musa () som det så fint var beskrevet i en annen post her.

Jeg regner keisersnitt som fødsel. Ellers er vel ikke jeg født.😕