Hvem bestemmer hvor dere skal dra på sommerferie og hvordan gjør dere det?

Så herlig, Inagh -det er unge etter mitt hjerte! 😀


Våre unger er så små at enn så lenge har vi voksne full råderett, men vi forsøker selvsagt å legge det til rette sånn at det blir fint for ungene også. Typisk ferie for oss er litt tid hos familiene i Vesterålen og på Sunnmøre, samt en tur til UK. Der leier vi hus/leilighet og legger opp til ganske rolige dager med en fin blanding av litt sightseeing for mor og far og masse lekeplass og annet gøy for barna (f.eks. besøksgård og CBeebiesland).

Jeg må innrømme at jeg er så kjip at det aldri blir aktuelt å legge opp til ferie utelukkende på barnas premisser; selvsagt skal vi legge til rette, og ikke gå rundt på museum i timesvis hver dag, men ferie skal være gøy for alle i familien, så strand- eller lekelandferier vil måtte inneholde innslag av kultur/god mat til mor/fotball til far.

Det eneste ønsket eldstemann er kommet med foreløpig er pyramidene i Egypt, men vi ble enige om at det får bli når han og lillebror blir litt større. 😉

Vi voksne. Barna har ikke tenkt tanken på at det er noe de har beslutningsmyndighet over, åpenbart.

Vi voksne bestemmer ferien. Ungene ønsker seg ting året rundt, og når vi bestemmer har vi det i bakhodet. Det foregår vel omtrent sånn. Jeg: Skal vi gjøre sånn i ferien i år? Mannen: Ja, det høres veldig fint ut.

millact skrev:

Det lurer jeg på i kveld. Er det de voksne som bestemmer, barna eller kombinasjon?

Slik jeg oppfatter ordet "bestemmer" er det selvfølgelig de voksne (det er vi som har pengene). Det betyr jo ikke at ungene ikke får komme med innspill og/eller ønsker både før ferien og når vi er på ferie. 🙂

Hvordan vi ferierer er for oss i hovedsak et økonomisk spørsmål. Vi finnes ikke "kresne" på ferie og har vært på hotell, campinghytte, leid hus, telt, på charter, alene, sammen med andre, varmt, kaldt, på landet, i byer. Så vi har veldig lite andre føringer enn akkurat økonomi.

Vi voksne bestemmer hvor vi skal dra. Men ferien er først og fremst lagt opp til at jentene skal kose seg.

Candy Darling skrev:

Vi voksne. Barna har ikke tenkt tanken på at det er noe de har beslutningsmyndighet over, åpenbart.

Mine har definitivt tenkt tanken, men heldigvis har vi indoktrinert dem til å komme med forslag av typen «Når skal vi dra til Japan igjen? Kan vi ta toget dit?» Det er belønningen for å ha slept dem nådeløst rundt på alskens eventyr siden de ble født.

I fellesskap, men det er selvsagt vi voksne som bestemmer. De får komme med forslag, og ofte kommer vi med forslag som er innenfor budsjett og så får de uttale seg om hva de foretrekker av de tingene. Feriene blir uansett lagt på barnas premisser. Har barna det artig, så har vi det fint 🙂

Det er forresten litt feil å si at det er i felleskap. Som regel gjør jeg masse research, legger frem forslagene for Hiawata som blir gira på ett av dem også bearbeider vi Høvdingen sammen.

Jeg foreslo Mauritius for ungene. De vil sykle dressin. Så da blir det dressin. I Sverige.

Demokratisk avgjørelse, men jeg liker å tro at jeg har siste ordet.

Vi voksne bestemmer. Vi gjør ting som er kjekt for alle.

Toffskij skrev:

Mine har definitivt tenkt tanken, men heldigvis har vi indoktrinert dem til å komme med forslag av typen «Når skal vi dra til Japan igjen? Kan vi ta toget dit?» Det er belønningen for å ha slept dem nådeløst rundt på alskens eventyr siden de ble født.

Det har jo i grunnen vi også, men vår belønning ser ut til å være at de er hæppisnæppi med hva enn vi foreslår. Bortsett fra sommerskole.

Vi voksne bestemmer. Jeg er alltid litt vill og gal i hva jeg foreslår, også er mannen og ungene litt mer moderate. Ungene er egentlig ganske enkle å gjøre fornøyd, så det klarer vi.

Det varierer. Barna blir jo spurt, men får ikke nødvendigvis viljen sin. Mannen vil minst mulig; hytta og fisketurer. Han hater sol og bading, mens jeg elsker det. Har en unge som meg og en som ligner på faren. Har bare vært på charter med dem en gang, da satt far og sønn i leiligheten halve ferien, så det gidder vi ikke igjen. Hvert tredje år besøker vi broren min i san fransisco. Det vil alle, så det er greit. Nå er vi en uke i Barcelona. Guttungen som mer eller mindre bestemte det. Han ville på camp nou.

