Tvinges ut av legeyrket?

Det har vært litt i media om dette i det siste og det er et ganske komplekst spørsmål. Det dreier som om fastleger som vil reservere seg mot å henvise kvinner til abort, skrive ut prevensjon og henvise lesbiske til kunstig berfruktning.

Er det uproblematisk at man som fastlege kan ta slike etiske reservasjoner?
Er det pasienten som bør ta belastningen og bytte fastlege? Eller bør legen ta belastningen og finne en annen stilling der legen slipper å gå på tvers av egene moralske verdier?

Jeg kjenner at jeg koker litt når jeg hører at det finnes leger der ute som mener det er helt på sin plass å avvise (eller sende videre til en annen lege) kvinner som ønsker abort, p-piller eller kunstig befruktning.
Hva blir det neste liksom

Jeg skjønner at det må være fryktelig vanskelig for en lege som mener (og det må da være fullt forståelig at noen faktisk kan mene det) at abort er drap, å faktisk bidra til at dette blir utført. Likevel, på samme måte som jeg mener at man kan la sin religiøse overbevisning ligge igjen hjemme i politiet (les hijab-debatten) mener jeg at legene må finne må finne seg en annen jobb dersom de ikke klarer akkurat denne biten. Så vidt jeg har skjønt, er det vel en god del legejobber der man slipper å havne opp i denne typen problemstillinger?

Hvis man av personlig overbevisning ikke kan/vil utføre deler av en jobb, så må man jo la være å påta seg denne jobben. De trenger jo ikke engang tvinges ut av legeyrket, det finnes helt sikkert mange stillinger for leger som aldri er involvert i abort eller prevensjon.

De burde finne seg en annen jobb enn fastlege dersom de ikke vil utføre nødvendige oppgaver som en fastlege skal gjøre. Det burde være mange alternativer, så det er ikke snakk om å tvinge noen ut av legeyrket.

Jeg syns man bør skaffe seg jobber som man faktisk kan utføre - og kan man ikke drive prevensjonsveiledning og henvise til abort f.eks. så kan man ikke være fastlege, mener jeg.

Jeg synes ikke de trenger å tvinges ut av legeyrket, men jeg synes de kan finne seg noe annet å gjøre enn å være fastlege for en haug med pasienter som stoler på at de får hjelp når de kommer til legen sin.

Det finnes vel flust av andre sider ved legeyrket de kan utføre uten å måtte ta stilling til dette vil jeg tro.

Som vanlig sier Hattifnatten det bra.

Jeg vil tro at man visse typer prevensjon kan havne inn under dette:

En resolusjon som Europarådet har vedtatt, og som Norge er forpliktet på, lyder: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, holdes ansvarlig eller diskrimineres på noen måte fordi man nekter å utføre, akseptere, hjelpe til med eller henvise til et abortinngrep (…) eller noen annen handling som vil medføre at et menneskefoster eller embryo dør, uansett hva som er årsaken.»

Jeg tenker at alder er ingen undskyldning. Premissene i arbeidslivet endres hele tiden, en kan ikke forvente å få beholde den stillingsinstruksen man fikk for 25 år siden, arbeidslivet ut.

Også tenker jeg litt på om denne reservesjonsretten blir utvidet?
Dyrleger som nekter å avlive dyr der det ikke er en medisinsk grunn til å avlive feks (disse finnes allerde), prester som nekter å vie fraskilte (disse finnes også) osv. At vi lager en aksept i samfunnet for å ta slike etiske forbehold og lager hinder i veien for mennesker i en vanskelig situasjon. Hvorfor skal man ha rett til å ta med seg sin personlige overbevisning inn i sitt yrkesliv?

Hva om jeg skulle nekte å undervise homofile, blir det ikke omtrent det samme?

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det kan sammenlignes med reservasjon mot å undervise i enkelte deler av læreplanen. Det kan være problematisk og jeg vet ikke om det finnes rett til dette her til lands.

Vi kan velge å bytte timer, slik at den som ev. har vansker med enkelte emner slipper å undervise i det.

Kreps-77 skrev:

Vi kan velge å bytte timer, slik at den som ev. har vansker med enkelte emner slipper å undervise i det.

Hvilke emner kan det være snakk om?

Det bør være elementæret for enhver hva det innebærer å være lege og har man store reservasjoner mot abort, henvisning til abort og utskriving av prevensjonsmidler så velger man ikke legeyrket eller unngår en posisjon som lege (gynekolog, fastlege e.l.) hvor man kan komme ut for situasjoner som går i mot ens overbevisning.
Jeg synes det er forskjell på å nekte å utføre selve aborten (altså å faktisk "ta et liv") og det å nekte å skrive under på henvisning til abort. Sistnevnte forstår jeg ikke hvorfor de får lov til. De må i stedet henvise til en annen lege som kan skrive under på henvisningen, og jeg ser rett og slett ikke forskjell mellom de to. Som sagt, jeg tenker at har man valgt et yrke må man gjøre det som er forventet og ikke la ens meninger som privatperson gå utover forpliktelsene man har som profesjonell.

Ine skrev:

Hvilke emner kan det være snakk om?

