Hvem bestemmer hvor dere skal dra på sommerferie og hvordan gjør dere det?

Det er jeg som søker rundt og finner reisemål og ting å se rundt der. Mannen gidder ikke sånt. Spør om det er greit sted/hotell osv, han ser et øyeblikk på skjermen.
Lettvindt sånn. Gutta blir jo med uansett. De er fornøyd bare de får badet innimellom, og spist en is. 😛
Neida, men våre ferier er svært barnevennlige da.:)

Ja det er forresten jeg som styrer det hele. Mannen er bare glad for å slippe å leite rundt etter ting, det gidder han ikke. Men når jeg har funnet ting så har han meninger.

Vi voksne foreslår og lytter til ungdommene og barnet, men avgjør i siste instans omfang og lengde. Det går veldig bra så langt. To ukers bilferie til Nord-Norge den historisk dårlige værsommeren 2012 var nok å strekke det litt langt, men det var i ettertid en ok tur for alle likevel. I år skal vi tre uker til USA, da skjønner barna at neste år må det blir kortere og billigere ferie.

Det er stort sett vi voksne (dvs jeg) som bestemmer hvor vi skal dra. Etterhvert som LilleVenn har blitt større, ser vi at det er mye vanskeligere å finne en ferie hun også er fornøyd med. Utfordringen vår ligger i at vi har et feriested å reise til og da gjerne vil bruke det, men hun synes det er kjedelig og vil at vi skal reise andre steder...

Vi (oftest jeg) finner reisemål og så får alle komme med forslag hva vi skal gjøre der. Denne ferien har vi ikke planlagt noe, men seksåringen har kommet opp med 5 ønsker på ei liste. Kun et utenbys 🙂

Vi er ikke på ferie hvert år. Har holdt på med hus og sånt en del år.I fjor vart det ikke ferie pga hussalg.

Men vi har vært på Kreta og I Finnmark som feriemål. Nå er vi på første gang på ferie i sør, gudfaren til snoopy har endelig fått hus med plass til oss så han hintet svakt om besøk i fjor så da var det natulig å dra til Sandefjord. ungene har gledet seg siden påske til dette 🙂 Har vært i dyreparken og på turer rundt om kring.

Men neste år ville de til syden
Neste år vil jeg hjem til Finnmark

Regner med vi finner noe ilag. Som alle vil. Men jeg kjenner at jeg vil ikke ha en sånn som årets ferie i år,å farte rundt å se på å gjøre noe nesten hver dag :sliten: Gleder meg til å sove i min seng til helga

Voksne bestemmer, ellers hadde det blitt sydenland hvert eneste år. Men de er stort sett fornøyd så lenge det er svømmebasseng involvert.

Jeg bestemmer, men snakker med ungene om det (10 og 15). Det er lov å komme med ønsker.

Vi voksne bestemmer, jeg planlegger, men Far har de siste årene engasjert seg veldig og vi er ganske så enig. Ungene får være med på å bestemme.
I år er det meste lagt opp rundt 14-åringens tur til Danacup(siden vi vi være med å se på), men vi reiser sammen med gode venner av oss og ungene og jeg tror det kommer til å bli knallbra!

Vi voksne bestemmer, men ungene pleier å være veldig fornøyd med valgene våre.

Vi ser ut til å ha landet på at vi annethvert år gjør noe opplevelsesrikt og litt spenstig. I fjor kjørte vi ned østkysten av USA og til neste år skal vi på interrail. Annethvert år er vi på Kreta. Der har faren min hus hvor vi bor gratis, men vi reiser også litt rundt på øya. Men det er en langt mer avslappende ferie.

Barna vil ha bademuligheter, men det er visst ikke så viktig for dem hvor i verden de bader.

Her er det også jeg som bestemmer (jeg er alene med dem), men det legges opp til ferie på deres premisser. Det er ofte basseng og/eller park involvert. Til nå har det blitt Danmark og blir det i år igjen. Saken er at jeg synes det er svært så vanskelig å finne ut hva vi skal gjøre eller mest hvor vi skal dra når jeg er alene med dem og de ikke er så store enda. Det er så mye jeg har lyst til, men yngste er på en måte for liten til det enda.

