Trenger tips til småspist 3-åring som ikke går opp i vekt ...

min 3 1/2 åring legger ikke på seg mer, oh helsestasjonen, og ikke minst vi, er bekymret.
Vi gir ham næringsdrikker og helmelk, og sper på med ekstra olje og smør osv. i maten... tips?

Spiser han bra?
(Ja ->Har du sjekket stoffskiftet?)
Er han ellers aktiv og blid og fornøyd?

har han noen allergier? Hva spiser han i løpet av en vanlig dag?

Hva liker han, kan du gi han mer av dette. F.eks pølse, pasta eller andre ting han liker?

Mulig jeg er forutinntatt når det gjelder helsestasjoner. Men hvis helsestasjonen er bekymret så burde de ha vett til å be deg kontakte fastlegen og be om henvisning til barnelege eller ernæringsfysiolog. Disse helsesøstrene gjør ingenting fra eller til, annet enn å måle og veie, sukke og stønne og skremme foreldrene.

Hvis dette er en alvorlig utflating i vekt (altså at det har vart over tid) så ligger det milevis utenfor helsestasjonens kompetanseområde. Men i mange tilfeller er det en eller to veiinger som gjør at helsesøster kaver seg opp, og svært ofte gir de helt vannvittige råd når det gjelder kosthold. Så dropp helsestasjonen, kontakt fastlegen og be om henvisning videre. Få skikkelig profesjonell oppfølging.

Selv om jeg synes Bina har litt i overkant negative erfaringer med helsestasjonene, er jeg enig i det hun sier: hvis det er såpass utflating i vekt at du har fått anbefalt ernæringsdrikker og det ikke virker, er det på tide med en utredning med tanke på årsak.

Katta skrev:

Selv om jeg synes Bina har litt i overkant negative erfaringer med helsestasjonene, er jeg enig i det hun sier: hvis det er såpass utflating i vekt at du har fått anbefalt ernæringsdrikker og det ikke virker, er det på tide med en utredning med tanke på årsak.

Jeg ble kanskje litt kvass, er ikke egentlig SÅ negativ til helsestasjonen. Men hvis helsestasjonen har anbefalt energi-drikker og helmelk, uten å henvise foreldrene videre, da syns jeg det er helt på tryne galt for å si det sånn. Helmelk har riktignok en del fett, men samtidig kan stort inntak av melk hemme jernopptaket. Jeg syns IKKE at helsestasjonen skal anbefale "lettvinte løsninger" på ernæringsproblemer. I dette tilfellet er det jo også klart at det ikke virker.

Jeg er enig med bina ( tror det eller ei ).
Om det er en vedvarende utflating på vekten, og dere ser at det har innvirkning på aktivitetsnivået (for det er vel også en pekepinn), så ville jeg tatt kontakt med fastlege og evt. bli henvist videre. I hvert fall få en skikkelig utredning om det er noe han mangler, ikke tåler etc.

Jeg er også veldig enig med bina her.

Veldig enig med Bina.

Snuppa var i fjor sommer (da 3,5 år) så liten og tynn at hun ble sendt til undersøkelser for å se om alt var i orden med henne. Alt var i orden, men hun spiste ikke noe. Gjerne is og sjokolade, men ingenting fornuftig.

Jeg fikk en a-ha-opplevelse angående masing gjennom et vennepar. Jeg så hvor sinnssykt mye de maste på sin sønn, og hvor uendelig lite han ville når de maste sånn.

Vår erfaring var at når vi serverte mat og insisterte på at hun skulle sitte ved bordet, så gikk det ned en del hvis vi bare lot henne være i fred. Ikke alltid like mye, men over tid tok det seg opp. Dette krevde veldig mye tålmodighet fra meg og mannen. Vi ville jo at hun skulle spise, men skjønte etterhvert at jo mer vi maste, jo mindre spiste hun.

Nå er hun omsider helt normalvektig. Midt på midterste kurve på vekt vs. høyde.