Jeg vet ikke.
Men det er muligheten vi har. Jeg har ikke opplevd at det har vært et stort problem der jeg jobber, men noen ganger har jeg tenkt at kanskje burde enkelte lærere bytte ved enkelte tema. Det gjelder spesielt seksualundervisning og RLE.
Jeg synes man skal være nøytral i RLE-undervisning, det klarer dessverre ikke alle.

Hattifnatten skrev:

En prest kan ikke unngå å ta med sin overbevisning inn i yrkeslivet.
Jeg tenker at det heller ikke i andre grupper alltid er vanntette skott mellom privat overbevisning og yrkesliv.
Det viktige er at arbeidsinstruks og yrkesetikk er grundig formulert slik at mennesker som går inn i yrket vet hva som forventes. Jeg ville for eksempel ikke klart å jobbe i Forsvaret av overbevisningsgrunner.

Men du sier at du ikke kunne jobbet i forsvaret, av overbevisnings grunner. Da ville det jo vært rart å søkt jobb i forsvaret.... Og enda rarere å krevd at forsvaret skulle endre seg så du kunne jobbe der..... Evt kreve å få jobbe der, men reservert deg mot alt som hadde med krig å gjøre.

Et tankeeksperiment; Hva om det ble tillatt med aktiv dødshjelp i Norge og det ble vedtatt at fastlegene pliktet å bidra til at pasienten fikk denne tjenesten. Det er ganske åpenbart for de fleste av oss at dette ville vært ganske etisk vanskelig å forholde seg til. Selv om de fleste har et helt annet syn på abort er det omtrent slik de som har reservert seg ser på det, og de har hatt en reservasjonsrett i mange år. Og det er ofte snakk om leger som er ganske langt oppe i årene.

Legeyrket medfører endel etiske vanskeligheter, og det er noen områder man kan reservere seg på. Det sier seg selv at arbeidsgiver ikke kan leve med at det er mange som reserverer seg mot noe man trenger å få utført, derfor må man si fra om denne typen reservasjoner når man søker jobb. Det kan da medføre at arbeidsgiver foretrekker en annen søker til jobben. Det synes jeg er helt greit.

Jeg synes disse allmennlegene som reserverer seg mot å henvise til abort strutser noe innmari. Jeg kan ikke hjelpe deg, men jeg kan hjelpe deg bort til en som kan hjelpe deg. Litt som at jeg skyter ikke selv, men jeg kan hjelpe deg å sikte. Jeg synes også at det er selvfølgelig at alle fastleger som ansettes bør kunne henvise til abort, hvis man ikke vil ta i vanskelige etiske saker, er ikke fastlege tingen tror jeg. Likevel er det endel som har reservasjonsrett og som har hatt det i kontrakten sin i mange år, og det fungerer stort sett greit fordi alle vet og de har organisert seg annerledes ved at vedkommende for eksempel kun har pasienter over 60 på lista si eller tilsvarende. Jeg synes kanskje dette er en slik sak der man ikke bør fjerne en slik reservasjonsrett over natten med et pennestrøk. Selv om dette for meg er uproblematisk kjenner jeg at jeg får litt vondt i magen ved tanke på at man kan bli lovpålagt å gjøre handlinger man synes er etisk feil og at dette kan bli endret over natten etter at man har jobbet i mange år. Nå vet jeg ikke hva det skulle vært akkurat i min jobb, men dog.

Jeg syns hensynet til pasienten må gå foran. Dermed bør en lege kunne søke fritak fra noen få og begrensede ting under forutsetning at han har n plan for de pasientene han ikke vil hjelpe.

Floksa skrev:

Men du sier at du ikke kunne jobbet i forsvaret, av overbevisnings grunner. Da ville det jo vært rart å søkt jobb i forsvaret.... Og enda rarere å krevd at forsvaret skulle endre seg så du kunne jobbe der..... Evt kreve å få jobbe der, men reservert deg mot alt som hadde med krig å gjøre.

Nei. Dette blir for fnattens del mer som om de hadde pålagt prester å bistå hvis pasienten ønsker psykisk og moralsk støtte ved selvmord. Eller noe ikke fullt så graverende, men dog. Altså noe nytt som det har vært greit å ikke utføre tidligere, og som berører liv og død og medfører et etisk dilemma. Saken for meg dreier seg mest om hvorvidt det plutselig kan lovpålegges nye og etisk vanskelige oppgaver i et yrke som i en årrekke har hatt reservasjonsrett. Jeg mener at man da bør begynne med de som går inn i yrket, og ikke de som har jobbet mange år med en slik reservasjonsrett.

Kreps-77 skrev:

Jeg vet ikke.
Men det er muligheten vi har. Jeg har ikke opplevd at det har vært et stort problem der jeg jobber, men noen ganger har jeg tenkt at kanskje burde enkelte lærere bytte ved enkelte tema. Det gjelder spesielt seksualundervisning og RLE.
Jeg synes man skal være nøytral i RLE-undervisning, det klarer dessverre ikke alle.

Evolusjon, kanskje..

Jeg trodde først det var snakk om å fjerne retten til å reservere seg mot å UTFØRE en abort. Eller kanskje det gjelder dette også? Jeg hadde nok, som lege, klart å henvise til en abort med tungt hjerte, men jeg hadde ikke klart å utføre en.