Hvordan er du å bo sammen med?

Hva slags person er du å bo sammen med?
(slags spinn-off av krevende barn tråden;) )

En helt fantastisk en...


Nei, seriøst, jeg tror ikke jeg er blant de letteste - jeg kan nok være både introvert og humørsyk innimellom, og da må jeg bare ha noen timer i fred og ro...Eller tror jeg mannen synes jeg er ganske grei? Vi er begge rolige personer, jeg dog noe mindre rolig...Jeg vet han "irriterer" seg over at jeg innimellom ikke forstår hvorfor jeg ikke kan redde verden (les: vil ha flere DB-katter), men det er nå så...:)

Det han virkelig liker, er at jeg er A-menneske (han er B), noe som gir meg noen timer alenetid om morgenen, slik at han kan våkne til en smørblid Høst og nybakte boller...:)

Krevende og temperamentsfull. Jeg er glad det ikke er jeg som skal leve sammen med meg.

Litt vanskelig å svare på, syns jeg. Varierende, tenker jeg vi sier. Det skal jo ikke bli for kjedelig heller!

Jeg tror jeg er ålreit å sitte i samme sofa med, kul å snakke med, tar gjerne en tur opp på soverommet og tar en runde der, skryter av middagen han lager og sånn, og bitcher ikke for mye om noe særlig. Jeg lar han styre fjernkontrollen, for jeg har pc-en på fanget og min egen verden der. 😉

Men stakkars menneske som bor sammen med et sånt ROTEHODE som meg! Jeg nærmest produserer rot, og liker ikke å rydde. Så det er der frustrasjonen ligger hos mannen. Han har mer enn en gang sagt at han flytter om jeg ikke skjerper meg.

Er nok ikke den kuleste å bo med. Jeg tiltrekker meg rot og hater å rydde, og å brette klær.

Men tror mannen er stor sett fornøyd like vel.

Jeg er veldig blid og positiv - men dessverre veldig lat når det gjelder husarbeide.
Uansett har jeg helt klart bodd sammen med meg enn mange andre om jeg har vært noen andre;)

Er snill, jeg. Og sint som en lemen til tider. Ute av syne, ute av sinn-syn på rot (åpne skapdøren sakte om du ikke vil ha noe i hodet 😮) . Lite interesse for interiør. Kjeder meg fort, så trenger utfordringer på mange plan. Også er jeg opptatt av kvalitetsmat, det kan sikkert være litt plagsomt når man har lyst på noe fra en pose.

Jeg er utrolig lat, og jeg hadde ikke giddet å bo med meg.

Jeg og mannen er svært ulike som personer, men har veldig like interesser. Heldigvis. Vi liker å gjøre de samme tingene, er enige om "hvor vi går" i livet, og har ganske like holdninger. Ganske introverte begge to.

MEN jeg er veldig følsom, mer "hva om"-bekymret, og ofte plages ofte av dårlig samvittighet eller at jeg ikke føler meg bra nok. Typisk kveld/natt-tankevirksomhet. Jo mer sliten jeg er, jo svartere blir det. Da får jeg lyst til å være oppe til jeg stuper av trøtthet. Slippe unna tankene. Mannen kan ta lettere på sånne ting, og funderer ikke så mye. Det kan være vanskelig for han å forstå hvordan folk kan føle rundt ting, som han kun vurderer ut fra fornuft. For han er det meste knyttet til rasjonalitet. Han kan derimot være unødvendig bekymret for ting jeg antar går bra (økonomi f.eks), og skal greie ut om alt som kan gå galt bestandig, noe som kan provosere meg noe voldsomt. Jeg kan være redd for at noen skal kidnappe ungene mine ja, men jeg er liksom ikke redd for å kjøpe og selge bolig. Så der kan det bli noen sammenstøt, der jeg tror mannen finner meg provoserende lite bekymret. Han er ellers kortsint, mens hos meg ligger det lengre og gnager, så der kan vi oppveie hverandre.

Mannen er veldig ordentlig, pertentlig, ryddig og nøye. Jeg er ikke så nøye med alt, men vet derimot alt som skal/må gjøres 😉 . Mannen er økonomisk og vil gjerne spare. Jeg vil bruke penger og leve nå.
Jeg bryr meg lite om å lage mat, bortsett fra hjemmelaget pizza en sjelden gang. Det er ikke noe jeg vil bruke verken tid eller energi på. Jeg kutter nesten ikke opp salat en gang, fordi det er kjedelig.

Hva er bra med meg? Jeg pleier ofte å tenke på om jeg kan se noe selv. Spør jeg mannen, så svarer han at jeg er en god mor. Det er det eneste han kommer på. Takk for det. Men jeg er kanskje ikke så verst der. Står litt på for dem. Jeg husker mye, organiserer mye og ordner slik at mannen slipper. Det faller ham lett å stole på meg. Jeg går inn i ting helt og fullt. Er engasjert. At jeg bekymrer meg for ting kommer sjelden fram i hverdagen.

