Hvem bestemmer hvor dere skal dra på sommerferie og hvordan gjør dere det?

Det lurer jeg på i kveld. Er det de voksne som bestemmer, barna eller kombinasjon?

Vi voksne bestemmer. For vår del er sommerferie å legge kabalen for hvor vi skal være når, vi reiser sjelden andre steder enn på hytte 1 (fjell)/hytte 2 (sjø) i sommerferien.

Vi har vel en kombinasjon, men det er vi voksne som bestemmer mest. Minsten vil for eksempel dra til Barcelona for å speide etter fotballspillere, det har ikke vi andre så lyst til. Men uansett hva vi ender opp med så er feriene helt og holdent på guttas premisser. Vi lurer inn ting vi ønsker å gjøre, men gutta har nesten litt veto. Men jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å få de til å tro at det er de som har bestemt.

Vi voksne bestemmer, men vi hører gjerne på innspill fra ungene. I fjor ville de for eksempel på død og liv se det skjeve tårn i Pisa, så da fikk de det. På kjøpet fikk de også Sardinia, Korsika, Verona og Venezia.

Vi voksne, men i dialog med ungdommene. Vi prøver å komme frem til en ferie der alle får dekket sine behov, og der vi alle må gi og ta litt.
Vi drar stort sett til varmere strøk, og så kan alle ønske seg dagsutflukter. Vi har også vært på storbyferier, både i Europa og i USA.

Feriene våre er på alles premisser. Alle skal få gjøre noe de liker. (Dessuten tror ungene ofte de liker noe de raskt blir lei av, og de blir ofte positivt overrasket av både det ene og det andre. Og vi er flinke til å selge inn ting vi har lyst å vise dem.)

Vi voksne bestemmer, men ungene får lov til å bestemme noe, og de kan komme med ønsker. Ofte har de ønsker av typen "badeferie" eller "fornøyelsespark", og er mindre opptatt av nøyaktig hvor vi skal.

Vi voksne bestemmer, og så langt har barna vært strålende fornøyde med det.

Vi voksne bestemmer, men vi er flinke til å selge det inn så ungene synes de bestemmer mye også. De kommer med ønsker om dagsturer og hva de har lyst til på selve turen, og det får de ofte oppfylt.

Vi voksne bestemmer, men nå er jo barna våre ganske små ennå. De er ikke opptatt av hvor vi drar, men hva vi skal gjøre, og de får være med å bestemme hva vi skal finne på der vi er. Selv om vi bestemmer er feriene selvsagt lagt opp til at alle skal ha det gøy og med mange barneaktiviteter, det eneste vi nekter å dra på er typisk strand-/badeferie

En kombinasjon. I år dro vi tilbake der vi var i fjor, og det var etter ungenes ønske. Resten av ferien bestemte jeg, men det var jo til plasser jeg visste at de hadde lyst til å dra.

Vi bestemmer men det blir lagt opp til og passe alle.

Det er til syvende og sist vi voksne som bestemmer, men det aller, aller meste skjer på barnas premisser. Vi har blant annet kuttet ut å bruke hytta, men er på campingferie i stedet, fordi det er det ungene vil.

Vi voksne bestemmer, vi drodler og diskuterer hva vi skal, får evnt forslag eller forespørsler fra venner som vil leie hus sammen oss etc. Men det er jo lagt opp mye for ungenes del så de skal trives og like det.

Jeg bestemmer. Vi drar samme sted hver sommer, er det eneste jeg har råd til. Men guttene er strålende fornøyd og gleder seg hver sommer. Langt unna fornøyelsesparker og badeland.

I hvert fall ikke meg, for jeg vil besøke Jane Austen Centre i Bath eller reise Island rundt på hesteryggen.

Barna kommer gjerne med forslag, men det er vi voksne som tar avgjørelsen.

Vi voksne bestemmer. Vi spør barna om hvilke ønsker de har, men da innenfor de rammene vi allerede har valgt.
Barna våre er så spredt i alder og ønsker, hadde de fått velge fritt ville nok de to yngste alltid valgt Sunwing på Rhodos, Storesøs ville valgt shopping og kultur i New York, Storebror ville valgt historisk og filosofisk dypdykk i Roma eller Athen.

I fellesskap. Selvsagt er det vi voksne som tar den siste avgjørelsen, basert på hva vi har råd til. I år ville han f.eks gjerne til Krets for å se Knossos, men vi fant ingen billetter eller hus til ålreit pris i den perioden vi skulle dra, så da avtalte vi å utsette det. Hiawata har ganske sammenfallende interesser som oss reisemessig, så det pleier å gå bra.

Me vaksne. Men når me skal til Vestlandet, har jenta eit stort ønske om akvariet, det tenkte eg små skulle ordne. Og når me reiste til Kroatia, hadde ho lyst på ei spesiell strand med "leiker", sånn oppblåst greie uti vatnet, så då reiste me dit. Men me vaksne bestemmer destinasjonen.

Det er vi voksne ja. Ungene er ulike i alder og interesser, så vi må finne alternativer alle kan bli fornøyde med. De to yngste ønsker spenning og gøy, mens eldste foretrekker roligere opplevelser. Så vi prøver å finne litt av begge deler, samtidig som eldste må skjermes litt pga. hennes spesielle behov. Så noen ganger må vi også dele oss litt. Så egentlig kan jeg vel si at vi bestemmer, men at det er mye på barnas premisser.