Egentlig burde jeg og yngste få dekket sol og badebehovet vårt og tatt en tur alene en uke, men jeg er litt for engstelig for å dra alene.

Hadde vært fint om vi hadde litt mer like preferanser.

Ungene våre har ikke noe de skulle sagt enn så lenge, dette bestemmer vi.

Men så bestemmer vi utfra hva de vil da, og hva vi tror de vil like (de var bra furtne når vi sa at det ikke ble hunderfossen i fjor, at vi heller tok dem til dyreparken, det ble "jaaaaavel da, om dere lover hunderfossen neste år!" Men de fant jo ut at dyreparken ikke var så dum.)

Vi voksne tar den endelige avgjørelsen. Barna får velge mellom alternativene vi legger frem. Meg og mannen er alltid på bølgelengde når det gjelder destinasjon, så det er ikke vanskelig å bli enige om hvor vi skal.
Bare det blir litt bading og shopping etter sportseffekter så har barna med også 🙂

Vi voksne bestemmer. Vi velger ting som vi mener kan funke for alle, dvs at ungene får bade, leke og fjase, og vi voksne får bade, sløve og fjase. (Med andre ord, alle seks har ganske sammenfallende interesser. )

Og så har jeg en greie med at det faktisk skal være tydelig at det er vi voksne som bestemmer hvor og hva vi skal på ferie, fordi det koster så mye penger. I år var vi to uker i og utenfor Barcelona, og jeg vil ikke at ungene skal sitte med en følelse av at "så sa vi at vi ville til Barcelona, og så dro vi til Barcelona" helt sånn supermagisk. Jeg vil at de skal skjønne at det ikke er gitt at man kan reise på til dels dyre ferier, og at det ligger voksne valg, prioriteringer og forsakelser bak det. (Jeg er muligens litt preget av en oppvekst ribbet for blant annet ferieturer, og er litt i overkant redd for å få unger som tar goder for gitt.)

Cuyahoga skrev:

Vi voksne bestemmer. Vi velger ting som vi mener kan funke for alle, dvs at ungene får bade, leke og fjase, og vi voksne får bade, sløve og fjase. (Med andre ord, alle seks har ganske sammenfallende interesser. )

Og så har jeg en greie med at det faktisk skal være tydelig at det er vi voksne som bestemmer hvor og hva vi skal på ferie, fordi det koster så mye penger. I år var vi to uker i og utenfor Barcelona, og jeg vil ikke at ungene skal sitte med en følelse av at "så sa vi at vi ville til Barcelona, og så dro vi til Barcelona" helt sånn supermagisk. Jeg vil at de skal skjønne at det ikke er gitt at man kan reise på til dels dyre ferier, og at det ligger voksne valg, prioriteringer og forsakelser bak det. (Jeg er muligens litt preget av en oppvekst ribbet for blant annet ferieturer, og er litt i overkant redd for å få unger som tar goder for gitt.)

Vi tre var "kun" i Danmark i år igjen, men eldste syntes nok det var litt vel kjedelig. Nettverket der var dårlig, og da mener jeg dårlig, så hun var uten internett tilgang en snau uke. FInt for henne tenker jeg! Men Danmark var nok i kjedeligste laget for henne i år selv om vi var i Djurs, spilte minigolf, hun fikk kikke i butikker. Hun droppet å bade i bassenget, gadd rett og slett ikke. Neste år må jeg nok rådføre meg litt mer før vi bestemmer hva vi skal. På hennes liste står Mallorca, USA eller London.

Nå skal vi ha to uker hjemme, få planer, men tror det blir greit for alle.

Enn så lenge har jeg kommet med forslag og så har mann sagt seg enig og ungene har blitt med. Stort sett har det vært veldig barnevennlige ferier som forskjellige parker og besøk til min slekt. Nå har ungene begynt å komme med ønsker, så da må de også med i vurderingen.

Barna har lov til å ønske seg, vi voksne avgjør.

Det har blitt endel kjøring på vår ferie i år. Vi visste jo det. Har kjørt til Berlin, så opp til nord i Tyskland og videre til Ebeltoft. Planen var å ta ferge Fredrikshavn-Gøteborg på hjemveien men så ble fergen innstilt pga kræsj sist helg og alle ferger var fulle eller helt ukurrant tid så vi kjørte hjem i går. Over 90 mil i bilen bare i går. Det gikk overraskende fint. Vi stoppet svært lite igrunnen og ingen klager. Gutta ser film bak, spiller på nettbrett og sover bittelitt. Hadde med kjølebag med vann, brus, noen brødskiver og kjeks. Stoppet på en McD.
Vi har tilsammen kjørt nesten 250 mil på ferien. Langt til oss å være--

På veien hjem i går så spurte vi om de hadde hatt en fin ferie og hva de ønsker neste år. Ingen av de kunne komme med noe skikkelig svar så de var enige om at de er fornøyd med ferien vi legger opp til. Og det er jo hyggelig å høre.