Men er vel en typisk one-mans-dog. Ikke så veldig omgjengelig person. Jeg bruker særdeles lite tid på venneforbindelser, fordi det ikke er så viktig for meg, og vi ikke har så mye tid eller energi til sånt. Vi har et vennepar vi ser kansje 1 gang i mnd.

Sånn midt på treet vil jeg si. Ingen av oss er neatfreaks, så det gjør ingenting om ting flyter litt. Vi deler på matlaging og rydder likt. Jeg vasker stort sett alle klær og sengetøy og gjør det egentlig med glede. Mannen hjelper til å henge opp og brette klær. Tror mannen synes det er kjekt. Jeg er stort sett blid og fornøyd og vi ler mye sammen. Jeg tar med glede min halvpart av barnestell, bading og legging.

Det som kanskje gjør meg litt irriterende er at jeg hater å måtte mase, og ting skulle helst ha vært gjort i går. Mannen er litt treg av seg og blir irritert når jeg står og tripper for å få noe gjort. Også sitter jeg vel kanskje litt mye med macen på fanget om kvelden, blir litt passiv av og til. Vi har gjort avtaler om det tidligere at vi skal sitte mindre på pc og være mer sammen, men vi må vel påminnes om det av og til.

Jeg er vedlig blid og positiv, men når det smeller og jeg blir sinna eller sur så bør de rundt meg løpe langt vekk. Det skjer heldigvis ikke så ofte, jeg har ikke noe pms. Men jeg tåler ikke hormoner i p-piller, da blir jeg et monster. Så dere kan tro jeg var festelig her for noe mnd tilbake, sluttet på p-pillen etter en mnd. Og kommer nok aldri til å prøve det igjen. Sambo sier selv jeg er en enkel person og bo sammen med. Han har fått positive komentarer fra kompiser, om at jeg altid virker så hyggelig og blid.

Jeg er hater rot og blir i dårlig humør av at det er rotete her hjemme. Jeg rydder og vasker mye og ofte. Sambo har egentlig mye den samme standeren som meg, men han har litt vanskliger og komme i gang. Så jeg kan bli sur og glefsete når det er rotete rundt meg.

Jeg er en kontrollfreak og et petimeter som ikke kan lage mat. Ellers er jeg grei, tror jeg. Litt lat og fjern innimellom, og kan glefse når jeg er sliten.

Et helvete vil jeg tro. Spesielt ved PMS og i eksamensstresset.

Men jeg er sinnsykt god i senga, så det veier liksom litt opp for det.

Pluss: Lite kontrollfreak, overstyrer ikke mannen, "eier" ikke hverken barn eller hjem alene.

Minus: Rotekopp, lite effektiv i hus og hage, introvert, glemsk.

Det som jeg vet er frustrenrende med meg er av jeg av og til kan være litt utydelig i kommunikasjonen. Bare litt. Av og til lissom. :himle.

Han i sms: "Kommer hjem så fort jeg kan"
og jeg svarer med "Ikke stress. Jeg har hentet, de krangler og bråker. Jeg har tatt to paracet for hodet..."
Han. "Supert. Hjemme før 19. "
Da blir jeg og tenker: skjønte han ikke at det betydde at han skulle kaste alt han hadde i hendene og komme NÅ!!? #¤%&#!

Jeg jobber med å SI det jeg EGENTLIG mener til både hans og min fortjeneste.

Jeg tror egentlig jeg er ganske fin å leve med. Faktisk.

Eneste problemet med meg er vel den kroniske sykdommen min som følger meg litt, og medfører en del smerter. Men jeg tror at med tanke på hvordan det kunne vært så merker ikke min mann så alt for mye til det. Kanskje er jeg litt for flink til at han ikke skal belastes innimellom.

Jeg er flink til å lage mat, bake, være sosial og positiv. Jeg er ganske ryddig og veldig organisert. Jeg er litt dårlig på å gå ut med søpla og måke snø, men det tror jeg han kan leve med.

Jeg skramler lite med grytene, hinter veldig lite og er ganske lett å lese - for jeg sier det som det er. Det må være veldig praktisk, tenker jeg. Dessuten mener jeg at sex er den beste medisin for hodepine

Mannen min og jeg er egentlig fra ulike planeter, men etter 17 år har vi lært oss å fungere bra sammen.
Jeg er snill og blid for det meste, men har kort lunte og kan nok mase mer enn hva godt er til tider. Det er mye latter og syk humor hos oss, det gjør underverker av og til.
Jeg liker å få ting gjort, han liker å prate om å få ting gjort.....

Jeg er usedvanlig enkel, så lenge man holder ut å ikke få hel og full oppmerksomhet fra meg, at jeg til tider jobber døgnet rundt, at jeg ikke kan lage mat og at jeg ikke vasker klær med kjærlig omtanke.

Men, jeg har høy toleranseterskel for andres irriterende vaner, høy musikk, sære arbeidstider og latskap.