Tør vi bry oss?

Taushetsplikt er vanskelig, altså. Selv i saker der foreldrene fritar BV for taushetsplikt, så kan det hende at den de taushetsbelagte opplysningene gjelder (barnet) overhodet ikke er tjent med at opplysningene gjøres kjent.

Selvfølgelig er det bare mennesker som jobber i BV og dessverre finnes det de som misbruker makten der også. Mitt inntrykk er dog at det heller gjøres for lite, blant annet på grunn av manglende ressurser, enn for mye. Nettopp derfor er det viktig for meg å ikke være ekstra støy, og jeg skal derfor vite at det har noe for seg før jeg hadde meldt. Når det er sagt hadde jeg meldt hvis et barn hadde "varslet" om vold i hjemmet, fordi det blir så konkret. Jeg er mer usikkert på om jeg hadde varslet på mer vage følelser, som jeg ikke klarte konkretisere.

Jeg har også vært en varm tilhenger for barnevernet, men har blitt en smule skeptisk etter en opplevelse der jeg opplevde at saksbehandler bare kjørte på, og ikke hadde evnen til å lytte til hva som ble sagt.

Harriet Vane skrev:

Jeg er veldig enig i dette og hver gang jeg leser her inne om folk som er for knegne til å ha et par ekstra på middag eller sender barnas venner på rommet mens kjernefamilien spiser middag blir jeg helt matt. Vi har små middagsgjester stadig vekk og jeg synes det er uhyre viktig å bli godtkjent med barnas venner og gjerne deres foreldre også. Det forhindrer mobbing, det gir mulighet for å diskutere bekymringer og det kan gjøre en forskjell for noen som ikke har det så bra i en periode. Det er ikke sikkert det er omsorgssvikt, men feks år foreldrene går gjennom en opprivende skilsmisse med alle de juicy ingrediensene man kan tenke seg, så kan det være godt for en tolvåring å komme hjem til noen som bare lager litt pizza, spiller spill, ser en film og gjør fredlige ting.

Dette :pls:

Jeg tror det aller viktigste man kan gjøre er å åpne hjerte og hjem for de barna man har rundt seg. På den måten kan man både gi et snev av normalitet til de som kanskje ikke har det i hverdagen, og å fange opp de barna som kanskje ikke har det så greit.

Kupper jeg tråden dersom jeg stiller et spørsmål her?

For en time siden kom en i vår nærmeste omkrets over til oss og ba om hjelp. Han har et barn med en kvinne som bor i en annen by og han har barnet noen uker hvert år. I dag hadde barnet skypet med sin far, men uten å klare å snakke på grunn av heftig gråt. Ungen viste frem stygge merker på armene og en stor kul i panna, sår påført av mor. Han kunne fortelle at ungen også tidligere har ringt i lignende tilstand, men uten at noe kom frem annet enn at mora ofte etterlater barnet alene i leiligheten og at det ofte forekommer at ungen ikke får mat og går sulten.

Mannen snakker ikke veldig godt norsk, så mannen min ringte politiet og forklarte saken og de skulle undersøke det. Han har jo selvsagt mest lyst til å kaste seg i bilen og kjøre de mange milene for å hente ungen, men mannen min frarådet det for å unngå at han blir tiltalt for kidnapping.

Hva kommer til å skje nå? Hvilke rutiner er det i slike saker? Blir barnevernet automatisk koblet inn? Vil vår bekjente få full omsorgsrett til barnet nå? Barnet er under tolv år og kan ikke velge selv. Vi sitter bare og venter på at noen skal ringe og oppdatere og det er helt grusomt å bare sitte her uten å være i stand til å gjøre noe.

Håper noen kan fortelle litt om hva vi kan vente oss.

Dere kan også ta kontakt med barnevernsvakta i kommunen der barnet bor. De rykker ut på akutte saker. Politiet kobler inn barnevernet i saker hvor det er mistanke om vold mot barn.

Det er ikke automatikk i at mor blir fratatt hovedomsorgen, men dersom det skjer vil jeg tro at far kan overta den.

Ja, ring barnevernsvakt (eller lensmannskontor om det ikke er barnevernsvakt), si fra om det som du forteller oss nå.

Fabelastisk skrev:

Hva kommer til å skje nå? Hvilke rutiner er det i slike saker? Blir barnevernet automatisk koblet inn? Vil vår bekjente få full omsorgsrett til barnet nå? Barnet er under tolv år og kan ikke velge selv. Vi sitter bare og venter på at noen skal ringe og oppdatere og det er helt grusomt å bare sitte her uten å være i stand til å gjøre noe.

De fleste kommuner har en barnevernsvakt. Det er stort sett praksis at disse blir med når politiet rykker ut på slike meldinger.

Omsorgsfordelingen vil ikke i utgangspunktet påvirkes av dette. Det har med ulike lovverk for ulike instanser å gjøre. Far må selv ta de nødvendige grep for å be om hovedomsorgen dersom han mener at det er skadelig for barnet å være hos mor, eller om barnet flyttes fra mor.

Det barnevernsvakten har hjemmel til å gjøre i kveld er å fatte et akuttvedtak om at barnet flyttes fra mor og plasseres midlertidig hos far (eller i beredskapshjem). Om det skjer, må vedtaket godkjennes av Fylkesnemnda senest tirsdag. Det er overhodet ikke sikkert at de vurderer far som egnet sånn uten videre, når han forteller om disse tidligere hendelsene hvor han ikke har reagert (?) og han i utgangspunktet bare er en far barnet ser noen uker i året - men det vil i så fall være ting far kan drøfte med lokal barneverntjeneste som overtar saken på mandag.

