Trenger tips til småspist 3-åring som ikke går opp i vekt ...

Vokser han?
Håper de tok stoffskifte prøver også.

Kumilla skrev:

I dag har vi vært på sykehuset og tatt masse prøver, maaaange glass, fikk ikke med meg hva alt sammen var jeg, men utvidet hematologisk status, borrelia, immunprøver (leddgikt osv) og flere andre. Bra noe skjer 🙂

Så bra! Nå blir dere tatt ordentlig vare på. Håper at de ikke finner noe på prøvene, da! 🙂

Håper ikke de finner noe på prøvene nei. Han vokser på lengden men ikke på vekta. Ligger en del under gjennomsnittet for sin alder, på den helt nederste streken både på høyde og vekt.

Fått svar på prøvene og han har mye utslag på en av reumatismeprøvene, den heter ANA og er på 640, skal være under 40. Kanskje forklaringen ligger her, selv om jeg hadde håpet det ikke feiler han noe, skal til sykehuset med han i morgen for utredning.

Lykke til med utredningen, håper det ikke er noe galt!

Nå er dette kanskje litt på siden, men siden du nevnte helmelk: Litjtausa spiser mindre jo mer melkeprodukter hun har i seg. Hadde hun fått viljen sin hadde hun levd på melk og jugurt. et par glass helmelk kan holde henne mett i mange timer, noe som selvsagt går ut over alle andre måltider.

takk for tipset...han drikker ikke mengder altså...men likevel. Kjenner jeg er spent for morgendagen her nå.

Lykke til i morgen!

Tjorven skrev:

Snuppa var i fjor sommer (da 3,5 år) så liten og tynn at hun ble sendt til undersøkelser for å se om alt var i orden med henne. Alt var i orden, men hun spiste ikke noe. Gjerne is og sjokolade, men ingenting fornuftig.

Jeg fikk en a-ha-opplevelse angående masing gjennom et vennepar. Jeg så hvor sinnssykt mye de maste på sin sønn, og hvor uendelig lite han ville når de maste sånn.

Vår erfaring var at når vi serverte mat og insisterte på at hun skulle sitte ved bordet, så gikk det ned en del hvis vi bare lot henne være i fred. Ikke alltid like mye, men over tid tok det seg opp. Dette krevde veldig mye tålmodighet fra meg og mannen. Vi ville jo at hun skulle spise, men skjønte etterhvert at jo mer vi maste, jo mindre spiste hun.

Nå er hun omsider helt normalvektig. Midt på midterste kurve på vekt vs. høyde.

Har samme erfaring.

Nå har vi vært på sykehuset og en hel haug med prøver er tatt, alt ser normalt ut og vi må vente en ukes tid på resten av prøvesvarene. Legene der synes han virker helt frisk. Heldigvis, men reumaprøvene og en del andre prøver må vi altså vente på.

Tar opp denne tråden igjen.
Ingenting galt, ingen leddgikt eller noen ting, men lavt jernlager og blodprosent, har tatt jerntilskudd i noen måneder, sluttet for noen uker siden. Trøttheten forsvant men ikke spisevegringen. Han sitter ved bordet men spiser minimalt. Sånn to tre biter av en skive liksom.
Jeg vurderer ØNH-lege (evt. sjekke forstørrede mandler); homeopat (for å øke matlysten) eller ernæringsfysiolog. Dette sliter oss ut.
Hvert eneste måltid (hvis det ikke er pannekaker eller kyllingvinger) så må vi enten sitte og mate ham eller si hver ENESTE gang han skal ta en bit.
Han tar minibiter (er en liten tander gutt med LITEN munn).
Jeg er rådvill og sliten av hele situasjonen. Han har vært liten fra han ble født (dysmatur og 2240 g i uke 38) og aldri vært en storspiser.
Vi kommer til å prøve å kutte ned på melk og andre drikker, kun vann, og kutte enda mer ned på mellom måltidene.
Fra i dag av skal vi prøve en ny taktikk, å fjerne maten etter et kvarters tid, samme hvor mye han har spist. Ikke prate om spising eller noe som har med det å gjøre.
Prøve å fjerne det negative fokuset hans fra mat.
Ser i noen dager om det hjelper før vi går videre. Mulig han er inne i en slags ond sirkel og trenger hjelp til komme ut av den. Vi har sikkert mast altfor mye på han. Jeg vet.

Hva tror dere? Noen som har vært gjennom noe lignende, med hvilket resultat?

Hvordan spiser han i barnehagen?
Jeg ville hatt is i magen, fokusert på hyggelige måltider, uten mas om å spise. Om dere ikke klarer å løse dette på egenhånd, ville jeg kontaktet BUP. Vi har hatt flere slike saker og det løser seg i de aller fleste tilfellene med god veiledning.