Han har begynt å sove på dagtid igjen (slutta for et år siden) og virker sliten. Sier han ikke orker mat. Og han sier ofte, nesten daglig, at han har vondt i beina (anklene,knærne,leggene, lårene, ikke alltid på begge).
Han har alltid hatt dårlig matlyst, det må jeg tilføye da.
Han liker mye forskjellig mat egentlig. Han elsker pannekaker så det har vi et par ganger i uka, med litt grovt mel i, gjerne til frokost også og er det noe igjen får han det med i bhg.
Har vært hos fastlegen med han for en måneds tid siden og da hadde han noe lav hemoglobin, 11 og noe. Så fastlegen mente det kunne være årsaken men den var jo ikke så lav den?
Fastlegen er spesialist i pediatri.
Er litt rådvill og føler meg frustrert og veldig bekymret innimellom, har ringt fastlegekontoret i dag og bedt om at de tar masse prøver i alle fall for å finne ut hva det er.
Og helsestasjonen, vi var til legen på 6 måneders kontroll, ikke hos helsesøster i dag.
Har noen her andre råd tar vi gjerne imot.
Og hvis det evt finnes nettsider/forum for småspiste barn?

Og helsestasjonslegen nevnte revmatisme (jeg har også tenkt i de baner, vi har både det og leddgikt i familien). Hjelp.

Han er ellers ganske aktiv ja, og blid og fornøyd men ganske sutrete til tider men det tror jeg har mer med alderen å gjøre 🙁

Bare så det er sagt: vi fikk umiddelbart henvisning fra helsestasjonen, og IKKE beskjed om å gi energidrikker eller helmelk. Hun ble behørig testet, men det ble konkludert med at hun var frisk som en fisk. Hun er bare et godt stykke over gjennomsnittlig sta, og hvis hun har bestemt seg for at hun ikke vil spise, så gjør hun ikke det. (Og jeg skal innrømme at jeg er vettskremt med tanken på hvordan hun reagerer på dette med matnekt når hun blir 14-ish.)

Tjorven: hva og hvordan testet de?

Jeg vet faktisk ikke helt. Jeg var litt stresset på den tiden.

Hun tok i hvert fall ganske mange blodprøver. Så fikk beskjed et par uker etterpå at ingenting var galt.

Sjekket for sukkersyke og cøliaki?

Også vil jeg som flere her anbefale en ernæringsfysiolog, be om henvisning eller videreformidling fra helsestasjonen (eller fastlegen). De burde ha tilgang på en.
Da får du tips om du bør gi tilskudd for å sikre at han får i seg alt han skal, og at kosten blir balansert i forhold til bruk av energidrikker og proteiner og kjøtt og hva-har-du. Dessuten har de gode råd om hvordan man kan lage maten litt annerledes, men som kan ha stor effekt på den typen problemer. Som man kanskje ikke tenker over selv engang

Jeg syns selvfølgelig at dere skal teste han grundig (sjekk mandlene hennes også), men også tenke gjennom rutiner rundt måltidene. Glitterbarnet spiser betraktelig mer i barnehagen enn hjemme, rett og slett fordi vi er ganske dårlige på rutiner. Han er også småspist i perioder, men ikke så ille at vi har blitt skikkelig bekymret. Det går bedre når han får bestemme et par faste måltider i uka (så får vi leve med å spise litt mindre sunt enn vi ville selv), og vi ikke maser. Han får forsyne seg selv, og vi snakker ikke om maten mens vi spiser. Vann venter vi også med å helle opp til mye av måltidet er fortært. Kan godt hende dere har tenkt gjennom alt dette allerede altså. 🙂

I dag har vi vært på sykehuset og tatt masse prøver, maaaange glass, fikk ikke med meg hva alt sammen var jeg, men utvidet hematologisk status, borrelia, immunprøver (leddgikt osv) og flere andre. Bra noe skjer 🙂