Jeg tror far vil få best informasjon ved å ringe barnevernsvakten der barnet bor nå i kveld, og kommunisere med dem. De er antagelig involvert allerede, og han kan uansett rådføre seg med dem.

Takk for svar. Som sagt snakker han ikke bra norsk og har vel ikke bodd lenge nok i landet til å vite hva man bør gjøre i slike tilfeller, uten at det er noen unnskyldning. Jeg skal videreformidle til far.

Kjenner at jeg har en klump i magen i forhold til denne saken. Politiet var på stedet og hadde barnevernsvakten med seg, men barnet er fortsatt hos mor. Barnevernet skal ta tak i saken, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvordan det er der hjemme nå. Enn hvis mor er fly forbanna for innblanding og lar det gå utover ungen?

Liker ikke.

Fabelastisk skrev:

Kjenner at jeg har en klump i magen i forhold til denne saken. Politiet var på stedet og hadde barnevernsvakten med seg, men barnet er fortsatt hos mor. Barnevernet skal ta tak i saken, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvordan det er der hjemme nå. Enn hvis mor er fly forbanna for innblanding og lar det gå utover ungen?

Liker ikke.

Så forferdelig.
Jeg orket ikke svare i tråden i går kveld for det første som slo meg da du spurte, "hva skjer nå" var at jeg fikk lyst til å svare ingen verdens ting. Jeg trodde dessverre ikke et øyeblikk at de ville ta barnet fra mor selv om det var unormale merker på barnet. Men det betyr jo ikke at ting ikke vil bli bedre etter hvert.

Men husk at dere gjorde det eneste riktige og faren er veldig heldig som har dere til å hjelpe seg. Så fine dere er som bryr seg, samme hvor vond denne historien er så er dere et fantastisk eksempel i nettopp denne tråden.

Lisa skrev:

Jeg trodde dessverre ikke et øyeblikk at de ville ta barnet fra mor selv om det var unormale merker på barnet.

Hvorfor ikke det?

Altså, det er ingen selvfølge at barnet flyttes. Men det skjer virkelig "hele tiden" at barn nettopp fjernes akutt fra foreldrene som følge av vold.

shute skrev:

Hvorfor ikke det?

Altså, det er ingen selvfølge at barnet flyttes. Men det skjer virkelig "hele tiden" at barn nettopp fjernes akutt fra foreldrene som følge av vold.

Jeg vil egentlig ikke hoppe på bølgen av svartmaling av barnevernet shute men jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg har sett og opplevd så mange tilfeller som meldes uten at noe skjer at jeg ikke helt vet hva jeg skal tro.

Denne tiåringen som døde av omsorgssvikt. Først trodde jeg det var en gutt på skolen, men så viser det seg at det er ikke det. Men, det er så mange "slike" barn på skolen vår. Og jeg opplever så altfor ofte at vi melder og melder, og vi melder og melder. Jeg, andre foreldre, skolen, AKS og gud vet hvem. Og vi oppfordres til å fortsette å melde. Men svært sjelden skjer det noe, barna blir hos foreldrene selv etter utredning og undersøkelser. Uten at jeg vet sikkert så handler dette ofte om "typiske" barn som denne tiåringen tror jeg. Barn som bor og vokser opp i ekstremt ressurssvake hjem både økonomisk og sosialt. Type fattigdom som er veldig fjernt for de aller fleste i Norge heldigvis. Barn som i alder av 9-10 år har brune stubber til tenner, ikke har vinterklær, aldri har med matpakke på skolen, ofte utagerende helt "utenfor" adferd og overhode ingen synlige voksenperson som er til stede. Barn som i mine øyne går for lut og kaldt vann, rett og slett.

Ja, jeg bor i Oslo indre øst og du vet sikkert veldig godt hvilke barn jeg snakker om ut fra et veldig generaliserende bilde. Jeg får helt vondt av denne historien for jeg føler disse barna er enda mer utsatt i forhold til at terskelen for å bry seg muligens er høyere.

Og jeg mener som sagt ikke å svartmale barnevernet, for jeg er sikkert på at de mer en ofte gjør så godt de kan innenfor de rammene de må forholde seg. Så beklager hvis det var flåsete sagt, det var kun basert på personlige "observasjoner" fra skole og nærmiljø. En ting jeg konkluderer med er at det skal fryktelig mye til før bv går inn og tar med barnet i slike enkeltsaker. Derfor trodde jeg ikke det ville skje i dette tilfellet heller men godt å høre at det ofte skjer, også.

Mjo, ser den. Det er mange barn her i byen som det må se helt vanvittig ut at forblir i hjemmet, sett utenfra. Det ser ofte vanvittig ut sett "innenfra" også, men lovverket går temmelig langt i å gi foreldre rettigheter.

Men barn som er utsatt for vold i hjemmet blir flyttet hjemmefra av barnevernet også, altså. Det skjer nok omtrent daglig her i byen om man teller de femten bydelsbarneverntjenestene og barnevernvakta under ett.

(Jeg mener å huske hvilken skole du snakker om, men gidder du prikke meg hvilken bydel? Den tar vel inn fra to, mener jeg? Barneverntjenesten i den ene bydelen er kjent for betydelig mer kaotiske tilstander enn den andre).

Ja, jeg prikket deg shute før du svarte. 😉

Og igjen, jeg vil ikke hoppe på bølgen av svartmaling av barnevernet, jeg er veldig klar over at de gjør sitt beste og at arbeidsforholdene mange steder i Oslo er svært så utfordrende og at det er veldig mange hensyn dere må veie opp mot hverandre.

Som privatperson har jeg meldt ved to tilfeller. I begge tilfellene har det vært observasjoner eller episoder som jeg isolert sett ikke hadde uroet meg så veldig over, men der totalen har sagt meg at dette ikke er tilfredsstillende for et lite barn.