Vi har vært der, ja. Situasjonen kom seg betraktelig da poden fikk fjernet mandlene. Han er fremdeles liten, tynn og småspist (nederst på kurvene, men innenfor. Hurra!), men virker frisk og opplagt. Jeg vil anbefale å ta kontakt med ØNH-spesialist, ernæringsfysiolog og Knappenforeningen (for barn med spiseproblemer- www.knappenforeningen.no). Vi gikk også i fellen med mye mas og stress rundt måltidene. Det er vanskelig å unngå når man er engstelig og desperat. Men om skuldrene senker seg litt, er det mye lettere å ha is i magen.

Vi "lurte" forresten poden i flere måneder med å gi ham ekstremt næringstett havregrøt til kvelds. Han fikk plutselig dilla på grøt og gikk faktisk opp 2-3 kg på dette og ble mye mer opplagt og robust. Men dette var etter mandlene var fjernet riktignok.

Lykke til!

Skjevo: Oppskrift?

Spiser noe bedre i bhg, i alle fall en skive til lunsj.

Lavt jernlager er ganske vanlig for Cøliakere. Det går an å ha Cøliaki selv om blodprøven er negativ, hør med legen om de kan ta en biopsi på sønnen din.

Ikke kutt gluten i kosten for å sjekke om han har Cøliaki, det ødelegger for utredningen.

Kumilla skrev:

Skjevo: Oppskrift?

Spiser noe bedre i bhg, i alle fall en skive til lunsj.

Kokte havregryn med H-melk og en god klatt meierismør. Lot det koke en stund, så grøten ble godt spedd og lite kornete. Blandet den ferdige grøten med litt gourmet-yoghurt for å få riktig temperatur og god smak. Kanel er et must for min gutt. Prøvde en stund å blande et egg i grøten, men den smaken likte han ikke. Det finnes også et karbohydrat-pulver man kan blande i grøt og supper. Uten smak med høyt kaloriinnhold, fines på apotek. Men vi kom aldri så langt at vi prøvde det.

Har dere forsøkt å la ham være helt i fred for mas for en god stund (i hvert fall noen uker)?

Vi maste også fælt på snuppa, men da ble det i hvert fall full nekt. Så lot vi henne bestemme matinntaket selv. Det ble jo fryktelig lite i en periode, men da var hun testet og det var konkludert med at det ikke var noe som helst galt.

Det har blitt veldig, veldig mye bedre. Og vi har nå kunnet innføre litt mild tvang igjen. Slik som "tre biter kylling til før du kan gå fra bordet". Nå er hun blitt stor nok til å vite at vi kommer til å slutte å mase etter at de tre bitene er inntatt.

Jeg er enig med Tjorven og det du skriver selv i til sist her Kumilla. La barnet være i fred, slutt å mas. Ta gjerne en samtale om at "nå skal du selv få bestemme hva du vil spise, men det er viktig at du får i deg mat" eller noe i den duren. Kanskje er det også trass inni bildet "jeg vil selv bestemme", og det er jo veldig vanlig i den alderen. Gjør maten veldig fristende, gi utrykk for hvor godt dere liker det som er på bordet. Gi ros hvis det spises noe, men ikke si noenting ellers. Gi det minimum en uke før dere gir opp.

LYKKE TIL!

Dragen har et godt tips (lillegutt hadde f.eks cøliaki uten utslag i blodprøver) og ernæringsfysiolog er absolutt verdt det!!

Dagen:

Frokost: Han spiste 3 biter av brødskiva, drakk litt juice og fikk gå fra etter ca 10 min. Jeg sa bare at nå tar jeg bort maten din, så kan du gå fra.
Lunch: Spiste mye helt av seg selv. 🙂
Middag: Spiste mye helt av seg selv. 🙂
Kvelds: Spiste mye helt av seg selv. 🙂
Vi har overhodet ikke mast i dag. Alle måltidene unntatt frokosten har vært varm mat som han liker bedre.
Føler at dette er et stort skritt fremover, og håper det går like fint i morgen.

Kjempebra.

Er dette et ledd i en litt lengre prosess hvor dere ikke maser? Vi brukte en stund fra vi sluttet å mase på snuppa til hun faktisk spiste. Det må sies at det går veldig opp og ned fremdeles med snuppa, men hvis det er spisenekt en dag så er det ikke så farlig når de har spist greit de 4 foregående dagene.

Snuppa er ikke akkurat smellfeit, men nå er hun faktisk helt normal igjen (snart 5 år, 102 cm og 15,5 kilo).