Jeg gleder meg til yngstemann blir noen år eldre.

Men akkurat i år gleder jeg meg bare innmari til ferie etter noen svært så hektiske uker og måneder.

I hovedsak er det jeg og storesøster som slenger ut forslag og drømmer og gir hverandre inspirasjon. I denne fasen er det mange rare fantasier som ikke går overens med en alenemors økonomi, men det er morsomt å drømme.
Så er det jeg som tar avgjørelsen om hva som er realistisk ut fra økonomi og lengde på ferie.
Så planlegger vi sammen alle tre hva vi har lyst til å oppleve på reisemålet.
Lillesøster er mest med, hun er stort sett fornøyd med det som blir bestemt.

En kombinasjon, han får bestemme litt og vi voksne bestemmer litt.

Vi har barn på 7 og 8 år, de vil kun ha varme og basseng. Og vil som oftest tilbake der de var sist sommer.

Vi bestemmer så klart, vi liker Italia og sånn blir det. Mallorca i år fordi det var få rimelige flygninger annet enn til Roma og Milano.

Jeg ønsket tre døgn i Palma før badehotellet, men de ville barna absolutt ikke, jeg respekterte det.

Neste år blir det østkysten i Italia. Barna ønsker seg tilbake til strendene, hotellet, restaurantene og isbarene. Airbnb gir helt nye muligheter.

Vi voksne bestemmer. Eldstesønnen vår liker ikke ferie, og ville helst slippe da han bodde hos oss. Han ville bare til Egypt, Japan eller Guatemala. Ingen andre steder fristet. Yngstemann vil bare til California eller New York, så vi kan ikke føye han heller.

Vi voksne bestemmer.

Mine barn vil bare til bon-bon-land, så akkurat DET ønske lar seg lett føye seg etter så fremt vi er i Danmark da.

Jeg har små barn, og de kjenner ikke andre plasser enn de har vært før, eller har hørt om i barnehagen.
Vi voksne har den endelige avgjørelsen, men ungene får komme med tanker og ønsker om ferien. De er i Sabeltann-alder, og ønsker å se showet i sommer også, så det prioriterer vi. Siden økonomien er som den er, så legger vi penger i det, og sparer på andre ting. (Som i år hvor vi leier et hus med en vennefamilie. Bestilte tidlig, så det var et rimelig hus, ferierer på Sørlandet hvor været stort sett er bedre og skal skeie ut med en overnatting eller to i Sverige også.)

Jeg
Barna kommer med tanker og ideer her og, ikke så mye bestemte steder, men mer ting å gjøre. Som fornøyelsespark, dyrepark, sol & varme etc.

I år blir det et par dager i Åre, samt ca 1,5 uke på min samboers bardomsparadis i Nord-Trøndelag. Det er nok litt sånn "drømmeferie" for samboerens barn enda, det er liksom ferien for de, og har vært det "alltid". Jeg vil helst se nye steder, så nå er jeg og han i Krakow.

Vi voksne bestemmer, med innspill fra 12-åringen. I år fikk han, pga spesielle omstendigheter, lov til å velge fritt hvor han ville vi skal reise, og vi beit tenna sammen og forberedte oss på å punge ut for Australia eller USA.

Rare, rare ungen bestilte tur til Skotland, så nå har vi kjøpt nye allværsjakker og forbereder oss på sidelengs regn i tre uker, og gleder oss villt alle tre.

Vi voksne helt klar. MEN, det må være noe for barna også. Vi reiser ikke på et gudsforlatt sted med null aktiviteter i tre uker. Da hadde vi krepert hele gjengen.

Så lenge barna er så små som nå (siste året nå tenker jeg) så har vi vært på Kreta all ink. Masse gøy for ungene, mat i lange baner, is-brus-godis-bading- osv osv. Vi reiser med to vennepar, så alle har noen å være sammen med.

Fra neste år kommer vi til å reise på andre type ferier, tror vi er ferdig med all ink for en stund da.